HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND

SAMLA PLAN FOR

FØRSKULELÆRARUTDANNING

Stord 2004 – 2007

Gjeld frå 01.08.04

Innhald side

1. LÆRARUTDANNINGANE VED HSH………………………………………. 3

2. GENERELL DEL……………………………………………………………….

2.1 Innleiing 4

2.2 Oppbygging og organisering 5

2.3 Arbeidsformer og vurdering 7

3. Å VERE SKIKKA SOM FØRSKULELÆRAR 9

4. PLANAR

4.1 Plan for praksisopplæring 10

4.2 Fagplan for pedagogikk 11

4.3 Fagplan for fagleg-pedagogisk studium i estetiske fag 15

4.4 Fagplan for fagleg-pedagogisk studium i norsk 24

4.5 Fagplan for fagleg-pedagogisk studium i utefag 26

4.6 Fagplan for fagleg-pedagogisk studium i matematikk 31

4.7 Fagplan for fagleg-pedagogisk studium i samfunnsfag 33

4.8 Fagplan for fagleg-pedagogisk studium i KRL

1. LÆRARUTDANNINGANE VED HSH

Visjonen

Strategiplanen for 2004 – 2012 presenterar følgjande visjon for HSH:

HSH skal tilby gode og varierte utdanningsprogram med høg kvalitet,

og produsera og formidla kunnskap som gjev verdfulle og nyskapande

bidrag til samfunnsutviklinga i Noreg. Høgskulen skal både vera ein

viktig høgskule for regionen og ein høgskule som satsar sterkt på

internasjonalisering.

Verdigrunnlaget

Den same strategiplanen seier følgjande om verdigrunnlaget for høgskulen:

Verksemda for HSH skal vera forankra i humanistiske ideal med fokus

på menneskeverd, likeverd og medverknad. HSH skal vera både

studentane og dei tilsette sin høgskule. Begge desse gruppene skal vera

sentrale deltakarar og medkaparar i organisering, innhald og struktur i

all verksemd ved HSH

Denne visjonen og dette verdigrunnlaget skal sjølvsagt også gjennomsyra lærarutdanningane ved HSH. Skal me makta det, må me alle bidra med kreativitet, innsatsvilje, samarbeidsvilje og humør. Me skal inspirera kvarandre, og vera gode førebilete i møte med barn og unge. Praksisskulane vert ein særs viktig samarbeidspartnar, og saman med studentar og fagtilsette har dei vore med på å forma planane for lærarutdanninga ved HSH som alle byggjer på rammeplanane fastsett 03.04.03 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Toralf Tveit

studieansvarleg for lærarutdanningane

2 GENERELL DEL

2.1. INNLEIING

Fagplan for førskulelærarutdanninga ved Høgskolen Stord/Haugesund byggjer på Rammeplan for Førskolelærarutdanningen. Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Rammeplanen er felles for all norsk førskulelærarutdanning, og gir utdanningane eit felles mål og grunnlag. Studentane må gjere seg kjende med det faglege grunnlaget for utdanninga ved å lese Rammeplan for Førskolelærerutdanningen.

Fagplanen er eit forpliktande dokument mellom høgskulen og studenten. Fagplanen er ei konkretisering av rammeplanen, og gir informasjon om studiet generelt og om innhald og arbeidsmåtar i praksisopplæringa, i enkeltfag og fagområde og for tverrfaglege emne.

For kvart studieår vert det i tillegg utarbeidd eigne årsplanar som synleggjer tverrfaglege emne og prosjekt og praksisplassering. Årsplanen vert utarbeidd i samarbeid mellom faglærarar, øvingslærarar og studentar.

Førskulelærarutdanninga er ei heilskapleg profesjonsutdanning. Utdanninga kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage og det første året i grunnskulen.

Å vere førskulelærar/pedagogisk leiar er ein ansvarsfull, mangfaldig og krevjande jobb.

Den viktigaste kompetansen er å kunne leggje til rette for og lede pedagogisk arbeid med små barn. Samstundes skal førskulelæraren vere ein god leiar og samarbeidspartnar for kollegaer, føresette og fagpersonar rundt barnet.

Førskulelærarstudiet byggjer på erfarings- og teoribasert kunnskap, og skal samstundes vere yrkesretta og praksisnært. Arbeidsmåtar som ligg til grunn for arbeid i barnehage og første året i grunnskulen byggjer på ei temabasert, fleirfagleg- og tverrfagleg kunnskapsforståing. Leik, praktisk arbeid og spontan verksemd har stor plass. Desse arbeidsmåtar vil og gjenspeilast i utdanninga. Rammeplan for barnehagen er utgangspunkt for barnehagen si verksemd, og er av den grunn eit sentralt dokument i utdanninga.

Studiet består av ei rekkje fag, som saman med praksisopplæringa, skal danne ei heilskapleg utdanning. Dette skal gi studentane kunnskap om og innsikt i barns utvikling og livsvilkår i eit tett samarbeid/samgang mellom teori/fag og praksis. Dette skal bidra til å utvikle studenten sin faglege-, didaktiske-, sosiale-, endrings- og utviklings- og yrkesetiske kompetanse (UFD 2003:5ff).

Studentmedverknad

Høgskulen forventar at studentane tek ansvar for eiga læring, at dei er aktive i undervisnings- og læringssituasjonar og at dei er engasjerte i debatten om og utviklinga av den gode barnehage.

Det er avgjerande for utvikling av ei heilskapleg og god profesjonsutdanning at studentane, saman med fagpersonalet og praksislærarar, er aktive medskaparar i utviklinga av studiet. Dette skjer gjennom engasjement i klassemøte og ved fag- og studieevalueringar. Studentrepresentantar er i tillegg viktige medspelarar i dei samarbeidsfora som til ei kvar tid utviklar og vurderer innhald, arbeidsmåtar og progresjon i studiet. Det gjeld fagteam på kvart årssteg og dei arbeidsgrupper som planlegg dei ulike periodane.

Vi oppfordrar og studentane til å engasjere seg i dei ulike studentorganisasjonar, råd- og utval ved høgskulen, for på den måten å vere med på å påverke sin eigen og medstudentar sin studiesituasjon.

Bruk av IKT

HSH legg stor vekt på utprøvande bruk av IKT i studiet. IKT vert brukt både som hjelpemiddel og læringsarena, og ein føreset at alle studentar har tilgang til PC med tilkopling til internett.

HSH bruker ClassFronter (CF) som informasjonskanal og kommunikasjonsverktøy, og praksisbarnehagane, faglærarar og studentar er tilkopla dette. Alle partar kan leggje ut og hente informasjon og fagstoff. CF er på denne måten svært viktig i kommunikasjonen mellom høgskule, student og praksisfelt. Sidan CF er vår digitale arena, føreset lærarutdanningane at studenten dagleg orienterer seg her.

Studentane skal og gjere seg erfaringar med barnehagen sin bruk av IKT, både i pedagogisk arbeid med barn og som eit administrativt verktøy.

2.2 OPPBYGGING OG ORGANISERING

Førskulelærarutdanninga er ei 3- årig profesjonsutdanning på 180 studiepoeng, der godkjent utdanning gir Bachelorgrad. Utdanninga er organisert som eit heiltidsstudium. Utdanninga har ein obligatorisk del på 150 studiepoeng som består av pedagogikk (45 studiepoeng) og fagleg-pedagogiske studier med stor fagbreidde (105 studiepoeng). I tillegg skal dei og velja ei fordjupningseining på 30 studiepoeng i eit fag eller fagområde som har relevans for arbeidet i barnehagen. Denne kan vere ei påbygging av eit eller fleire av dei obligatoriske fag i utdanninga. Fordjupningseininga ligg i tredje studieår. Fagtilbodet i fordjupningseininga kan variere frå år til år, og vert bestemt i løpet av andre studieår. Studentane har ikkje krav på å få tilbod om den fordjupningseininga dei har som fyrste prioritet. Studiemodellen for førskulelærarutdanninga ved HSH er ein fagorganisert breiddemodell, men med stor grad av fleirfaglege- og tverrfaglege tema- og prosjekt i kvart studieår.

Studiemodell gjeldande frå hausten-04

(Tala i parantes er studiepoeng)

3. studieår	Pedagogikk (10)	KRL (10)	Samfunnsfag (10)	Fordjupning (30)
	PRAKSIS: 4 veker i barnehage, 2 veker fordjupningspraksis
2. studieår	Pedagogikk (20)	Utefag (30) (naturfag med miljølære 15, fysisk fostring 15)		Matematikk (10)
	PRAKSIS: 6 veker i barnehage, 2 veker i 1. klasse
1. studieår	Pedagogikk (15)	Estetiske fag (30) (drama 10, musikk 10, forming 10)		Norsk (15)
	PRAKSIS: 6 veker i barnehage

På tvers av fag/fagområde/tema

Studiet si faglege breidde, kombinert med ein klar profesjonsretta profil, stiller store krav til integrering av dei ulike faglege perspektiv. Gjennom organisering i fleirfaglege og tverrfaglege tema kvart studieår, vil vi styrke førskulelærarutdanninga sitt heilskaplege preg.

Døme på tema første studieår:

• Inntrykk og uttrykk
• Barnehagen som arena for kunstformidling og kunstoppleving
• Dokketeater
• Kultursti

Døme på tema andre studieår:

• Kvalitetsutvikling i barnehagen gjennom FoU
• Barn i naturen - leik, undring, oppleving og læring
• Ein barnehage for alle barn og deira føresette
• Overgangen barnehage – første klasse i grunnskulen

Døme på tema tredje studieår:

• Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet, inkludert samiske spørsmål
• Profesjonalitet i førskolelæraryrket - leiing og samarbeid
• Fordjupningseiningane

Dei ulike tema i kvart studieår kan variere frå år til år ut frå dei ulike aktørane, barnehage, studentar og faglærarar, sine prioriteringar. Drøftingar i fagteama er sentrale for desse prioriteringane.

I tillegg vert det tatt opp ulike tema på seminardagar. Dette vil gå fram av års- og semesterplanar.

Døme på tema:

· Trafikkopplæring

· Mobbing

· Barn i krise (overgrep, omsorgssvikt, sorg, krigstraume og liknande)

· Barn og data

· Førstehjelp for dei som har omsorg for barn

Basisgrupper/kontaktlærar

Studentane er organiserte i basisgrupper i kvar klasse. Basisgruppa kan vere sett saman av 3-5 studentar. Det blir timeplanfesta tid til arbeid i basisgruppa og ulike andre grupper. Basisgruppa er sentral i mykje av arbeidet med fag og praksis.

Praksisrettleiar/pedagogikklærar er høgskulens kontaktlærar og har ansvar for oppfølging av studentane. Kontaktlærar skal ha minst eit obligatorisk møte med basisgruppa i kvart semester.

Praksisopplæringa

Praksis skal vere ein integrert del av alle fag. Praksisopplæringa har eit omfang på 20 arbeidsveker med rettleia praksis. Praksis er i hovudsak lagt til barnehage. To veker praksis skal vera i første klasse i grunnskulen og to veker er knytt til praksis i fordjupningseiningane. All praksis med førebuing og etterarbeid er obligatorisk. Sjå elles plan for praksis (s 6).

Fritak og innpassing av fag

Studentane må følgje den til ei kvar tid gjeldande fagplan for førskulelærarutdanninga ved HSH. Innpassing av fag frå andre studiestader blir vurdert i kvart einskild tilfelle, og blir behandla etter gjeldande retningsliner for studiet. Studentar som får overflytting frå andre høgskular, og der høgskulen har ein studiemodell som skiljer seg mykje frå studiemodellen ved HSH, kan i nokre høve måtte bruke eit år ekstra på førskulelærarutdanninga for å ta fag dei manglar.

Studentar som ynskjer å innpasse studium tatt i utlandet som ein del av førskulelærarutdanninga, vil bli vurdert i kvart einskild tilfelle, ut frå dei krav som er sett i rammeplanar, fagplanar og gjeldande sentrale retningsliner.

Tiltak for minoritetsspråklege studentar

I kap. 1.4 i Rammeplanen står det: Lærerutdanningen bør på sin side rekruttere og inkludere stadig flere minoritetsspråklige studenter og ta vare på kompetansen disse studentene kan tilføre barnehagen og skolen.

Høgskolen prøver å leggje studiet til rette for minoritetsspråklege studentar i den grad dei har behov for forsterka opplæring når det gjeld munnleg og skriftleg kommunikasjon og fag. Dette blir vurdert for kvar einskild student, og tiltak sett inn der det er behov for ekstra støtte og hjelp for at studenten kan få fullføre utdanninga.

Ein kan gi fritak for eksamen i ei av målformene i norsk for minoritetsspråklege studentar i samsvar med § 7 i Forskrift til Rammeplan for førskolelærerutdanningen.

Internasjonalisering

HSH legg vekt på at studentane skal få eit internasjonalt og fleirkulturelt perspektiv på utdanninga og førskulelærarens arbeidsområde, og studentutveksling har vore ei prioritert oppgåve ved utdanninga i mange år.

Det er mogleg for alle studentar i førskulelærarutdanninga som ønskjer det å ta ein del av utdanninga i utlandet. HSH har utvekslingsavtalar innan førskulelærarutdanninga med mange høgskular og universitet i Norden, resten av Europa, samt Australia og USA. Det vanlegaste er eit 3 månaders opphald ved ein utdanningsinstitusjon i utlandet i tredje studieår, men vi vil og leggje til rette for at studentar kan ta ein praksisperiode, fordjupningseininga eller eitt semester i eit anna land. Desse avtalane inneber og at vår høgskule tek i mot førskulestudentar frå andre land.

2.3 ARBEIDSFORMER OG VURDERING

Arbeidsformer

I eit fulltidsstudium reknar ein studentane sin arbeidsinnsats tilsvarande det som er vanleg i arbeidslivet (37, 5 t/v). Berre ein del av desse timane er timeplanfesta. Studentane har ansvar for eiga læring. Det vil seie at den einskilde student alt frå studiestart har eit stort ansvar for å planleggje studiearbeidet sitt for å få eit effektivt og målretta studium. Alle studentar skal fylle ut ein individuell utdanningsplan ved starten av studiet. Denne planen er forpliktande for student og høgskule, og vil bli evaluert undervegs i studiet.

Ein viktig del av det å ta ansvar for eiga læring handlar og om medansvar for læringsmiljøet som heilskap. Ein forventar at studenten er aktiv i og tilgjengeleg for samarbeid med medstudentar.

Mangfaldet skal prega arbeidsformene i førskulelærarutdanninga. Læring skjer når studenten er aktiv i høve til det ho eller han studerar. Gjennom heile studiet må studentar, faglærarar og praksislærarar søke å skape ein samanheng mellom teoretisk kunnskap, praksis og didaktisk og etisk refleksjon.

Arbeidsformene vil mellom anna vere:

• Sjølvstudium
• Gruppearbeid
• Prosjektarbeid
• Problembasert læring (PBL)
• Førelesningar
• Seminar
• Kommunikasjon, publisering og deling av fagstoff via IKT og andre media
• Instruksjon og verkstadarbeid
• Framføring
• Ekskursjonar og feltarbeid
• Fagdagar i barnehagar
• Leik
• Øvingar

Rettleiing og vurdering

Vurdering og rettleiing er ein naturleg og integrert del av utdanninga og eit hjelpemiddel til innsikt i eiga evne til forståing, meistring, samhandling og formidling. Dessutan gir det informasjon om det arbeidet som vert gjort, om prosessen som styrer arbeidet og om dei resultata som vert oppnådde. Vurderingsgrunnlaget skal vere så allsidig som mogleg. Det skal vere samsvar mellom mål, innhald, arbeidsmåtar og vurderingsformer i studiet og i dei ulike fag eller fagkombinasjonar. Ein konsekvens av kvalitetsreforma i høgre utdanning og vektlegginga av studentaktive læringsformer ved HSH er meir bruk av vurdering undervegs i studiet og færre store avsluttande eksamenar. Dette har medført større vekt på rettleiing og vurdering av studentar i samband med mappeoppgåver og ulike prosjekt, og tilsvarande mindre tid til den reine lærarstyrte undervisning/førelesning. Vurdering undervegs kan vere både formell og uformell.

For å kunne få avsluttande vurdering i eit fag eller ein fagkombinasjon må alle obligatoriske arbeidskrav vere innfridde og godkjente. Arbeidskrav er ein del av den uformelle vurderinga og kan definerast som oppgåver/arbeid som skal utførast innan gitte rammer til gitte tider.

Den formelle vurderinga byggjer på dei ulike komponentane som er med i vurderingsordninga i det einskilde fag eller fagkombinasjon. For å få avsluttande vurdering, må studenten ha fått bestått karakter på alle komponentane. Karaktersystemet som vert nytta, er ein gradert skala med karakterane A, B, C, D og E for bestått (A beste karakter), og karakteren F for ikkje bestått. I praksis vert karakterane Godkjent/Ikkje godkjent nytta, og desse karakterane kan og nyttast i enkelte oppgåver og arbeid.

Fagplanen for dei ulike fag og fagkombinasjonar viser kva for vurderingsformer som vert nytta.

I faget norsk skal studentane prøvast i begge målformer. Prosedyrar og retningslinjer for avsluttande vurdering vert gitt av studieansvarleg og studieadministrasjon.

Ein viser elles til Forskrift om eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund. Studenten er sjølv ansvarleg for å gjere seg kjend med lov og forskrifter som gjeld eksamen.

Studiedeltaking og obligatorisk deltaking

Ein forventar at studentane møter opp til all tilrettelagt undervisning og er tilgjengelege for medstudentar i samband med gruppearbeid også utanom den timeplanlagde studietida. Basisgruppearbeid og deler av anna gruppearbeid kan vere obligatorisk.

Førskolelæraryrket er ikkje noko ein berre kan lesa seg til. Det er heilt nødvendig at kvar enkelt student aktivt tar del i drøftingar i m.a. basisgruppa og i klassen. Det er obligatorisk deltaking i undervisninga i dei deler av studiet der studenten ikkje kan, eller vanskeleg kan tileigne seg stoffet på eigahand. Det gjeld og i emne der kompetansen ikkje kan prøvast i ei avsluttande vurdering. Dette vil og gjelde obligatoriske ekskursjonar og studieturar i ulike fag. Kva for deler av studiet som krev obligatorisk deltaking vil gå fram av årsplanar, semesterplanar og planar for dei ulike tverrfaglege tema og prosjekt.

All praksisopplæring, med førebuing og etterarbeid, er obligatorisk.

Ved krav om obligatorisk deltaking i fagundervisninga må studenten vere til stades i minimum 80% av dei obligatoriske komponentane i faget. Det vert til vanleg ikkje gitt dispensasjonar frå dette kravet.

Studentar som har for stort fråvær, vil ikkje få avsluttande vurdering i faget eller fagkombinasjonen før ein kan dokumentera at ein har tileigna seg fagstoffet.

Studieprogresjon

Ved starten av studiet set kvar student opp sin individuelle utdanningsplan. For dei fleste studentar samsvarar denne utdanningsplanen med studiemodellen for førskulelærarutdanninga. Den individuelle utdanningsplanen er grunnlag for oppfølging og rettleiing av den einskilde student.

• Ein student må ha fått karakteren Godkjent i praksisopplæringa første studieår for å fortsette i andre studieår, og karakteren Godkjentt i praksisopplæringa andre studieår for å fortsette i tredje studieår.
• Dersom studenten får karakteren Ikkje godkjent i praksisopplæringa eit år, må studenten vente til neste studieår før han/ho kan ta praksis opp att.
• Det er ikkje mogeleg å ta ein praksisperiode om att meir enn ein gong. Med karakteren Ikkje godkjentt for 2. gong i ein praksisperiode kan ikkje studenten få avsluttande vitnemål frå førskulelærarutdanninga (Jfr. Forskrift til Rammeplan for førskolelærerutdanning.)
• For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanninga, er det eit krav at studenten har bestått alle fag og fagkombinasjonar i første studieår for å få starte opp i haustsemesteret i tredje studieår.

3. Å VERE SKIKKA SOM FØRSKULELÆRAR

Skikkethetsvurdering i lærarutdanningane

.

Fastsett av Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet 16.august 1999 med heimel i lov av 12.mai nr.22 om universitet og høgskular § 54c nr.7

Lærarutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærarstudentane er skikka for læraryrket. Dette er ei heilskapleg vurdering av studenten som omfattar både faglege, pedagogiske og personlege føresetnader og vil går føre seg gjennom heile studiet.

Øvingslærarar og faglærarar har alle ansvar for så tidleg som råd i studiet å melde eventuell tvil om studenten er skikka. Studentar og andre tilsette kan og levera tvilsmeldingar. Slike tvilsmeldingar skal gå via institusjonsansvarleg ved HSH.

Studentane vil tidleg i studiet få nærare informasjon om skikkethetsvurdering.

Kontaktperson: Marta Sinnerud (institusjonsansvarleg).

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19990816-0946.html

4. PLANAR

4.1. PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA

Førskulelæraryrket er eit praktisk yrke, og praksis har derfor ein sentral plass i studiet.

Praksisopplæringa bygger på måla for utdanninga som heilskap. Den skal samstundes være romsleg slik at dei tre partane i utdanninga: studentar, praksisbarnehagane og faglæraren kan være medskapande i forhold til innhald, organisering og arbeidsformer i praksisopplæringa. Det vil da medføre at deler av praksisopplæringa og praksisplanane vil være under kontinuerlig revidering og endring. Praksisnett[1] er ein nettstad som fungerar som ein konkretisering og utdjupning av planen for praksisopplæringa og er eit forpliktande arbeidsreiskap for dei ulike partane i utdanninga.

Organisering av praksis

1. studieår:

1. periode: 6 vekers praksis i barnehage fordelt over studiet i ulike periodar

2. studieår:

2. periode: 6 vekers praksis i barnehage fordelt over studiet i ulike periodar

3. periode: 2 veker i 1. klasse i grunnskule

3. studieår:

4. periode: 4 vekers praksis i barnehage

5. periode: 2 vekers praksis knytt til fordjupningseininga

Praksisopplæringa skal være rettleia og gi rom for og bygge på studentens erfaring, undring og refleksjon. Ved slutten av kvar praksisperiode skal studenten ha ein avsluttande vurdering. Praksis, med førebuing og etterarbeid, er obligatorisk. Karakteren som vert nytta er Godkjent/Ikkje godkjent.

Praksis er sentral i forhold til utvikling av studentens kompetanse og skal gi studenten høve til å få:

• innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovudvekt på barns leik og læring
• trening i samhandling med barn enkeltvis og i grupper og få innsikt i barnehagen og

grunnskolen som viktige læringsarenaer

• leiarerfaring gjennom samarbeid med og leiing av personalgrupper, innsikt i

styrarens oppgåver og i samarbeidet med foreldre/føresette og andre samarbeidspartnarar

• innsikt i fleirkulturelle utfordringar i forhold til barn og familiar.
• innsikt i korleis barnehagen kan førebygge problem og gi hjelp til barn med

særskilte behov

• analysere praksiserfaringar i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens

prioriteringar og satsingar

• utvide refleksjonsgrunnlaget frå personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap

og historiske, kulturelle og politiske fenomen knytt til barnehagen som

samfunnsinstitusjon

• møter praksisfeltet som arena for utforsking og refleksjon over eige studiearbeid og for innhenting av kunnskap (UFD 2003:14f)
• få høve til å utøve og utprøve fag og fagområde

Kilder

UFD (2003): Rammeplan for førskolelærerutdanning. 2003-04-03.

UFD (2003): Forskrift til rammeplan for førskolelærerutdanning. 2003-04-03 nr. 540. Internett: http://www.lovdata.no/for/sf/uf/xf-20030403-0540.html

4.2 FAGPLAN I PEDAGOGIKK (45 STUDIEPOENG)

Formål og eigenart

Fagplan i pedagogikk byggjer på Rammeplan for Førskolelærarutdanning 2003.

Målområde

Arbeidet med målområda skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaringar, fagleg utvikling og didaktisk og verdibasert refleksjon.

Utdjuping av målområde: Se Rammeplan for Førskolelærarutdanninga (ibid.)

Fagleg innhold

Val og prioritering av ulike tema og delområde vil gå føre seg i eit samarbeid mellom studentar, praksislærarar og faglærarar. Ulike tema skal gi eit grunnlag for utvikling av studenten sine evner innan dei ulike kompetanseområda gjennom ein progresjon over 3 år.

Spesifisering av målområda 1. studieår

Fagleg kompetanse:

• Begynnande forståing for pedagogikkfaget, ulike pedagogiske retningar og barnehagen si historie.
• Begynnande innsikt i barnehagen som samfunnsinstitusjon og kulturinstitusjon
• Begynnande innsikt i og forståing for psykologiske og pedagogiske forhold som gjeld små barn enkeltvis og i grupper.
• Begynnande innsikt og forståing for små barns utvikling og læring i leik og sosialt samspel.
• Begynnande innsikt i og forståing for relasjonar mellom barn og relasjonar mellom barn og vaksne.

Didaktisk kompetanse:

• Begynnande evne til å kartlegge, planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere pedagogisk arbeid basert på berande prinsipp i rammeplanen for barnehagen.
• Begynnande evne til å planlegge, reflektere over og grunngi eiget og andre sitt pedagogiske arbeid i lys av forsking og teori om barns væremåte, med vekt på leik, omsorg og læring i ein sosial kontekst
• Ha begynnande kjennskap til ulike didaktiske verktøy for å kunne planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere verksemda i barnehagen
• Begynnande evne til ein observerande væremåte som grunnlag for refleksjon

Sosial kompetanse:

• Ha eit begynnande fagleg og personleg fundament som gjer studenten i stand til å forstå si eiga rolle i eit arbeidsfellesskap kjenneteikna av forpliktande relasjonar.

Endrings- og utviklingskompetanse:

• Begynnande forståing for korleis ein kan utvikle barnehagen til eit kvalitativt godt tilbod for alle barn og foreldre/føresette.

Yrkesetisk kompetanse:

• Begynnande refleksjon over eigen framtidig leiarrolle og korleis eigne handlingar kan påverke barnas utvikling, livskvalitet og trivsel. 

Spesifisering av målområda 2. studieår

Fagleg kompetanse:

• Vise evne til å reflektere over psykologiske og pedagogiske forhold som gjelder små barn enkeltvis og i grupper, relasjonar mellom barn og relasjonar mellom barn og vaksne og nyttiggjere seg dette i FoU arbeidet
• Ha kunnskap om førskulebarn med behov for særskilt hjelp og støtte og om deira familie, og vise innsikt i og forståing for barnehagen som ein del av det offentlege støtteapparatet
• Ha kunnskap om barn i ulike kriser og kunne bidra til å utvikle barnehagen som arena for førebygging og profesjonell hjelp.

Didaktisk kompetanse:

• Vise evne til å kartlegge, planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere pedagogisk arbeid.
• Vise evne til å planlegge, reflektere over og grunngi eiget og andres pedagogiske arbeid i lys av teoribasert og erfaringsbasert kunnskap om barns veremåte, med vekt på leik, omsorg og læring.
• Vise innsikt i ulike didaktiske verktøy for å kunne planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere verksemda i barnehagen og det første året i grunnskolen
• Vise forståing for å kunne legge til rette for ein inkluderande barnehage for alle barn, kartlegge og sette i verk tiltak for barn med behov for særskilt hjelp og støtte. Vise innsikt i korleis ein kan utvikle barnehagen som arena for førebyggande tiltak.
• Vise innsikt i og forståing for kjønnsrolleproblematikk og kjenne metodar for å fremme likestilling og likeverd mellom kjønna

Sosial kompetanse:

· Vise evne til nært samarbeid med foreldre/føresette og andre samarbeidsparta

· Vise eit fagleg og personleg fundament som gjør studenten i stand til å forstå sin eigen rolle i eit arbeidsfellesskap kjenneteikna av forpliktande relasjonar

Endrings- og utviklingskompetanse:

• Være fortrolige med kjenneteikna ved barnehagen som organisasjon og korleis personalet kan utvikle kompetanse for endring. Dette skal synliggjerast gjennom FoU arbeidet.
• Vise eit faglig grunnlag for å lede ulike typar organisasjons- og utviklingsarbeid i barnehagen og kunne gjøre seg nytte av varierte metodar og reiskap i slikt arbeid
• Vise evne og vilje til å utvikle barnehagen til et kvalitativt godt tilbod for alle barn og foreldre/føresette, et tilbod tilpasset lokale og kulturelle forhold og behov.

Yrkesetisk kompetanse:

• Vise forståing for og forplikte seg på de konsekvensane som mandatet og verdigrunnlaget for barnehagen har for yrkesrolla
• Vise evne og vilje til å reflektere over eigen framtidig leiarrolle og korleis eigne handlingar kan påverke barna sin utvikling, livskvalitet og trivsel.

Spesifisering av målområda 3. studieår

Fagleg kompetanse:

· Ha kunnskap om leiing, rettleiing og samhandling og kunne anvende dette. Kunne anvende teoretisk og praktisk innsikt i kommunikasjon med ulike samarbeidspartar.

· Ha kunnskap om førskolelæraren og barnehagen si rolle i et fleirkulturelt og internasjonalt perspektiv.

Didaktisk kompetanse:

· Være i stand til å ha ansvar for å kartlegge, planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere pedagogisk arbeid.

· Kunne planlegge, reflektere over og grunngi eiget og andre sitt pedagogiske arbeid i lys av erfaringsbasert- og teoribasert kunnskap og verdibasert/etisk refleksjon.

Sosial kompetanse:

• Vise evne til nært samarbeid med foreldre/føresette og andre samarbeidsparta.
• Ha eit fagleg og personleg fundament som gjer studenten i stand til å forstå si eiga rolle i eit arbeidsfellesskap. Kunne bruke pedagogisk rettleiing i si faglege leiing av personalet i barnehagen.
• Kunne reflektere over grunnleggande spørsmål som gjelder kulturelt mangfald, og kunne arbeide pedagogisk med barn i samarbeid med foreldre/føresette som har ulik kulturell og sosial bakgrunn.

Endrings- og utviklingskompetanse:

• Ha innsikt i korleis utvikle barnehagen som organisasjon og korleis personalet kan utvikle kompetanse for endring.
• Ha et faglig grunnlag for å lede ulike typar organisasjons- og utviklingsarbeid i barnehagen og kunne gjøre seg nytte av varierte metodar og reiskap i slikt arbeid.
• Kunne utvikle barnehagen til et kvalitativt godt tilbod for alle barn og foreldre/føresette.

Yrkesetisk kompetanse:

• Kunne reflektere over eigen framtidig leiarrolle og korleis eigne handlingar kan påverke barnas utvikling, livskvalitet og trivsel.
• Ha utviklet ein yrkesidentitet og yrkesmedvit som er prega av audmjuke og autoritet, og som kviler på mangfaldet av historiske, samfunnsmessige og kulturelle verdiar.
• Kunne opptre som barna sitt talerøyr og handle til beste for barn i nært samarbeid med foreldre/føresette.
• Kunne vurdere behovet for å innhente ekstern fagkompetanse og respektere informasjonsplikta og taushetsplikta.

Organisering og arbeidsformer

Studentane har ansvar for å skaffe seg kompetanse innan alle målområde sjølv om alt ikke blir dekka i undervisninga. Problembasert læring og studentaktive undervisningsformer blir nytta i fagleg og tverrfagleg samanheng.

Organisering

I undervisninga blir det lagt vekt på ein god læringsdialog gjennom variert bruk av storgruppe, klasse og basisgrupper. Fagleg rettleiing og personlig oppfølging føregår også individuelt og i mindre grupper. Organisering av ulike fora med studentar, faglærarar og praksislærarar skal nyttast for å tydeliggjøre samanheng og utvikle dei ulike læringsarenaene.

Arbeidsformer

Forteljingar, erfaringar og problemstillingar frå praksisfeltet er grunnleggande utgangspunkt for fagstudiet i pedagogikk. Gjennom ulike arbeidsformer skal studenten utvikle sin erfaringsbaserte- og teoribaserte kunnskap og verdibaserte/etiske refleksjon innan dei ulike kompetanseområda. Arbeidsformene skal gi studenten høve til å øve opp og utvikle evne til å være aktivt kunnskapssøkande og kritisk granskande til ulike kilde.

Gjennom studiet øves studentens evne til positiv kritisk tenking og refleksjon i høve barnehagens mål og innhald og sjølve yrkesprofesjonen. Undervisninga skal gi øving i munnleg-, skriftleg-, visuell framstilling og IKT.

Vurdering

STUDIEKRAV/GRUNNLAG FOR Å GÅ OPP TIL EKSAMEN

 Studenten må ha gjennomført all obligatorisk undervisning og oppgåver. Alle oppgåvene må være levert innan fastsette fristar som er presiserte i semesterplan/periodeplan. Arbeida i arbeidsmappa må tilfredsstille dei formelle og faglege krav til innlevering.

Praksis, med førebuing og etterarbeid, er obligatorisk.

Praksis kvart studieår skal vere godkjent for å få formell vurdering og kunne fortsette i studiet neste studieår.

UFORMELL VURDERING

Arbeidsmapper

Studentens individuelle arbeid og gruppearbeid skal samlast i ei elektronisk arbeidsmappe. Kva for oppgåver som skal leggjast i arbeidsmappa skal gå fram av semesterplanen. Utforming og utval av oppgåver skal skje i eit samarbeid mellom studentar og lærarar. Arbeida skal inkludere eigenvurdering i praksis og vise studentens utvikling og refleksjon. Oppgåvene skal danne grunnlag for rettleiing og vurdering individuelt og i gruppe, saman med medstudentar og lærarar.

FORMELL VURDERING

Vurdering 1. studieår (15 studiepoeng)

Fem dagars individuell skriftleg heimeeksamen i slutten av første studieår der studenten skal vidareutvikle eit eller fleire tema frå arbeidsmappa.

Vurdering 2. studieår (20 studiepoeng)

a) Rapport frå Forskings- og Utviklingsarbeid (FoU) i gruppe. Arbeidet skal foregå gjennom deler av andre studieår.

Tel 50 % av karakteren.

b) Ei individuell mappeoppgåve

Tel 50 % av karakteren.

Vurdering 3. studieår (10 studiepoeng)

Individuell munnleg eksamen

Studentane skal dokumentere kunnskap om tema som viser kompetanse innan ulike målområde gjennom 3 år.

ENDELEG KARAKTER

Det blir gitt tre separate karakterar på vitnemålet, ein karakter for kvart studieår.

4.3 FAGPLAN I ESTETISKE FAG (30 STUDIEPOENG)

Det fagleg-pedagogiske studiet i estetiske fag i første studieår består av dei 3 faga forming (10 sp), drama (10 sp) og musikk 10 (10 sp). Først kjem fagplanen for kvart av desse tre faga, og så den felles vurderingsordninga for estetiske fag.

Fagplan i forming (10 sp)

Føremål og eigenart

Viser til Rammeplan for Førskolelærerutdanning s. 23.

Målområde

Arbeidet med målområda skal sikra samanheng og variasjon mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, eige arbeid, faglege oppgåver og didaktisk refleksjon.

Fagleg kunnskap

Studenten skal

• ha kunnskapar om og dugleik i å bruka form og farge medvite som verkemiddel i ulike visuelle og taktile uttrykk i bilete, skulptur og bruksform, som t.d. sakleg, fabulerande, ekspressivt, dekorativt og funksjonelt
• ha kunnskapar om og dugleik i å bruka materiale, reiskapar og teknikkar sentrale for arbeid i barnehage/småskole, t.d. teikning, maling, leire, faste og fleksible materiale - konstruera og modellera

• ha kunnskapar om barn sitt formspråk to- og tredimensjonalt og kunna kjenna att utviklinga, analysera og vurdera

• ha kjennskap til kunst- og formkultur frå ulike kulturar som inspirasjon til eige skapande arbeid og til barns skapande arbeid

• ha innsikt i og kunnskapar om den estetiske og pedagogiske betydning av barnehagen sin fysiske omgivnad og kunna utforma eit estetisk og inspirerande miljø som ramme rundt barn sitt kvardagsliv

Pedagogisk arbeid med barn

Studenten skal

• kunna ta utgongspunkt i barn sine interesser og uttrykk og imøtekoma og utvikla barn si undring og utforsking av fysiske omgivnader inne og ute gjennom skapande arbeid med to- og tredimensjonal form
• vera i stand til å planleggja, gjennomføra, vurdera og dokumentera skapande prosessar med barn på ulike alderstrinn og med ulike føresetnader, og ivareta progresjon i barna sine formingsuttrykk og formingsaktivitetar
• kunna analysera, vurdera og bruka ulike kunst- og formuttykk, gjerne frå lokalmiljøet, i kunstformidlingsopplegg med barn
• ha innsikt og dugleik i korleis skapande verksemd føregår, og kunna formidla og bruka denne kunnskapen i arbeidet med å utvikla barn si skapande verksemd i ulike materiale

Samhandling og refleksjon

Studenten skal

• visa evne til å dokumentera skapande prosessar med barn på ulike alderstrinn med ulik kulturbakgrunn og med ulike føresetnader gjennom t.d. presentasjonar, rapportar og utstillingar
• kunna analysera, kritisk vurdera og reflektera over barnehagen sine fysiske inne- og uteområde i forhold til eit godt verkstadmiljø for formingsaktivitetar, og kunna bruka denne innsikten i rettleiing av personalet i barnehagen
• kunna delta i tverrfagleg og fleirfagleg opplæring i det første året i grunnskolen, på grunnlag av faget sin eigenart

Organisering og arbeidsformer

Praktisk skapande arbeid med to- og tredimensjonal form har størst vekt i studiet. Studentane skal skaffa seg nye kunnskapar og erfaringar med form og farge, materiale, reiskapar og teknikkar og kunna bruka desse i eit personleg skapande uttrykk, noko som er tidkrevjande. Mykje av arbeidet er individuelt. Men også tverrfaglege tematiske problemstillingar er vanlege med vekt på prosjekt- og gruppearbeid.

Undervisninga kan ha ulike former og vil veksla mellom praktisk skapande arbeid, instruksjonar og demonstrasjonar, førelesingar, samtale, rettleiingar individuelt/gruppe, prosjekt- og gruppearbeid, utstillingar/ presentasjonar. Delar av lærestoffet er teoretisk og må tileignast gjennom litteraturstudium.

Studentar som er borte frå formingstimar, har sjølv ansvar for å orientera seg om og utføra dei oppgåvene som klassen har arbeidd med.

Det er ein føresetnad at studentane deltek aktivt i og tek ansvar for orden og vedlikehald av verkstadar/fagrom og skulen sitt materiell.

I arbeidet med barn i barnehage skal studentane øva opp evna til å imøtekoma barn sine idear og uttrykksbehov i forming. Dei skal prøva ut faglege/tverrfaglege opplegg i forming for å skaffa seg erfaringar og kunnskapar om korleis gi barn med ulike føresetnader estetiske inntrykk og opplevingar, og korleis leggja til rette for bearbeiding og skapande uttrykk to- og tredimensjonalt.

Vurdering

Gjennom studieåret får studenten rettleiing og uformell vurdering frå faglærar og medstudentar på utvalde tverrfaglege tema/prosjektarbeid i dei estetiske faga. (Viser til felles vurderingsordning for dei estetiske faga: drama, musikk, forming).

I tillegg skal kvar student levere ei individuell presentasjonsmappe i forming som blir formelt vurdert med karakter. Den inngår i den felles vurderingsordninga i estetiske fag. Mappa omfattar både praktisk skapande arbeid utførte i formingsstudiet og ei idividuell heimeoppgåve med munnleg framleggjing av formingsteori.

Dei praktisk arbeida i presentasjonsmappa skal ha ein viss breidde med døme på to- og tredimensjonal form i ulike materiale og teknikkar. Kva arbeid som skal inngå i mappa, vert fastsett av faglærar og studentar i samarbeid. I tilknytning til desse formingsarbeida utarbeider studenten eit skriftleg oversyn med ein kort presentasjon og eiga vurdering av dei utvalde formingsarbeida.

Vurderingskriterium for individuell presentasjonsmappe i forming:

• Idé og skapande uttrykk to- og tre-dimensjonalt
• Bruk av estetiske verkemiddel
• Praktisk og teknisk dugleik i bruk av materiale og reiskapar
• Innsikt i barns formspråk og fagdidaktikk
• Refleksjon og vurderingsevne

Litteratur

Vedlegg til fagplanen.

Fagplan i drama(10 sp)

Føremål og eigenart

Viser til Rammeplan for Førskolelærerutdanning s. 22.

Målområde

Arbeidet med målområda skal sikra eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid, faglege oppgåver og didaktisk refleksjon.

Fagleg kunnskap Studenten skal

· ha kjennskap til og meistra ulike dramatiske uttrykksformer der fiksjons- og figurbygging, improvisasjon, kropps- og stemmeuttrykk står sentralt

· saman med andre kunna utvikla eigne teaterframsyningar der tekstskaping, oppbygging av figur, fabel, rom, tid og medvitne val om dramatiske verkemiddel vil inngå.

· kunna sjå forholdet mellom drama og teater og kunna setja teater for og med barn inn i ein større dramapedagogisk samanheng; kjenna fagets eigenart og dei mest aktuelle dramatradisjonane

· ha grunnleggande kunnskap om korleis sentrale og viktige tema for barn kan nyttast i dramapedagogisk arbeid, korleis gripa fatt i deira interesser og deira røyndom for å utnytta dette i pedagogisk samanheng

· ha kjennskap til barns dramatiske leik og kunna identifisera dei ulike sidene ved slik leik slik at ein kan bruka element av dette i det dramapedagogiske arbeidet

Pedagogisk arbeid med barn

Studenten skal

· kunna bruka kropp og stemme ekspressivt i dramafaglege aktivitetar og kunna leia dramapedagogisk arbeid i barnehagen, med andre ord kunna planleggja, gjennomføra og evaluera dramapedagogisk arbeid for barn med utgangspunkt i varierte dramakonvensjonar og uttrykksformer.

· tilpassa det dramapedagogiske arbeidet til barns kultur, språk og andre føresetnader

· kunna ta i bruk leik og improvisasjon som element i drama- og teaterproduksjon saman med barn

Samhandling og refleksjon

Studenten skal

· kunna vurdera og analysera teaterframsyningar retta mot barn, både eigne produksjonar og profesjonelt barneteater

· visa forståing for kor viktig teater og dramatisk spel er for utviklinga av fleirkulturelt fellesskap, inkluderande haldningar og evne til å ta ulike perspektiv, gjennom møte med kulturuttrykk frå andre kulturar og til dømes dramaforløp

· kunna reflektera over faget sin plass i tverrfaglege tema og arbeidsområde i studiet og kunna planleggja, gjennomføra og evaluera med utgangspunkt i den estetiske dimensjonen

· kunna reflektera over faget sin plass i barnehagen, med vekt på tilpassa og heilskapleg opplæring, og nært samarbeid med foreldre/føresette

Organisering og arbeidsformer

Det er fleire overordna prinsipp som har innverknad på val av organisering og arbeidsformer i dramastudiet. Eit prinsipp som gjeld heile HSH, er vektlegginga av studentaktive læringsformer og bruk av IKT. Eit overordna prinsipp i rammeplanen for drama er vektlegginga av praktisk kunstnarleg arbeid i kombinasjon med fagleg medvit og refleksjon.

Mangfald og studentaktive læringsformer vil såleis prega arbeids- og undervisningsformene i dramafaget.

Undervisninga i drama kan ha ulike former og vil veksla mellom praktisk skapande arbeid på golvet, førelesingar, samtale/diskusjon, rettleiing, prosjekt- og gruppearbeid og presentasjonar. Storparten av timane vert i samla klasse eller seminargruppe. Rettleiing og personleg oppfølging knytt til teaterprosjekt, praksis og oppgåveskriving vert gitt individuelt eller i mindre grupper. Delar av lærestoffet er teoretisk og må tileignast gjennom litteraturstudium.

Praktisk kunstnarleg arbeid med dramatiske uttrykksformer har ein sentral plass. Eksperimentering med drama- og teaterkonvensjonar er utgangspunkt for meir tradisjonelle undervisningsformer som førelesing og diskusjon. Alt etter fagemne vil det variera kva for arbeidsformer som vert vektlagt.

Problembasert læring og prosjektarbeid vil vera naturlege arbeidsmåtar, spesielt når me arbeider tverrfagleg.

I arbeid med barn i barnehagen skal studentane øva seg på å komma barna sine idear og uttrykksbehov i møte. Dei skal kunna kjenna att barnas spontane dramatiske leik og arbeida medvite med korleis denne kan stimulerast vidare. Dei skal prøva ut einfaglege opplegg i drama og tverrfaglege saman med dei andre aktuelle faga for å gje barna varierte estetiske inntrykk og opplevingar.

Vurdering

Gjennom studieåret får studenten rettleiing og uformell vurdering frå faglærar og medstudentar, men det vil også bli gitt formell vurdering knytt til utvalde tverrfaglege tema/prosjektarbeid i dei estetiske faga. (Viser til felles vurderingsordning for dei estetiske faga drama, musikk og forming).

I tillegg skal kvar student levera ei individuell presentasjonsmappe i drama som blir vurdert med gradert karakter. Den inngår i den felles vurderingsordninga i estetiske fag.

Den individuelle presentasjonsmappa i drama omfattar to komponentar. Den eine er ei praktisk-metodisk oppgåve som skal syna studenten sine kunnskapar innan områda fagdidaktisk arbeid med barn. Oppgåva kan væera individuell eller i gruppe. Den andre er ei individuell heimeoppgåve som prøver generelle faglege kunnskapar.

Desse to oppgåvene blir vekta likt.

Vi viser elles til felles vurderingsordning for estetiske fag i fagleg-pedagogiske studier.

Litteratur

Litteraturliste er vedlegg til fagplanen kvart år.

Fagplan i musikk ( 10 sp)

Føremål og eigenart

Sjå ” Rammeplan for Førskolelærerutdanning”.

Målområde

Arbeidet med målområda skal sikra variasjon og heilskapleg samspel mellom praktisk og teoretisk musikk-kunnskap, praksiserfaring, eige arbeid, faglege oppgåver og didaktisk refleksjon.

Fagleg kunnskap

Studenten skal

• kjenne godt til barn si musikalske utvikling og barn sine ulike musikalske uttrykksmåtar.

· meistre ulike musikalske uttrykksmåter som rytmisk tale, song, rytmeleik, spel på instrument og dans.

• lære seg eit nytt repertoar i song, spel og leik/dans, både tradisjonelt og nyskapt, men også lære seg å lage nye tekstar, melodiar og leik-og dansemønstre.

· skaffe seg oversikt over ulike typer musikk frå eigen og andre sin musikkultur til inspirasjon for lytting og skapande musikkarbeid i barnehagen.

· lære seg å bruke instrument og anna musikkmateriell som passer til bruk i barnehagen.

· kjenne til måtar å arbeide med lyd på som stimulerer til improvisasjon, komponering og skapande aktivitet hos barn.

• kjenne til enkel musikkteori for at han skal forstå eigen praksis og ha grunnlag for innlæring av nytt musikkstoff.

Pedagogisk arbeid med barn

Studenten skal

· kunna bruka kropp og stemme som musikalsk kommunikasjonsmiddel i samspel med barn.

• kunna tilretteleggja for aktivitetsstunder for og med barn med vekt på vokalaktivitetar, spel på instrument og leik/dans, slik at ein tek vare på, stimulerer og vidareutviklar barn sine naturlege musikkuttrykk.
• kunna bruka musikk som ein integrert del av kunst- og kulturaktivitetane i barnehagen.

· kunna tilpassa stoffutvalg og arbeidsmåtar i musikk i høve til barn sin alder og barnehagen sine rammefaktorar.

• kunne leia musikkaktivitetar med barn.
• kunna syngja, spela og dansa for barn.

Samhandling og refleksjon

Studenten skal:

· kunne vurdera barnehagen sitt musikkmiljø i høve til rammeplan for barnehagen

· vere medviten om korleis dagens medie- og lydmiljø virker på barn.

• vere medviten om korleis ein kan utvikle gode lyttevanar hos barn og vite korleis ein kan ta vare på barn sine musikalske ytringsmåter.

· vite korleis barnehagen kan leggja til rette for samarbeid med personar eller institusjonar i lokalmiljøet som kan gje barn møter musikk på eit meir profesjonelt nivå.

· reflektera over faget sin plass i tverrfaglege perspektiv, både i studiet og i barnehagen.

Organisering og arbeidsformer

Utvikling av musikkfagleg kompetanse skjer først og fremst i direkte musikalsk samhandling folk i mellom.

I studiet vil ein difor leggja hovudvekt på praktiske undervisningsmåter som er i samsvar med arbeidsmåter i barnehage og småskole. Det vil bli ulike typer verkstadarbeid der ein gjennom skapande og utøvande aktivitetar vil utforska og eksperimentera med ulike lydkjelder, reine lytteaktiviteter og rørsle/dans. I tillegg til dette kjem arbeid med meir musikkteoretiske og fagdidaktiske emne der noko stoff også vert gitt som forelesningar.

Delar av musikkstudiet vert organisert i mindre grupper. Dette er særleg aktuelt når det gjeld arbeid med repertoar innan musisering og samspel på instrument og å trena på leiing av musikkaktivitetar.

Ein vil her ta i bruk ulike dokumentasjonsformer som minidisc- og videoinnspelingar, men også legge vekt på praktiske framføringar.

Saman med dei andre kunstfaga er musikk eit viktig fag i ulike tverrfaglege periodar, t.d. i teaterprosjekt og kunstprosjekt.

I arbeidet med barn skal studentane øva opp evna til å musikalsk kommunikasjon med barn, og visa korleis dei kan gi barn estetiske inntrykk og opplevingar. Dei skal skaffa seg erfaringar med å leggja til rette for og gjennomføra ulike musikkaktivitetar med utgangspunkt i barnehagen sine rammefaktorar.

Studentane skal og prøva ut musikken sin plass i tverrfaglege opplegg, som t.d. kultursti.

Vurdering

Studentane har rett til rettleiing og vurdering under heile studiet. Dette skal stimulere til eigenvurdering, refleksjon og utvikling og leggje grunnlag for at studentane skal kunne forstå den endelege vurderinga. (Viser til felles vurderingsordning for drama, musikk og forming.)

Gjennom studieåret får studenten rettleiing og uformell vurdering frå faglærar og medstudentar, men det vil og bli gitt formell vurdering knytta til utvalde tverrfaglege tema/prosjektarbeid i dei estetiske faga.

Som ein del av den felles vurderingsordninga i estetiske fag skal kvar student levera ei presentasjonsmappe i musikk som blir vurdert med gradert karakter.

Den individuelle presentasjonsmappa omfattar både praktisk, utøvande arbeid innan song,,spel og dans og ei munnleg framstilling av emne innan musikkarbeid med barn.

Litteratur

Litteraturliste er vedlegg til fagplanen kvart år.

Felles vurderingsordning for 30 studiepoeng estetiske fag (drama, musikk, forming) i fagleg-pedagogiske studier

STUDIEKRAV/GRUNNLAG FOR Å GÅ OPP TIL EKSAMEN

Forming: Alle oppgåver i praktisk skapande arbeid er obligatoriske

Drama: Obligatoriske oppgåver/deltaking vil framgå av årsplanen

Musikk: Obligatoriske oppgåver/deltaking vil framgå av årsplanen

Alle desse obligatoriske arbeida må vera gjennomførte i samsvar med krav i oppgåveteksten for å kunna gå opp til eksamen. Arbeida må vera innlevert til avtalte fristar.

UFORMELL VURDERING

Arbeidsmappe – oppgåve/produktsamling

Alle obligatoriske arbeid, både individuelle og gruppe, samlar studenten i arbeidsmappa si.

Desse arbeida vil studentane få rettleiing på for eventuell vidare bearbeiding og forbetring.

Tverrfaglege prosjekt/temaarbeid kan t.d. vera:

· Sansing, forteljing, meistring og sjølvbilete

· Barnehagen som arena for kunstformidling og kunstoppleving

· Teaterprosjekt

· Jul

· Kultursti

Tverrfaglege prosjekt vert vurdert med karakteren godkjend/ikkje godkjend.

Delar av tverrfaglege prosjekt kan gå inn som del av den formelle vurderinga i enkelte fag.

FORMELL VURDERING

Del 1: Presentasjonsmappe i drama: (Tel 25 %)

· Ei praktisk-metodisk oppgåve knytt til aktuell fagteori og utprøving i praksis. (Framføring og skriftleg oppgåve der den sistnemnde skal vera digital)

· Ei individuell heimeoppgåve med munnleg/skriftleg framlegging

Del 2: Presentasjonsmappe i musikk: (Tel 25 %)

· Repertoarmappe i song, dans, samspel, lytting

· Ei individuell heimeoppgåve med munnleg/skriftleg framlegging

Del 3: Presentasjonsmappe i forming: (Tel 25 %)

· Eit utval av praktisk skapande arbeid der studenten skal dokumentera eigen prosess og produkt

· Ei individuell heimeoppgåve med munnleg/skriftleg framlegging

Del 4: Avsluttande tverrfagleg estetisk gruppeeksamen (tel 25 %)

Gruppeeksamen over 3-4 dagar med framføring siste dagen. Gruppeeksamen blir vurdert med gradert karakter.

ENDELEG KARAKTER

Endeleg karakter i estetiske fag (30 studiepoeng) er sett saman av:

· Del 1: Presentasjonsmappe i drama. Tel 25 %

· Del 2: Presentasjonsmappe i musikk. Tel 25 %

· Del 3: Presentasjonsmappe i forming. Tel 25 %

· Del 4: Avsluttande tverrfagleg gruppeeksamen. Tel 25 %

4.3 FAGPLAN I NORSK (15 STUDIEPOENG)

Føremål og eigenart

Norskfaget skal vera med på å førebu studentane til pedagogisk arbeid med barn i førskulealder og første klasse i grunnskulen. Dette stiller krav til kunnskapar og dugleikar på mange område:

· korleis ein gjennom språk, tekstar og tradisjonar formidlar kulturar: lokale, nasjonale og etniske

· tilhøvet mellom talemål og skriftspråk med tanke på lese- og skriveopplæring

· den kulturen som barna sjølve skaper, held oppe og formidlar

· korleis barn utviklar språk og tekst i sosialt samspel med vaksne og andre barn

· grunnlaget for å meistra dei språklege oppgåvene førskulelæraren har i barnehagen i munnleg og skriftleg kontakt og samarbeid med barn og vaksne

Målområde

Arbeidet med målområda skal sikra eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid, faglige oppgåver og didaktisk refleksjon.

Faglig kunnskap

Studantene skal ha kunnskap om og innsikt i

· forteljebøker for barn, vaksenbøker om barn, biletbøker, dikt og dramatikk for barn

· munnleg barnekultur

· munnleg tradisjonsstoff: eventyr, fablar, segner og ordtak

· digitale og elektroniske uttrykksformer og sjangrar

· barns språk- og tekstlæring

· lese- og skriveopplæring

· norsk som andrespråk

· munnleg og skriftleg framstilling og formidling

Pedagogisk arbeid med barn

Studantene skal kunna

· leggja til rette for språkstimulerande aktivitetar i barnehagen, også for tospråklege barn og barn med språkvanskar

· organisera førebuande og grunnleggjande lese- og skriveopplæring

· leggja til rette for inspirerande kulturformidling og barns skapande kulturaktivitet gjennom forteljing, fabulering og leik med språk

· bruka IKT saman med barn og som administrativ reiskap

Samhandling og refleksjon

Studantene skal kunna reflektera over

· sin eigen munnlege og skriftlege kommunikasjon

· barnehagens rolle som kulturformidlar

· dei fleirkulturelle føresetnadene for arbeidet med faget

Organisering og arbeidsformer

Undervisninga kan ha ulike former og vil veksla mellom førelesingar, klasseromssamtale, rettleiingar individuelt eller i gruppe, presentasjonar og munnleg framføring, tekstskaping, arbeid med faglege praksisoppgåver i tilknyting til kulturstiar og fleirfaglege prosjekt. Det er obligatorisk frammøte til 80% av fellesundervisninga.

Vurdering

STUDIEKRAV/GRUNNLAG FOR Å GÅ OPP TIL EKSAMEN

Alle arbeid i arbeidsmappa er obligatoriske og skal vera innlevert innan fastsette frister. Dei må tilfredsstille dei formelle og faglege krav til innlevering.

UFORMELL VURDERING

Arbeidsmappe

Arbeidsmappe med fire innlegg, 2 individuelle og 2 i gruppe. Arbeidsmappa skal dokumentera studentane sitt skriftlege, munnlege og praktiske arbeid med dei norskfaglege emna i studium og kulturstipraksis. Innhald i og omfang av innlegga vert definert i årsplanen. Dei to gruppeinnlegga, eitt på nynorsk og eitt på bokmål, skal godkjennast av faglærar. Dei to individuelle mappeinnlegga, eitt på nynorsk og eitt på bokmål, inngår i sluttevalueringa (sjå Eksamen).

Det kan gjevast fritak frå å bruka ei av målformene i norsk i arbeidsoppgåvene for studentar som har samisk, kvensk, norsk teiknspråk eller eit anna minoritetsspråk som morsmål og som ikkje har vurdering i begge norske målformer frå vidaregåande opplæring. Det same gjeld for utanlandske studentar som ikkje har vidaregåande opplæring frå Noreg. Fritaket vert ført på vitnemålet.

FORMELL VURDERING

1) Eksamen

Ein 4-timars skriftleg, individuell skuleeksamen med fleire mindre oppgåver frå heile pensum og kulturstipraksis. Studenten vel sjølv målform ved skriftleg eksamen.

Tel 50 % av karakteren i norsk

2) Presentasjonsmappe

Dei to individuelle mappeinnlegga frå arbeidsmappa . Tel 50 % av karakteren i norsk

Litteratur

Litteraturliste er vedlegg til fagplanen kvart år.

4.4 FAGPLAN I UTEFAG (30 STUDIEPOENG)

Den fagleg-pedagogiske studieeininga utefag i andre studieår i førskulelærarutdanninga er sett saman av naturfag med miljølære (15 studiepoeng) og fysisk fostring (15 studiepoeng).

Fagplanen er i 3 delar: 1) Fagplan i fysisk fostring 2) Fagplan i naturfag 3) Felles vurderingsordning i utefag.

Fagplan i fysisk fostring (15 studiepoeng)

Føremål og eigenart

Viser til Rammeplan for førskolelærerutdanningen s. 25

Målområde

Arbeidet med målområda i fysisk fostring skal sikra samanheng og variasjon mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studenten sitt eige arbeid, faglege oppgåver og didaktisk refleksjon.

Fagleg kunnskap

Studentane skal

• Tileigne seg kunnskap om barnets fysiske og sansemotoriske utvikling, og om kvifor denne utvikling er så viktig for barnet si heilskaplege utvikling og læring
• Tileigne seg kunnskap om og erfaring med korleis leik og ulike sansemotoriske aktivitetar verkar inn på barnet si fysiske og psykiske helse
• Tileigne seg kunnskap om friluftsliv generelt, og om uteaktivitetar og friluftsliv for barn spesielt
• Tileigne seg kunnskap om og forståing for samanhengen mellom samfunnsutvikling, fysisk aktivitet og helse og sansemotoriske problem, og korleis dette verkar inn på aktivitetane i barnehagen og første klasse i grunnskulen
• Tileigne seg kunnskap om generell førstehjelp og livberging i vann, og kunne utføre ”Hjarte-Lunge-Redning”

Pedagogisk arbeid med barn

Studentane skal

• Kunne vise glede over å være ute i naturen med barna, inspirere barna til å ta vare på naturen, og kunne leggje til rette for uteaktivitetar og friluftsliv for barn i ulike miljøer og til ulike årstider
• Kunne observere barn i leik og vurdere deira sansemotoriske utvikling, og ut frå det kunne leggje til rette for aktivitetar som er tilpassa det einskilde barn
• Kunne leggje til rette fysiske aktivitetar for barn med behov for særskilt hjelp og støtte
• Kunne planleggje, tilretteleggje, gjennomføre og evaluere rørsleleik, skapande og ekspresive aktivitetar og annan fysisk aktivitet for barn inne og ute, slik at barna opplever glede ved å vere fysisk aktive

Samhandling og refleksjon

Studentane skal

• Få allsidig rørsleerfaring og opplevingar saman med medstudentar i ulike miljø og til ulike årstider, for å utvikle dugleik i leik og fysisk aktivitet og ei positiv haldning til fysisk fostring
• Kunne analysere, kritisk vurdere og reflektere over barnehagen sitt fysiske inne- og utemiljø med tanke på leik og allsidig sansemotorisk stimulering, og kunne bruke denne innsikten i samarbeid med personalet i barnehagen
• Kunne reflektere over faget sin plass i barnehagen og 1. klasse i grunnskulen, med vekt på tilpassa og heilskapleg opplæring, og i eit samarbeid med foreldre/føresette og personalet
• Kunne reflektere over faget sin plass i tverrfaglege tema og arbeidsområde i studiet

Organisering og arbeidsformer

Studentane har ansvar for å skaffe seg kompetanse innan alle mål og fagområde, sjølv om ikkje alt vert dekka i undervisninga.

Praktisk arbeid med sansemotorikk, leik og ulike aktivitetar ute og inne vil ha størst vekt i studiet i fysisk fostring, men studiet blir organisert slik at teori og praktisk arbeid utgjer ein heilskap. I faget vil det bli nytta varierte arbeidsformer som lærarstyrte og studentstyrte aktivitetar, arbeid i basisgruppene, seminarverksemd, førelesningar, rettleiing individuelt/gruppe og sjølvstudium. Delar av det studentaktive arbeidet vil liggje utanom dei timeplanfesta aktivitetane.

Ein del av arbeidet med uteaktivitetar og friluftsliv blir gjennomført som ekskursjonar i samarbeid med naturfag. Det gjeld mellom anna ein haustekskursjon med overnattingar i skog/fjell i nærområdet, og eit snøkurs over fleire dagar på ein stad der det er gode snøforhold. Ekskursjonane er obligatoriske, og kostnader til desse må studentane dekke sjølve.

I faget legg ein opp til tett kontakt med praksisfeltet. Studentane skal planleggje, gjennomføre og vurdere rørsleleik og fysisk aktivitet for og med barn i praksisbarnehagen. I arbeidet med barn i barnehage skal studentane øve opp evna til å imøtekomme barna sine idear og behov for fysisk aktivitet. Dei skal prøve ut opplegg og aktivitetar som blir arbeidd med i faget, og skaffe seg erfaringar med og kunnskap om korleis desse aktivitetar kan tilpassast til kvart einskild barn.

Det er obligatorisk deltaking i alle praktisk metodiske aktivitetar, ekskursjonar og praksisrelatert arbeid i barnehagen. Det er krav om minimum 80% frammøte til praktiske aktivitetar. Elles vil det gå fram av semesterplan/periodeplan kva for undervisningsemne som er obligatoriske.

Litteratur

Litteraturliste er vedlegg til fagplanen kvart år.

Fagplan i naturfag med miljølære (15 studiepoeng)

Føremål og eigenart

Viser til Rammeplan for førskolelærerutdanningen s. 31

Målområde

Arbeidet med målområda skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid, faglege oppgåver og didaktisk refleksjon.

Fagleg kunnskap

Studentane skal ha kunnskap om og innsikt i

· Eigenskapane til vatn, is, snø, luft, lys og lyd

· Sol, måne, stjerner, vær og klima

· Kvardagsteknologi som båtar, biler, fly og huskonstruksjonar

· Plante- og dyrelære med artskunnskap. Jamfør artsliste

· Samspelet i naturen og kjennskap til utvalte naturtypar

· Menneskekroppen med vekt på sansing, vekst og utvikling og matmelting

· Kosthald og ernæring

Pedagogisk arbeid med barn

Studentane skal ha kunnskap om og innsikt i å

• Leggje til rette for eit stimulerande læringsmiljø inne og ute, som fremmer barna si nyfikne, oppdagarglede og omgrepsutvikling
• Kunne vurdere og planleggje uteområdet i og omkring barnehagen med tanke på

naturopplevingar, leik og læring for barn på ulike alderstrinn og med ulike føresetnader

• Kunne arbeide med naturfag i formelle og uformelle samanhengar og bruke naturfag i

leik, som inspirasjon til leik og i tverrfaglige og temabaserte samanhengar

• Vise evne til å leggje til rette for bruk av og leik med naturmaterialar
• Kunne leggje til rette for eksperimentell og utforskande observasjon og leik med ulike naturfaglege tema

• Kunne planleggje, gjennomføre, vurdere og reflektere over førebyggjande helsearbeid og praktisk helsevern i barnehagen

Samhandling og refleksjon

Studentane skal

• Ha eit etisk reflektert syn på natur og miljø i samfunnet og kunne grunngje kvifor dette emnet er viktig i arbeidet i barnehagen
• Kunne vurdere og drøfte fagområdet med foreldre/føresette og personalet i barnehagen i eit historisk og fleirkulturelt perspektiv
• Kunne samarbeide med foreldre/føresette om natur- og miljøfaglige tema i barnehagen

Organisering og arbeidsformer

Studentane har ansvar for å skaffe seg kompetanse innan alle mål og fagområde, sjølv om ikkje alt vert dekka i undervisninga.

I faget vil det bli nytta varierte arbeidsformer som lærarstyrte og studentstyrte aktivitetar, arbeid på verkstag og i felt, arbeid i basisgruppene, seminarverksemd, førelesningar, rettleiing individuelt/gruppe og sjølvstudium. Delar av det studentaktive arbeidet vil liggje utanom dei timeplanfesta aktivitetane.

Ein del av arbeidet med uteaktivitetar og friluftsliv blir gjennomført som ekskursjonar i samarbeid med fysisk fostring. Det gjeld mellom anna ein haustekskursjon med overnattingar i skog/fjell i nærområdet, og eit snøkurs over fleire dagar på ein stad der det er gode snøforhold. Ekskursjonane er obligatoriske, og kostnader til desse må studentane dekke sjølve.

I faget legg ein opp til tett kontakt med praksisfeltet. Studentane skal planleggje, gjennomføre og vurdere opplegg i naturfag for og med barn i praksisbarnehagen, og skaffe seg erfaringar med og kunnskap om korleis desse aktivitetane kan tilpassast til kvart einskild barn.

Litteratur

Litteraturliste er vedlegg til fagplanen kvart år.

Felles vurderingsordning i utefag 30 studiepoeng i fagleg-pedagogiske studier

Studiekrav/grunnlag for å få formell vurdering

1. All praktisk undervisning (verkstad, felt, ekskursjon etc) er obligatorisk.

Kva som er praktisk undervisning skal gå fram av periodeplanane.

2. Absolutt (100%) deltaking på lengre ekskursjonar med førebuing og etterarbeid.
3. Alle arbeidskrav må være innfridde. Dette kan t.d. dreie seg om mindre arbeid gjennom året.
4. Alle arbeid til arbeidsmappe er obligatoriske og skal være innleverte til fastsette frister. Arbeida må tilfredsstille dei formelle krav gitt i retningsliner. Dei faglige krav blir vurdert av faglærar og må være innfridde.
5. Studenten må dokumentera at kravet til artskjennskap er innfridd. Faglærar i naturfag vurderer dette ut frå resultatet av ein individuell test.

Studentar som ikke stettar krava til deltaking i praktisk undervisning (pkt 1 over) må framstille seg til munnlig høyring og syne at studiekrava knytte til den praktiske undervisninga er innfridde.

Studentar som ikke har delteke på lengre ekskursjonar (pkt 2 over) må delta neste gang ekskursjonen blir arrangert, normalt året etter.

Uformell vurdering

Arbeidsmappe

Arbeidsmappa skal ha seks innlegg:

-To rapportar frå arbeid med naturfaglege tema (eit individuelt og eit i gruppe)

-To rapportar frå arbeid med tema i fysisk fostring (eit individuelt og eit i gruppe)

-To grupperapportar frå tofaglege ekskursjonar

Tema, innhald og omfang av kvart innlegg blir definert i eigne retningsliner.

Tidspunkt for gjennomføring og innlevering blir fastsett i årsplan/periodeplan.

Faglærar i naturfag vurderar dei naturfaglege arbeida. Faglærar i fysisk fostring vurderar arbeida i fysisk fostring.

Dei tofaglege gruppearbeida blir vurderte av faglærarar frå både naturfag og fysisk fostring.

Studiekrava må være innfridde for alle innlegga i arbeidsmappa.

De individuelle arbeida skal leggast i ei presentasjonsmappe som inngår i den formelle vurderinga.

Formell Vurdering

1. Skriftleg individuell eksamen

Ein inntil 3 timars skriftleg individuell skuleeksamen med fleire mindre oppgåver frå lærestoffet i naturfag.

2. Praktisk metodisk gruppeeksamen

Praktisk metodisk gruppeeksamen med planlegging, gjennomføring og vurdering av eit aktivitetsopplegg i fysisk fostring med ei barnegruppe frå praksisbarnehagen i barnehagen sitt nærområde. Eigne retningsliner vil bli definert.

3. Presentasjonsmappe med det individuelle arbeidet i naturfag

4. Presentasjonsmappe med det individuelle arbeidet i fysisk fostring

ENDELEG KARAKTER

1. Skriftleg individuell eksamen tel 25% av karakteren

2. Praktisk metodisk gruppeeksamen tel 25% av karakteren

3. Presentasjonsmappe i naturfag tel 25% av karakteren

4. Presentasjonsmappe i fysisk fostring tel 25% av karakteren

4.5 FAGPLAN I MATEMATIKK (10 STUDIEPOENG)

Føremål og eigenart

Matematikk for førskolelærarar er eit obligatorisk fag i den treårige førskolelærarutdanninga og byggjer på vedteken rammeplan for denne.

Matematikk og matematiske aktivitetar er ein del av kvardagen til barna like frå fødselen av. Gjennom leik og eksperimentering utviklar barna den matematiske kompetansen sin. Dei gjer røynsle med tal og teljing, geometriske figurar og målingar. Dei argumenterer og jaktar på samanhengar.

Studiet skal hjelpa til at studentane utviklar sine eigne haldningar, kunnskapar og dugleikar innan faget og faget sin didaktikk, og at dei skal kunna samhandla med barn ut frå deira eigne føresetnader.

Sjå elles Rammeplan for Førskolelærerutdanningen s. 28.

Målområde

Arbeidet med målområda skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid, faglege oppgåver og didaktisk refleksjon.

Fagleg kunnskap

Tallære

Det vil verta lagt vekt på:

– Mengdeomgrepet som grunnlag for tala

– utvikling av talomgrep hos barn

– talsystem og glimt frå talsymbola si historie

– dei fire rekneartane

Geometri

Det vil verta lagt vekt på:

– barn si oppfatning og bruk av geometri og deres utvikling av geometriske omgrep

– ulike vurderinger av romgeometrien

– symmetri

– leik med former i planet og rommet

Pedagogisk arbeid med barn

Fagdidaktikken vil verte integrert og knytt saman med dei andre hovudemna i dette kurset. Det vil verta lagt vekt på:

– verdien av røynsle for læring av matematikk

– verdien av språk for læring, utvikling og kommunisering av matematikk

– å leggja til rette, gjennomføra og vurdera begynnaropplæring i matematikk for det første året i grunnskulen

– sentrale arbeidsmåtar som leik, problemløysning, utforsking osb.

Samhandling og refleksjon

Studentane skal

– utvikla og konsolidere eigne kunnskapar og dugleikar i matematikk

– utvikla ei haldning til matematikk som inneber at dei ser på faget som ein reiskap til skapande verksemd og ei kjelde til glede og kreativitet

– tileigne seg innsikt i og reflektere over korleis barn utviklar matematisk kompetanse gjennom ulike aktivitetar som til dømes leik

– reflektera over verdien språket har for barns utvikling av matematiske omgrep, og kor viktig det er å nytta eit passande språk i samband med barns utvikling av matematiske omgrep.

Organisering og arbeidsformer

Dei barnehagerelaterte aktivitetane vil verte kopla opp mot studentane sin eigen praksis og sine eigne røynsler. Studiet vil difor verte ein kombinasjon av undervisning i samla klasse, gruppearbeid og rettleiing. Studentane får oppgåver som skal leverast inn til vurdering. Studentane sine eigne refleksjonar i lys av praksis og teori vil vera sentrale i desse oppgåvene.

Vurdering

Studentane vil få uformell vurdering i form av rettleiing på oppgåvene.

Den formelle vurderinga vil bestå av

1. ein skriftleg prøve på 3 timer og

2. ein munnleg eksamen med utgangspunkt i dei innleverte oppgåvene

Den skriftlege prøva tel 30 % og den munnlege 70 % av endeleg vurdering. Begge to må vera greid.

4.6 FAGPLAN I KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP (KRL) 10 STUDIEPOENG

Formål og egenart

Viser til Rammeplan for Førskolelærerutdanningen s. 26-27.

Målområder

Fagets ulike målområder skal sikre et samspill mellom faglig kunnskap, faglig utvikling og didaktisk refleksjon omkring problemstillinger knyttet til barn-barnehage, religion/livssyn kultur og samfunn.

Fagliginnhold

Det faglige innholdet er knyttet til ulike emner som er samlet i to hovedtemaer:

• Hovedtema 1: Barnehagens verdigrunnlag og barns religiøse sosialisering
• Hovedtema 2: Religion, tradisjon og kultur

Faglig kompetanse:

Studenten skal innenfor hovedtema 1 om barnehagens verdigrunnlag og barns religiøse sosialisering:

• ha forståelse og innsikt i barnehagens verdigrunnlag
• ha forståelse og innsikt i etiske grunnlagsspørsmål og teorier omkring ulike etiske modeller og barns moralske utvikling
• ha forståelse og innsikt i barns forutsetninger og forestillinger i møtet med religion og livssyn, samt teorier omkring barns religiøse sosialisering
• kjenne til religionenes og livssynenes betydning for personlig og kulturell identitet

Studenten skal innenfor hovedtema 2 om religion, tradisjon og kultur:

• kjenne til kristendommens betydning for norsk kultur både lokalt og nasjonalt
• ha kunnskap om sentrale bibelfortellinger og emner i kristen tro, og kristne høgtider og merkedager i arbeidet i barnehagen
• kjenne til hovedtrekkene i islam, hinduismen og buddhismen med vekt på sentrale fortellinger, høytider, familieliv og hverdagsliv og etikk
• kjenne til hovedtrekkene i livssynshumanismen med vekt på virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk

Pedagogisk arbeid med barn:

Studenten skal:

• ha evne til kritisk å vurdere etisk arbeid i barnehagen knyttet til verdispørsmål i Rammeplan for barnehagen
• vise evne til å kunne samtale med små barn om livssynsspørsmål og støtte opp under deres nysgjerrighet og undring i slike spørsmål
• kunne anvende sentrale bibelfortellinger i barnehagen og formidle kunnskap om kristen tro og kristne høytider og merkedager
• kunne anvende fortellinger fra islam, hinduismen og buddhismen og kunne ivareta ulike religiøse tradisjoner i en flerkulturell barnegruppe
• ha evne til å analysere, prioritere og handle i møte med etiske dilemmaer i ulike situasjoner og ved konflikter i barnehagen

Samhandling og refleksjon

Studenten skal:

• kunne formidle kunnskap og innsikt omkring religiøse og etiske spørsmål til kollegaer og barnas hjem
• kunne reflektere over verdigrunnlaget i barnehage og skole og sin egen rolle i samarbeid med barnets hjem knyttet til religiøse, kulturelle og etiske utfordringer
• kunne analysere og gjøre reflekterte valg i møtet med barns religiøse og livssynsmessige spørsmål
• kunne formidle kunnskap og innsikt fra fagområdet til kolleger og barnas foreldre/foresatte og kunne samarbeide om praktiske løsninger for det enkelte barnet
• kunne analysere og gjøre reflekterte valg i møtet med et religiøst og livssynsmessig mangfold

Organisering og arbeidsformer

Undervisningen vil foregå i seminartimer. Studentene har selv ansvar for å skaffe seg kompetanse innen alle mål og fagområder og orientere seg i forhold til pensumlitteratur, også innenfor de områder som ikke dekkes av undervisning. Studentene skal kunne bruke IKT til læring og kommunikasjon, og er ansvarlig for å holde seg oppdatert med informasjon via Classfronter. Undervisningen vil foregå både i klasserom og storgruppe. Ekskursjoner i lokalmiljøet kan inngå som del av undervisningen. Underveis kan studentene pålegges både arbeid som grunnlag for diskusjon og samtale i timene samt muntlige framleggingsoppgaver i plenum. Informasjon om disse vil framgå av semesterplan/periodeplan eller pr. beskjed i Classfronter.

VURDERING

Studenten må ha gjennomført all obligatorisk undervisning og pålagte innleveringsoppgaver for å kunne framstille seg til eksamen. Oppgavene må være levert innen fastsatte frister som er presisert i semesterplan/periodeplan. Utsettelse gis kun etter skriftlig søknad.

Uformell vurdering

Studentene skal ha en arbeidsmappe bestående av:

I tilknytning til arbeid med hovedtema 1og 2 vil studentene kunne bli pålagt mindre arbeider i form av både skriftlig og muntlig karakter. Deler av disse vil kunne være av tverrfaglig karakter. På bakgrunn av erfaringer fra praksis skal studentene lage et refleksjonsnotat. Refleksjonsnotatet skal gjøre rede for studentens egenvurderinger og didaktiske refleksjoner i tilknytning til et etisk eller religiøst emne som er tatt opp i en samlingsstund eller tilsvarende i praksis. I tillegg skal studentene gjøre et gruppearbeid innenfor hovedtema 1. Den uformelle vurderingen av gruppearbeidet skjer i form av veiledning før det skriftlige produktet legges i arbeidsmappen. Oppgaveordlyd skal godkjennes av faglærer.

Formell vurdering

Eksamen

-Vurdering av gruppearbeid knyttet til temaet Barnehagens verdigrunnlag og barns religiøse sosialisering. Gruppearbeidet blir vurdert med gradert karakter og teller 50% av endelig karakter i faget.

-En individuell, skriftlig 3 timers prøve i hovedtema 2 Religion, tradisjon og kultur. Prøven blir vurdert med gradert karakter og teller 50% av endelig karakter i faget.

4.7 FAGPLAN I SAMFUNNSFAG (10 STUDIEPOENG)

Formål og egenart

I samfunnsfaget studeres barnehagen som samfunnsinstitusjon. Faget omfatter kunnskap på individ-, gruppe-, organisasjons- og samfunnsnivå. En god samfunnsvitenskapelig forståelse er viktig både i forhold til arbeidet i barnehagen, i forhold til samarbeidspartnere utenfor barnehagen og i forhold til å kunne arbeide for den gode barndommen i barnehage og på andre arenaer.

Gjennom samfunnsfaget skal studentene bli i stand til å studere og analysere barns oppvekst og levekår i en samfunnsmessig sammenheng. De skal kunne se barnehagen i et samfunnsfaglig perspektiv, og de skal kvalifisere seg for den profesjonelle yrkesrollen som førskolelærer.

Målområder

Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap,

praksiserfaring, studentens eget arbeid, faglige oppgaver og didaktisk refleksjon.

Faglig innhold

Studentene skal generelt:

• ha kjennskap til aktuelle samfunnsvitenskapelige begreper, teorier og perspektiver
• ha kunnskap om samfunnets oppbygging, de mest relevante lovene og forskriftene og barnehagens plass i det offentlige styringssystemet
• ha kunnskap om barns levekår

Innenfor hovedtema ”Barnehagen i det offentlige styringssystemet” skal studentene spesielt ha kunnskap:

• om verdier og verdiprioriteringer i samfunnet generelt og i barnehagen spesielt
• om barnehagen som samfunnsinstitusjon i et politisk og administrativt system
• om økonomien og jussen sin betydning i dagens barnehagearbeid
• om taushetsplikt, personvern og om det juridiske grunnlaget for forebyggende barnevern
• om barnehagens forhold til eksterne samarbeidspartnere
• om førskolelærerens profesjonelle rolle i forhold til kollegaer og barnas familie

Innenfor hovedtema ”Barns levekår” skal studentene spesielt ha kunnskap:

• om barns levekår i et historisk perspektiv
• om barns levekår i et moderne samfunn, også i et flerkulturelt perspektiv
• om barns rettigheter og plikter
• om FNs internasjonale konvensjon om menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon
• om SOFT-metoden og bruk av denne i arbeidet med tiltak for gode oppvekstvilkår

Pedagogisk arbeid med barn

Studentene skal

• kunne planlegge og gjennomføre pedagogiske opplegg innenfor samfunnsfaglige temaer,
• ha kompetanse i organisasjon og ledelse i tråd med de ulike lederoppgavene førskolelærere har
• kunne samarbeide med barnehagens nærmeste samarbeidspartnere
• ha profesjonelt grunnlag for å kunne arbeide tverretatlig i barnehagen og tidlig i grunnskolen

Samhandling og refleksjon

Studentene skal

· kunne møte foreldre/foresatte og barn med ulik bakgrunn med respekt og likeverdighet

· kunne ta initiativ til lokalt utviklingsarbeid og organisasjonsutvikling i barnehagen

· ha et reflektert forhold til innholdet i begreper som kjønnsforskjeller, likestilling, sosial ulikhet og velferdsstat

· ha evne til etisk refleksjon i forhold til sin egen yrkesrolle

Organisering

Det er den enkelte student som selv bærer ansvaret for å oppnå læringsresultater gjennom studiet. Gode læringsresultater kan bare oppnås gjennom et aktivt, engasjert og omfattende arbeid med lærestoffet. Faglærer legger til rette for læring gjennom undervisning og veiledning. Dette forutsetter at studentene enkeltvis og i samarbeid med hverandre aktivt tar del i fellesaktiviteter og planlegger og gjennomfører de obligatoriske studiekravene.

Studiet vil i stor grad ha problematiserende opplegg der det blir lagt vekt på drøftinger og utveksling av synspunkter/meninger i undervisninga.

Veiledning, informasjon og kommunikasjon vil også bli basert på ulike IKT-verktøy. Det forventes at studentene holder seg informerte på de til enhver tid gjeldende IKT-baserte møtesteder.

Det utarbeides informativ semesterplan som utdyper fagplanen. Her vil framgå aktuell undervisnings-informasjon uke for uke, litteratur og annen nødvendig informasjon.

I forbindelse med et større gruppearbeid vil det bli gitt spesielle retningslinjer for dette arbeidet.

For å melde seg opp til eksamen er det en forutsetning at studiekravene er gjennomførte og godkjente.

Vurdering

Arbeidene som skal inngå i arbeids- og presentasjonsmappa, må være innlevert innen fastsatt dato som er presisert i semesterplan/periodeplan.

Arbeidene må tilfredsstille de formelle og faglige krav for innlevering.

UFORMELL VURDERING

Arbeidmappe som inneholder:

1. Et skriftlig gruppearbeid knyttet til temaene ”Barnehagen i det offentlige styringssystemet” og ”Barns levekår”. Dette arbeidet skal også presenteres muntlig for klassen.

2. På grunnlag av gruppearbeidet nevnt i pkt. 1 skal hver student utarbeide sitt individuelle resymè- og reflekssjonsnotat som skal inngå i presentasjonsmappa.

FORMELL VURDERING

Eksamen

En individuell skriftlig 3 timers prøve ved slutten av studiet basert på gitt pensum.

Prøven blir vurdert med gradert karakter.

Presentasjonsmappe

Det individuelle skriftlige resymè- og refleksjonsnotatet fra arbeidsmappa.

Vurdert med gradert karakter

ENDELIG KARAKTER i SAMFUNNSFAG

1. Individuell skriftlig prøve Teller 60 %

2. Individuelt skriftlig arbeid i presentasjonsmappa. Teller 40 %

---

[1] http://www.hsh.no/lu/felles/flu/praksisnett/