Bibliometri:

De siste årene har jeg skrevet noen artikler om bibliometri og forskningsfinansiering. Dette er biprodukter av hovedfagsarbeid som har blitt publisert i forskningsårsmeldinga for Høgskolen i Lillehammer.

2004: Bibliometri: De statlige høgskolers forskningsfinansiering   (En artikkel i forskningsårsmeldinga for Høgskolen i Lillehammer 2003.) Artikkelen tar utgangspunkt i vitenskapelig publisering for 2002 og 2003. Ut fra de statlige høgskolers publiseringer, vekting av publikasjonsform samt det beløp som UFD har budsjettert med til forskning - er det mulig å simulere hvordan forskningsfinansieringen blir fordelt mellom de statlige høgskoler. Simuleringen viser at de fire store høgskolene kommer bedre ut enn de andre, men at det for alle høgskoler vil være store finansielle variasjoner fra år til år.

2003: Bibliometri: Forskningsfinansiering basert på kvantitet - en dokumentasjonsvitenskapelig analyse (En artikkel i forskningsårsmeldinga for Høgskolen i Lillehammer 2002.) Etter å ha simulert en finansieringsfordeling mellom de forskjellige statlige høgskoler etter deres innrapportering til departementet så foretaes en grundig gjennomgang av en kategori "Artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee". Av 174 oppgitte referanser er det kun 109 som har dekning i faktiske dokumenter. Av de 109 referansene er det kun 40 dokumenter som innfrir kategoriens krav. Egenrapportering holder ikke kvalitative mål.

2002: En sammenligning mellom noen statlige høgskoler 1999 - 2001(En artikkel i forskningsårsmeldinga for Høgskolen i Lillehammer 2001.)

2001:Kan forskning måles?   (En artikkel i forskningsårsmeldinga for Høgskolen i Lillehammer 2000.)

Noen fundamentale problemer med bruk av bibliometri som et presist finansieringsverktøy:

1) Utgaveproblemet: - hvor mye skal et dokument endre seg før det kan kalles et nytt dokument? Det er mange eksempler på at f.eks. bøker utgis i nye utgaver (med nytt ISBN-nummer) uten at det er vesentlige substansielle endringer i boka – og det er eksempler på det motsatte.

2) Forfatterbidrag: - ved flerforfatterskap er det hovedsaklig to måter å liste opp forfatterrekkefølge: Alfabetisk eller etter bidragstyngde. Hvordan skal man kunne finne en generell regel som yter forfatterskapene rettferdighet?

3) Omfangsproblemet: - omfanget av et dokument avspeiler ikke nødvendigvis det arbeidsomfanget som ligger bak dokumentet. En vil finne betydelige forskjeller mellom de forskjellige vitenskapsgrener, men også innen de samme fagfelt.

Baserer man finansieringen av forskning på bibliometriske indikatorer er jeg betenkt over den langsiktige virkning dette kan ha på forskning. Med en slik finansieringsmodell fratar man forskeren ansvaret for den best mulige formidling av forskning. Det finnes flere problemer innen dette feltet som jeg har beskrevet i artiklene.