|

Når vi skal skrive
en melodi, må vi i tillegg til noteverdiene, også vise tonehøgden.
Til det bruker vi et linjesystem med 5 linjer og 4 mellomrom.
 |
En bruker og områdene
over og under linjesystemene til å plassere noter.
Mer om dette seinere - eller her. |
Figur Linjesystemet
Notenavnene bygger på alfabetet. En trenger bare å bruke de 7
første bokstavene i alfabetet A - G.
I engelskspråklige land bruker en
rekka a-b-c-d-e-f-g, mens en i Tyskland og de nordiske landene
har byttet b
ut med h. Tonerekka blir da slik : a-h-c-d-e-f-g.
Når en skal plassere
notene i linjesystemet, må en sette inn en nøkkel i begynnelsen av
hvert system.
Den mest brukte nøkkelen heter G-nøkkel. G-nøkkelen er en stilisert
utgave av bokstaven G.
 Figur G-nøkkel |
Nøkkelen slynger seg omkring den andre
notelinja. Tonene som ligger på denne linja får navnet
G. |
Stamtonerekka
består av de 7 ulike tonenavnene i notesystemet og begynner på C. For
å få en fullstendig skala med 8 toner, må vi avslutte med samme
tonenavnet som vi begynner med. Stamtonerekka blir da:
c d e f g a h c.
Når G er plassert på 2. linje, blir de andre notene plassert på
mellomrom og linjer slik at vi "fyller ut" stamtonerekka.
 |
Siden vi ikke har har ei fast linje til den
første c-en i stamtonerekka, må vi lage ei kort linje for å
få plassert den. Slike linjer kaller vi hjelpelinjer |
Dersom vi trenger å
notere toner som ligger utenfor det faste linjesystemet, bruker vi
altså hjelpelinjer. Under ser du at vi trenger hjelpelinjer
når vi utvider stamtonerekka nedover og opp.
Rekkefølgen på notenavnene er
hele tiden basert på stamtonerekka.
En må bruke fortegn ( # og b),
for å notere toner som ligger mellom stamtonene.
Du
finner forklaring på dette her.
Utvidet stamtonerekke
F-nøkkelen brukes til å notere dype/mørke toner. Instrumenter som
blir noert i F-nøkkel er : kontrabass, ,cello, tuba, trombone og
venstrehånden i piano/orgel og herrestemmer i balndet kor.
 |
F-nøkkelen slynger seg rundt 4. notelinje
og
angir plasseringen av nota f. |
Eksempelet under viser notasjon av
begynnelsen på sangen Nisser og dverger dersom den skulle
synges av herrestemmer. I G-nøkkelsystemet blir det svært mange
hjelpelinjer.
Notasjonen i F-nøkkelsystemet
er lettere å lese -
når en kjenner F-nøkkelsystemet.
I noteeksempelet under er stamtonerekka utvidet ytterligere
og både G- og F-nøkkelsystemene er tatt med.
For å kunne betegne ei
note eksakt, deler en inn tonerekka i oktaver som får ulik
betegnelse.
Sanger som er notert i sangbøker ligger vanligvis i området fra
g
i lille oktav til f i tostrøken oktav ( f2).
Legg merke til at tonen c1 noteres på hjelpelinje i begge
system.
Tonen e2 ligger på 1. linje i G-nøkkelsystemet og på 2. hjelpelinje i
F-nøkkelsystemet.
Tonen a ligger på 5. linje i F-nøkkelsystemet og på 2.hjelpelinje -
under systemet -i
G-nøkkelsystemet.
|
Det eksisterer en del regler for hvordan notene
skal skrives. Halsene skal plasseres korrekt i forhold til
notehodene, og halser kan og plasseres opp/ned etter bestemte
regler. Hvis du vil se på noen viktige regler for notasjon, kan
du bruke lenka under ( Notasjon - regler) for å bli kjent med
disse. |
|