HMS-håndbok

Dato: 01.12.05  

Godkjent av: Eirin Fjeld Melund, fung.direktør

Sikkerhetsinstruks for elektrolaboratoriene

Alle studenter ved  høgskolens elektrotekniske studieretninger plikter å være kjent med sikkerhetstiltak og generelle regler for bruk av elektrolaboratoriene. Før det gis adgang til laboratoriene må hver student skrive under på at han/hun har lest denne instruksen.

VARSLING OG TILTAK VED BRANN

Følgende skal gjøres dersom det oppstår brann

(Se for øvrig branninstruks for HiN):

-         Utløs lokal brannalarm ved hjelp av oppsatte brannvarslere

-         Steng eventuelle åpne gasskraner

-         Varsle sentralbordet ved HiN (telefonnummer 9),

eventuelt Brannvesenet (nødnummer (0)-110)

-         Lukk vinduer og dører

-         Sett vakter utenfor bygningen som kan veilede brannbiler

(dersom Brannvesenet er varslet)

-         Begynn slukking hvis det er mulig

-         Benytt ikke heisen under rømming

VARSLING AV PERSONSKADE

Ved alvorlig skade på person skal det straks tilkalles lege, eventuelt ambulanse.

Husk også å varsle sentralbordet ved HiN (telefonnummer 9) !

Viktige telefonnummer:

Øyeblikkelig hjelp:      (0) - 113   (medisinsk nødtelefon / ambulanse)

ORDENSREGLER

Alle studenter må følge visse ordensregler i laboratoriene av hensyn til såvel personsikkerhet som vern av utstyr, trivsel og effektiv undervisning.

Generelt gjelder:

1.     Møt opp til fastsatt tid og følg de instrukser du får fra lærer og laboratorieingeniør. (Ved begynnelsen av et forsøk, hvor flere

studenter deltar, gis det ofte en viktig fellesinformasjon. Dersom du kommer for sent kan du gå glipp av denne informasjonen.)

2.     Yttertøy tas ikke med inn i laboratoriet, men henges på stativ ute pågangen.

3.     Ha kun det utstyret som er nødvendig for øvelsen på bordet. Vesker og lignende plasseres på anviste steder eller på gulvet.

4.     Plasser utstyret til øvelsen mest mulig oversiktlig og systematisk på bordet.

5.     Spising og drikking er ikke tillatt i laboratoriene.

6.     Lag ikke unødvendig støy som kan forstyrre medstudenter, lærer og laboratoriepersonale.

7.     Rydd opp på bordet etter endt forsøk. Alle ledninger som er hentet

i stativene henges tilbake. Utstyr som er satt frem må ikke fjernes

fra bordet uten tillatelse fra laboratoriepersonalet.

8.     Meld fra til laboratoriepersonalet om feil eller mangler som oppdages ved det utstyr som er satt frem.

FOREBYGGENDE TILTAK

Sikkerheten i laboratoriene forutsetter våkenhet og kunnskap om potensielle farer. Hver student som bruker laboratoriene er medansvarlig for at ulykker og alvorlige uhell unngås, og bør merke seg følgende forebyggende tiltak:

1.     Gjør deg kjent med hvor du kan bryte strømmen på det enkelte arbeidsbord, og hvor strømmen kan brytes for alle bordene (rød knapp ved døren).

2.     Spør alltid lærer/laboratorieingeniør når du er usikker på hvordan

     utstyret skal brukes.

3.     Vær sikker på at strømmen er utkoblet når du kobler eller fjerner

elektriske kretser du arbeider med.

4.     Ha strømmen utkoblet og instrumentene avslått når du ikke utfører

målinger. Ha instrumentene på riktig målenivå og enhet.

5.     Unngå berøring av spenningsførende deler med spenning over 50 V.

(Ved spenning under 50 volt er berøring normalt ufarlig, men du kan få ubehagelige støt).

6.     Unngå berøring av kondensatorer som har vært spenningssatt og som ikke er utladet. (Utladning gjennom kroppen kan gi farlige støt.)

7.     Bruk aldri loddebolt uten stativ og la ikke en loddebolt stå på når du forlater den.

8.     Unngå berøring av roterende deler av en maskin. Vær spesielt påpasselig i nærheten av roterende maskiner dersom du har langt hår, åpen jakke eller lignende.

FAREMOMENTER VED ELEKTRISK STRØM

Elektrisk strøm gjennom kroppen kan være farlig. Det norske Produkt- og Elektrisitetstilsynet har derfor fått myndighet til å utarbeide og håndheve strenge forskrifter for elektrisk utstyr og elektriske anlegg. Sikkerhetskravene i disse forskriftene har sin selvfølgelige plass i undervisningen og må etterleves så langt det er mulig i laboratoriene.

Virkningen på mennesker av likestrøm og vanlig 50 Hz vekselstrøm gjennom kroppen er omtrent lik. (Egentlig er 15-100 Hz vekselstrøm farligst). Generelt er virkningen avhengig av strømstyrke og varighet.

Strømmer på 0,5 til ca. 10 mA vil merkes som vibrasjon i huden eller smerte, men er normalt ufarlige.

Strømmer på ca. 10 til 20 mA er meget smertefulle og kan medføre lammelse av muskler.

Strømmer på ca. 15 til 40 mA kan medføre lammelse av muskler og

pustevansker. (Sannsynligheten for pustevansker er avhengig av varighet og om strømmen passerer brystet).

Vekselstrømmer over 30 til 40 mA, og likestrømmer over ca. 100 mA, kan i tillegg til lammelse av muskler medføre  pustevansker og hjerteflimmer dersom de går gjennom brystet. (Sannsynlighet øker med strømstyrke og varighet og er noe forskjellig fra person til person). Det er i tillegg fare for forbrenninger og ettervirkninger.

Generelt er en strøm gjennom kroppen gitt av spenningen og resistansen gjennom kroppen. Resistansen gjennom kroppen består som regel i hovedsak av overgangsresistans i hudoverflaten og er mye mindre ved våt hud enn ved tørr hud. Ved våt hud kan resistansen fra hand til hand komme ned i ca. 2000 ohm. Det betyr at en spenning på 50 V kan gi en strøm på opptil 25 mA.

Elektriske kortslutninger kan forårsake brann, varmestråling, trykkbølger, sterkt lys (fra lysbue), metallsprut og giftige gasser. Elektrisk strøm kan da være farlig for mennesker som er i nærheten, selv om de ikke utsettes for strømgjennomgang. Det er særlig risiko for brannskader, blending og sjokk.

FØRSTEHJELP VED PERSONSKADE GRUNNET ELEKTRISK STRØM GJENNOM KROPPEN

Dersom en person er blitt utsatt for strøm gjennom kroppen slik at han/hun er lammet eller bevisstløs, er det viktig at det blir handlet raskt. Legg merke til punktene nedenfor.

Det første en må gjøre er å koble ut spenningen/ frigjøre skadet person fra spenningsførende deler. Er hurtig utkobling av spenningen umulig, bør den som er skadet trekkes bort fra spenningsførende deler ved hjelp av isolerende hjelpemidler, eller ved å dra i vedkommendes klær.

Undersøk om skadet person puster og har puls. Hvis ikke må det straks utføres kunstig åndedrett og eventuelt hjertekompresjon. (Se vedlegg om "munn til munn metoden"). Ring ambulanse (nødnummer (0)-113) og meld fra til sentralbordet ved HiN.

Dersom puls og pust ikke er tilbake etter noen minutter med  "munn til munn metoden" og eventuell hjertekompresjon, bør den som er skadet straks transporteres til sykehus. Hjertekompresjon og kunstig åndedrett må fortsette under transporten.

Dersom puls og pust er tilbake etter noen minutter med hjertekompresjon og "munn til munn metoden", bør den som er skadet likevel bringes til lege. (Det kan være fare for ettervirkninger).

BRUK AV HØYSPENNINGSLABORATORIET

I høyspenningslaboratoriet ved HiN, rom C3160, kan det opptre spenninger på opptil 100000 V. Det er derfor nødvendig med spesielle sikkerhetsrutiner som kontrolleres av leder for elkraftlaboratoriet. Legg merke til følgende:

Alle forsøk som studentene skal gjennomføre i dette laboratoriet skal kontrolleres av leder for elkraftlaboratoriet/faglærer/laboratorieingeniør.

Det skal alltid være minst 2 personer tilstede under forsøkene.

Det skal ikke være personer inne i rom C3160 når anlegget er spenningssatt. De som utfører og kontrollerer forsøkene skal være i kontrollrommet, rom C3161.

Anlegget skal være spenningsløst og jordet etter hvert forsøk.

ARBEID UTENOM ORDINÆR ARBEIDSTID

Laboratorieøvelsene skal fortrinnsvis gjennomføres i de fastsatte timene i ordinær arbeidstid. Dersom det er behov for å arbeide utenom ordinær arbeidstid, spesielt i forbindelse med prosjekt- og hovedoppgaver, skal det søkes om tillatelse hos de ansvarlige laboratorieingeniører.

Det er ikke tillatt å arbeide alene i elektrolaboratoriene etter kl. 16:00.