| Game of Life |
| Hvordan blir vår verden slik som den er? Hvordan får katten sine striper? Hvordan får fisken sine fargemønster? Hvordan vet våre kropper hvordan de skal utvikle seg? |
| Se deg rundt i naturen: så mange komplekse strukturer. Idag tror vi at strukturene er "kodert" i form av noen enkle regler. Game of Life er så spennende fordi det gir eksempler på strukturer som kan danne seg spontant, bare basert på noen enkle regler. Det er dermed et modellsystem for biologisk vekst og utvikling. Det gir innsyn i samspillet mellom orden og kaos: Modellen kan produsere begge deler, akkurat som naturen. |
| Det forbausende og fascinerende er at noen veldig enkle regler kan skape en veldig komplisert verden. Den verden kan bli etterhvert stabil (man ender opp med noen kolonier som ikke dør men heller ikke utvikler seg videre). Eller alt sammen kan utdø. Eller man ender opp med en verden som er i konstant forandring. |
| Modellen er deterministisk (utgangen avhenger bare av startkonfigurasjonen), men det er umulig å forutse utgangen. |
| Game of Life ble oppfunnet i 1970 av mathematikeren John Conway, og er kanskje det oftest programmerte datamodell. |
| Klart at man kan spille utallige varianter av Game of Life: Reglene kan forandres, eller man kan spille det i høyere dimensjoner. |
| Game of Life er et eksempel av en cellullar automaton. Dette er datamodeller som er basert på celle-struktur: hver celle forandrer seg utelukkende under påvirking av sine nabo-celler. Slike modeller er veldig populære blant forskere, fordi de kan kjøres parallelt på store datamaskiner med hundrevis av prosessorer. |
| Det finnes massevis med informasjon om forskjellige aspekter av "Game of Life" på internettet. Noen har omtrent viet sitt liv til utforskningen av denne modellen. |