INNLEDNING

Endringer og omstillinger er en naturlig del av arbeidslivet og kan medføre både muligheter og begrensninger for den enkelte arbeidstaker. Erfaringsmessig vil arbeidsmiljøet bli negativt påvirket dersom endringene ikke håndteres på en tilfredsstillende måte.

Arbeidstilsynets rolle er viktig i en slik sammenheng. Deres krav er at endringer og omstillinger vurderes i forhold til konsekvenser for de ansattes arbeidsmiljø. Derfor er det nødvendig å utarbeide et aktivt verktøy for å få oversikt over og kunne håndtere endringer på en måte som ikke medfører helseskadelige belastninger på arbeidstakerne.

KONSEKVENSER AV OMSTILLINGER

Ved alle virksomheter hvor det planlegges større omstillinger skal det vurderes mulige negative konsekvenser av omstillingene. En slik konsekvensvurdering skal gjennomføres før omstillingen iverksettes. Det skal på bakgrunn av kartleggingen iverksettes nødvendige tiltak for å hindre helseskader.

OPPFØLGING AV ENKELTPERSONER

Ved alle virksomheter som omstilles skal det være rutiner som sikrer at enkeltpersoner blir tatt vare på før, under og etter omstillingen. Det skal spesielt fremgå hvordan ansatte med redusert arbeidsevne skal ivaretas.

Den mellommenneskelige siden ved omorganiseringer og endringer skal vektlegges sterkt blant lederne. Dersom lederne ikke tar dette på alvor, sier erfaring at muligheten kan bli stor for tillitsbrudd. Det tar lang tid å skape tillit mellom mennesker, mens mangel på tillit kan oppstå på et øyeblikk. Derfor er informasjon, kommunikasjon og grundig motivering for eventuelle endringer nødvendig.

LEDELSEN

Ledelsen på alle nivå har en særlig rolle i å skape en god organisasjons - og endringskultur i samarbeid med de ansatte.

MÅTEN ENDRINGER OG OMSTILLINGER GJENNOMFØRES PÅ

Måten endringer og omorganiseringer gjennomføres på har stor betydning for om de skal lykkes. God og grundig gjennomføring er viktig for å hindre/redusere eventuelle problemers omfang og konsekvenser

METODE FOR RISIKOVURDERING

Metoden for risikovurdering som kan benyttes i skjemaet "Metode for risikovurdering" der følgende spørsmål klargjøres i forhold til endringer og omstillinger er:

1. Hva kan gå galt? (Hva kan skje og hva er sannsynligheten?)

2. Hvor store/vesentlige er problemene? (Hva er konsekvensene?)

3. Hva kan vi gjøre for å hindre/redusere problemet. (Redusere risikoen)

4. Hva gjør vi dersom noe likevel går galt (Redusere konsekvensene)

ANSVARSFORHOLD VED RISIKOVURDERING

Ledelsen har det overordnede ansvaret for HMS - arbeidet

Leder for enhetene har et særlig ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av risikovurdering.

Verneombudet, tillitsvalgte, AMU og representanter for de som omfattes av mulige risikoforhold deltar.

Leder for enhetene beskriver eventuelle tiltak i en tiltaksplan og har ansvar for oppfølging.

Kartlegging og risikovurdering (vedlegg)