Inst. for teoretisk astrofysikk
Inst. for teoretisk astrofysikk
Månefunn kan løse solsystemets gåte
En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-måner. Dette
er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet.
Oppdagelsen kan gi svar på solsystemets barndom og sannsynligheten
for liv i andre solsystemer.
[Publisert 21.12.2004]
Hele artikkelen
Hvordan forbedre beregningene?
Matematikk blir kalt vitenskapens språk. Uten matematikk kunne vi ikke nådd månen eller hatt vitenskapelig værvarsling. Det nye «Senter for fremragende forskning - Matematikk for anvendelser» ved UiO skal bidra til å forbedre grunnlaget for matematiske beregninger innen en rekke anvendelsesområder.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Frykter ensretting av klimadebatten
Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller spørsmål ved tesen om at klimaforandringene på Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Brennevinsavgifter berget Blindern
Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk økteapotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bareén av flere kreative måter man møtte den økonomiskekrisen på.Førsteamanuensis John PeterCollett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denneartikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Oppklaringer i klimadebatten
I foregående nummer av Apollon (4/98) kritisererCICERO-forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt vår artikkel«Kritisk sollys på klimadebatten». Her antydes det atkritikerne av FNs klimapanel baserer seg på materiale som aldri harvært skikkelig vitenskapelig vurdert. Kritikken kaller på noenfaglige oppklaringer.
[Publisert 01.01.1999]
Hele artikkelen
Kritisk sollys på klimadebatten
Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer,opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis ogsåden globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonaleklimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene.Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av denoppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirkerpå jorden.I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som erfremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens muligeinnvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatenemot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryterfor skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur påenergiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måtenbidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Værmann satt pris på
Arnt Eliassen bidro med vital kunnskap da meteorologien for et halvt århundresiden begynte å bruke datamaskiner. I november i fjor mottok den 81 årgamle professoren den prestisjefylte Balzanprisen i Roma.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
En stjerne
Astrofysikkens byggmester Svein Rosseland har skrevet navnet sitt i vitenskapshistorien og mellom stjernene. Han var en drivkraft i gjenreisingen og utbyggingen av norsk forskning etter krigen.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
Svein Rosselands hus
Beskjedent mellom Fysikkbygningen og det nyoppsatte Helga Engs hus på Blindern ligger huset til Institutt for teoretisk astrofysikk. Svein Rosselands hus virker nesten litt klemt mellom de store murbygningene, men det har en historie som er like usedvanlig som den mannen det er oppkalt etter.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
På veg mot sola
Sola har gjort livet vårt lysare i millionar av år. No skal solobservatoriet SOHO ut i verdsrommet for å skaffe oss meir kunnskap om denne livsviktige stjerna.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
Universitetet i universet
Satellitter og romskip gir forskere ved universitetet enestående muligheter til å trenge inn i «rom-materien». Prosjekter som realiseres mot slutten av 1995, kan være avgjørende for forståelsen av det nære verdensrom.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
Jakten på Einstein i Drøbak
Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Drøbak?
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen