Du er her: Apollon > Fagområder > Teknologi > Informasjons- og kommunikasjonsteknologi >
Tekst: Jon Lanestedt
En enkel introduksjon til vår tids fremste teknologi for behandling, kommunikasjon og presentasjon av tegn, av meningsbærende utsagn, er nærmest en selvmotsigelse. Derfor mangler det gode innføringer som er korte og fokuserte, men som sier nok om det som er viktigst. Førsteamanuensis Gunnar Liestøl og professor Terje Rasmussen ved Institutt for medier og kommunikasjon har med Digitale medier levert en tilnærmet slik innføring.
Til tross for at innholdsfortegnelsen ikke viser dette, omfatter Digitale medier tre hovedgrupper av kapitler. Den første gruppen er av historisk karakter, med tre kapitler om de digitale mediers tilblivelse og fremvekst. Her skisseres datamaskinens utvikling fra regnemaskin til multimedium og hvordan den digitale teknologien har bemektiget seg de analoge mediers representasjonsformer og integrerer lyd, bilde, video, tekst på nye måter. Samtidig utgjør dynamisk 3D en helt ny representasjonsform. Videre hører vi hvordan pakkesvitsjede, desentrale nett og TCP/IP-protokollen ligger til grunn for Internett og senere World Wide Web, og vi får historien om hypertekst og visjonene til sentrale pionerer frem til realiseringen av det globale hypertekstsystemet.
Andre hovedgruppe, med fem kapitler, omfatter også historikk, men fokuserer på digitale mediers karakteristika og fremtredelsesformer. Her drøftes hvordan strukturer og materielle egenskaper ved digitale dokumenter styrer leseakten for ulike representasjonsformer, dokumenttyper og genrer, samt hvordan representasjonsformer integreres og samspiller. Det vises hvordan kunstnerisk utforskning av konvensjoner problematiserer mediets grenser og muligheter. Ulike typer dataspillgenrer blir belyst samt hvordan chat, news, mail, MOOs og så videre, støtter utvikling av fellesskap og identitet. Det tredje bolkens seks kapitler adresserer digital teknologi som ”aktør” i samfunnsprosessene. Her diskuteres demokratisyn og om Internett kan sies å være del av en demokratisk offentlighet. En avveier ytringsfrihet og personvern mot behov og muligheter for kontroll og overvåking av innhold og brukeratferd. Digital opphavskontroll blir diskutert både fra forbrukerens og innholdsleverandørens ståsted. Videre belyses kommunikasjonsnettverk i organisasjoner vs. organisasjoner som kommunikasjonsnettverk. Mobiltelefoniens funksjonalitet og kulturelle betydning samt konvergens med Internett tematiseres. Endelig presenteres poenger fra noen sentrale teorier om globalisering og IKTs rolle i disse.
Boken har en ordliste over sentrale termer og forkortelser. Bortsett fra enkel korrektur savner jeg kun én ting i denne boken. Det gjelder en diskusjon av ett av hypertekstvisjonærenes helt sentrale anliggender, nemlig hvordan nettbaserte verktøy kan støtte og inngå i (sam)arbeids- og læringsprosesser.
Gitt ovenstående anbefales boken brukt overalt i høyere utdanning hvor en trenger en kort, velskrevet og presis introduksjon til hva digitale medier er og betyr. Boken kan også med fordel oversettes til et større marked.
Bokanmelderen Jon Lanestedt er cand.philol. og gruppeleder ved Universitetets senter for informasjonsteknologi, og arbeider med digitale medier for undervisning og læring.
[Publisert 01.04.2003 ]
Apollons leksikon