NR. FOTLANDSFOSSEN 1 Kor e hammaren Edvart ? 2 Syng kun i din ungdoms vår 2 Gryta hennar mor 2 På Billy Bryants Kafe 2 POPURRI VALSER 2 Møllerens Iren 2 AMANDA FRA HAUGESUND 2 NR. FOTLANDSFOSSEN Der Fotlandsfossen bruser, i den stille natt, Og månen står og lyser, mellom berg og dal Og fossekallen synger sin egen melodi. Der Fotlandsfossen bruser, Sin egen melodi. Ved fossen står står en mølle, men den er stille nå Den tiden er forsvunnet, det er jo bare så Men med dens mange minner, det dukker ofte fre Men elven den skal leve og fossen likeså, Og nå når våren kommmer er den lik som nå. Når solen den seg senker i havet langt der vest, Der Fotlandsfossen bruser, den spiller opp til fest. Kor e hammaren Edvart ? Kor e hammaren Edvard? Du treng han vel no når døra skal spikrast igjen For i utbygda Edvard skal ingen mann bo du skal reise til byen min venn. Og sjarken din Edvard ka gjer du med han no når garna for godt heng på hjell. Ta mesanen punn armen, sett sjarken på land, for kvar fiskar er tid å ta kveld. Og det nyharva stykket bak fjøset ein stad det får småbjørka få att til års. For det veit du då Edvard, du skal herifrå du skal aldri meir stampe til gårds. Du skal aldri meir drage eit nattstie bruk hive uer og torsk kvar for seg. og det hjalp ikkje Edvard, å lengte seg sjuk industrihallen ventar på deg. Industrihallen ventar, bruk hammaren godt og få sjarken i støa fortøyd De du pusla med Edvard det vart altfor smått økonoman' er dårlig fornøyd. Dei har avgjort du Edvard, innpå eit kontor at den bygdda du bor i skal bort men det kunne du vanskelig vete i fjor då var val-friar-løftet for stort. Og den fjøsen du bygde på lovnad om veg, han får du la stå der han står og den jorda du pløydde som stort gledde deg ho blir liggande usådd i år. Sei til kjerringa Edvard når alt er gjort klårt Ta fram såkornet, bak oss eit brød vi skal feire vår avskjed, om enn det er sårt. i fabrikkhallen trengst ikkje frø! Syng kun i din ungdoms vår Syng kun i din ungdoms vår i din lyse sommer Sangens væld fra hjertet går Og til hjertet kommer Engang dine ungdoms kvad Vil når høsten kommmer glad Tone dig i møte Håret gråner, sangens elv Flyder mer stille Rinder før du ved det selv Ut i mindets kilde Sødt er da hvert ungdoms kvad Som en røst vemodig glad i de tause lunde Gryta hennar mor BLANT LJOSE BARNEMINNE ER GRYTA HENNAR MOR, HO STÅR PÅ GAMLE TOMTER DER VILLE BLOMAR GROR HO ER NOK SLITT AV SLEIVA, AV RUST OG TIDAS TANN MEN INGEN KAN FORTELJA SOM GAMLE GRYTA KAN GRYTA HENNAR MOR BLANT LJOSE BARNEMINNE ER GRYTA HENNAR MOR NO ER DET LENGE SIDAN, OG MANGE ÅR HAR GÅTT FAR OG MOR ER BORTE, SI KVILA HAR DE FÅTT MEN ENDÅ KAN EG HØYRA STÅKET KRING VÅRT BORD DÅ ALLE SKULLE METTAST AV GRYTA HENNAR MOR REFR. GRYTA HENNAR...OSV OG GRYTA KAN FORTEJA OM GODE, SNILLE FAR SOM GJENNOM TUNGE TIDER SI BØR TIL GRYTA BAR I SLIT FOR MANGE UNGAR, I SOLSKIN, SOM I FROST OM DEN SOM SIGNAR MATEN, SJØL FATTIGMANNENS KOST REFR. GRYTA HENNAR ...OSV EG HØYRER FUGLEN SYNGJA, SOM DENGONG VI VAR SMÅ OG HIMLEN ER DEN SAME, EVIG UNG OG BLÅ MEN BLANT DEI SÅRE MINNE, DER ER EI GLEDE STOR FOR GUD HAR PLANTA BLOMAR KRING GRYTA HENNAR MOR REFR. GRYTA HENNAR ..OSV På Billy Bryants Kafe Hun var ung og glad engang, hun var hans, hun smilte og hun sang. Å, men livet er hårdt og lykken ble kort, men hun husker hva som hendte den gang Klokken ni på Billy Bryants kafe, sa han at han måtte reise av sted Da lovet han sin venn, Jeg skal komme igjen om et år, på samme tid og samme sted Året gikk, men ingen kom, men hun oppga ikke håpet om å få møte ham der, hun har ham så kjær, uten ham er hennes verden så tom Klokken ni på Billy Bryants Kafe møter hun bestandig opp for å se om han vil holde sitt ord, i sitt hjerte hun tror, bare hun er trofast, vil det engang skje Hun er grå og gammel nå, men hver aften ser man henne gå bort til Bryants kafe og inn for å se efter han, den ene hun tenker på Klokken ni på Billy Bryants Kafe sa han at han måtte reise avsted Da lovet han sin venn Jeg skal komme igjen om et år, på samme tid og samme sted POPURRI VALSER Nei, ingen ga meg en sådan stund, Som Amanda fra Haugesund Og ingen har slik en deilig munn, Den var som en rosenlund Jeg har hatt i mine arme, Forskjellige deilige varme Men ingen var dog sågod og rund, Som Amanda ifra Haugesund. En sjømann elsker havets våg, ja, vågornas brus. Når stormen skakar mast og tåg, Hør stormarnas sus! /: Farvel, farvel, fortjusande mø, vi kommer vel snart igjen. Kom i kostervals, legg din runde arm om min hals, Jeg deg føre vil, hele livet frem om du vil Kostervalsen går, envals som aldri forgår Ja, du er min, og jeg er din, Aller kjæresten min. Småbølger kruser viken, natten beruser piken Trekkspillet låter fra båtene, Allting forhekses av låtene, Øynene stråler og kinnen, Blusser så varmt i mot vinden Aldri forglemmer jeg låtene der ut på Måkeskjær Det blir atter sol og sommer, Det blir liv i dal og fjell Lille venn du vet jeg kommer Opp til seteren i kveld Når en sang du for meg synger, Med din stemme øm og varm, Og småfugl i trærne gynger, Skal du hvile i min arm Men se, der danser bestefar Se for en stil han har Han kan nok kunsten bestefar Fra sine unge dar Han fører sin dame så yndig og lett Nesten kokett, blir aldri trett Sønnen i huset han danser nok godt Og pappa ganske flott Men se, der danser bestefar, Se for en stil han har Møllerens Iren Den ene kom om høsten, løvet gylnet på hver gren Den andre kom om vint'ren, muntert traskende i sne'n Skjønt begge hadde avtjent samme året i arme'n så ble de bitre fiender om møllerens Irene Men pikehjertene, nei, dem skal man slett ikke tro, de banker stundom for en, men like ofte for to Og sier en pike ja til en kavaler, går hennes tanker nok ofte til flere For å få slutt på striden så sa mølleren til dem: «Den som gir tusen daler, får min datter og mitt hjem» Og frierne de dro i verden ut på raske ben i håpet om å tjene nok til møllerens Irene Men pikehjertene, nei, dem skal man slett ikke tro, de banker stundom for en, men like ofte for to Og sier en pike ja til en kavaler går hennes tanker nok ofte til flere Da fire år var gått, så man en dag et ynk'lig syn da kom de begge traskende fra hver sin kant mot by'n Og begge halte opp av lommen tusen daler, men en rikmann hadde forlengst fått møllerens Irene For pikehjerter er ingenting og feste seg ved, de banker stundom for en og to, men også for tre Og frierne svor på, slikt lar ingen seg by, nå er de trofaste venner på ny AMANDA FRA HAUGESUND Når siste jeg var hjemme i byen, på dans I turnhallens, lille sal Stod lykken meg bi, og jeg fikk en kjangs, På henne, mitt livs ideal Hun var som en brigg, stolt å frodig Jeg var ganske skjelven og snodig, Men jeg kom da frem og fikk følge hjem, Å i porten, der fikk jeg en klem Refr.: Nei ingen gav meg en sådan stund som Amanda i fra Haugesund å ingen har slik en deilig munn, den er som en rosen lund jeg har hatt i mine arme forskjellige barme men, ingen var dog så god å rund som Amanda, i fra Haugesund Å nå har hun ordnet, med fut og med prest Blev lei av sitt sølibat, Når jeg kommer hjem, ja da blir det fest, På Eriksens pensjonat Men, sjøen, den må jeg begave, Og begynne, på land krabbe livet Jeg har fått, lugar, oppi Jupaskar Å en kvist, etter en som var rar Refr Nei ingen ga meg en…..osv