Du er her: Apollon > Enhet > Universitetet i Oslo > Det mat.-nat. fakultet > Fysisk institutt
Fysikere forbereder nå verdens største eksperiment for å finne universets minste partikler. De vil forstå hva som skjedde i universet rett etter Big Bang. Men først skal de finne forklaringen på hvorfor atomer har masse.
[Publisert 01.10.2007]
Hele artikkelen
CERN oppfant web-teknologien. Nå utvikler partikkelfysikerne et enda mer moderne nettverk for å få Big Bang-eksperimentet i havn.
[Publisert 01.10.2007]
Hele artikkelen
Fysikere har funnet den matematiske formelen på sammenhengen mellom turbulens i sjøen og matinntaket til små fiskelarver. Nå bruker Havforskningsinstituttet formelen for å simulere torskebestanden i havet.
[Publisert 14.12.2006]
Hele artikkelen
Den magnetiske nordpolen flytter seg med stadig større hastighet mot Sibir, uten at forskerne forstår hvorfor. Fortsetter utviklingen vil flammende nordlys pryde nattehimmelen i Sør-Norge allerede om 20–25 år.
[Publisert 07.12.2006]
Hele artikkelen
Professor Eirik Grude Flekkøy har med god støtte av sin nærmeste professorkollega, Knut Jørgen Måløy, skrevet en populærvitenskapelig bok om fysikkens verden.
[Publisert 08.11.2006]
Hele artikkelen
På midten av syttitallet beregnet fysikere ved Universitetet i Oslo at det matematisk sett kunne eksistere helt nye typer partikler som verken Einstein eller andre kvantefysikere hadde tenkt på. I sommer fikk fysikerne etter tretti års venting endelig beviset for at partiklene virkelig fins. Nå står kvantecomputere for tur.
[Publisert 22.01.2006]
Hele artikkelen
Fra skisser nedrablet på gamle aviser og matpapir snekrer instrumentmakerne utstyret til store fysikkeksperimenter. Slik som satellitter og rakettdeler til nordlysforskning. Med tusendels millimeter presisjon.
[Publisert 01.07.2005]
Hele artikkelen
I sju år var professor Johan Moan den eneste som trodde på at lyset kunne helbrede kreft. Alle lo av ham. Forskningsrådet ga ham ikke en krone. I dag er oppfinnelsen hans i bruk over hele verden.
[Publisert 08.06.2005]
Hele artikkelen
I 2007 opnar Det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk (CERN) verdas største akselerator eller kollisjonsmaskin (Large Hadron Collider). Fire forskingsprosjekt er knytte til akseleratoren. Fysikkprofessor Steinar Stapnes ved Universitetet i Oslo er viseprosjektleiar for Atlas-prosjektet, som skal finna svaret på tre av universets siste gåter.
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Har du tenkt på hvorfor en brødskive som oftest lander med pålegget ned eller hvilken vei vannet renner ut av badekaret? Her er svarene!
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Den samme teknologien som brukes til solenergi, kan også brukes til å kjøle ned hus. Fysikernes hemmelighet er et selvlaget, slitesterkt plastmateriale med vannførende kanaler.
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Resultater fra eksperimenter på syklotronen kan både bidra til å løse supernovagåten og finne den optimale måten for hvordan levetiden til radioaktivt materiale kan reduseres.
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Fysikere ved Universitetet i Oslo lager teoretiske beregninger på datamaskinen som kan si noe om hvilke metaller som er best egnet til å lagre hydrogenatomer. Løser de gåten, kan biler kjøre på hydrogen og slippe ut vanndamp som eksos.
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Nordlyset kan føre til at fly i polarområdene mister radioforbindelsen over lengre tid. Nå skal professor Jøran Moen skyte opp raketter for å finne årsaken. Målet er gode varslingsrutiner.
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Geologer tok i bruk simuleringer som en av mange puslespillbrikker for å slå
fast at vulkanutbrudd har ført til klimaendringer.
[Publisert 06.10.2004]
Hele artikkelen
Nå har forskere ved Mikro- og Nanoteknologilaboratoriet laget en strømningsmåler med komponenter tynnere enn hårstrå. Den kontrollerer at pasienter får tilført rett mengde medisin. Sensoren er unik i verdenssammenheng. Hele artikkelen
Nanoteknologien kan forandre hverdagen din. Fysikere foretar nå manipulasjoner på atomnivå slik at det skal bli mulig å utvikle mikroskopiske medisinske instrumenter, metanolbatterier, mindre energitap i strømoverføring og raskere datamaskiner. Hele artikkelen
Forskningsmagasinet Apollon er kommet i ny og moderne nettdrakt. Nå er artiklene knyttet sammen i emnekart som gjør det langt lettere å finne relevant informasjon.
[Publisert 04.10.2004]
Hele artikkelen
Evigheten sett fra en granskog i tjukkeste Østfold. En gutts undring under glødende gasskuler 50 000 milliarder kilometer borte. Slik begynner historien om en forskningsformidler i stjerneklassen.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Superledere er materialer som kan transportere elektrisitet uten motstand og tap av energi. Men superledere kan også bli ekstremt sterke magneter. Tom Henning Johansen og hans medarbeidere har som eneste forskergruppe i verden utviklet en optisk metode for å se hvordan de kvantiserte magnetfelt-trådene beveger seg og hektes fast inne i superlederen.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Matematikk blir kalt vitenskapens språk. Uten matematikk kunne vi ikke nådd månen eller hatt vitenskapelig værvarsling. Det nye «Senter for fremragende forskning - Matematikk for anvendelser» ved UiO skal bidra til å forbedre grunnlaget for matematiske beregninger innen en rekke anvendelsesområder.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
LONGYEARBYEN: Fra Svalbard kan forskerne 'se' ut i verdensrommet. Øygruppen på 80 grader nord ligger nemlig under polarkløften - en åpning i jordas magnetfelt. Gjennom denne trakten ledes partikkelstrømmen fra Sola mot Jordas atmosfære og bombarderer luftgassene til lysutsendelse - nordlys. På grunn av sin helt spesielle beliggenhet er Svalbard blitt en internasjonal observasjonsplattform for dagnordlys.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
Kunnskap er makt. Men kva hjelper det å vite om ein ikkje forstår? Å formidle forsking skal ikkje berre handle om faktakunnskap, men òg gi ei forståing som folk kan ta med seg. Kva den enkelte borgar skal meine om til dømes gasskraft og genmodifiserte matvarer eller radioaktivitet langs norskekysten, er avhengig av den forskingsformidlinga dei får.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
- Vi tror vi vet hvorfor jordskjelv oppstår og hva som forårsaker et vulkanutbrudd. Likevel mangler vi kunnskap om
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
Steinalder, jernalder og bronsealder er begreper som forteller oss at menneskenes tilgang på materialer helt fra tidenes morgen har preget vår sivilisasjon. Etter å ha befunnet oss i det vi kan kalle stålalderen og plastalderen, går vi nå inn i de funksjonelle materialenes tidsalder.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk økteapotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bareén av flere kreative måter man møtte den økonomiskekrisen på.Førsteamanuensis John PeterCollett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denneartikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den første som framsatte tanken om at alt er sammensatt av små, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter 'atmos', det greske ordet for 'udelelig'. Hvor små disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere nå blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inngå i kommende lærebøker i moderne fysikk.
[Publisert 01.03.1997]
Hele artikkelen
- En fruktbar problemstilling er en forutsetning for at noe skal kunnekalles fremragende forskning, sier professor Jens Feder ved Fysisk institutt.Han har selv mottatt mange priser for sin forskning.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
John Rekstad og Finn Ingebretsen, begge professorer i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo, reagerer på matematikkprofessor Bent Natvigs uttalelser om etiske sider ved forskning på kjernekraft i Norge, gjengitt i forrige Apollon.Det holder ikke at Natvig på prinsipielt grunnlag går imot kjernekraft. Norge må opprettholde kompetanse på kjernekraft selv om vi satser på andre energi-former. Også vi må forske videre for å bidra til sikrere kjernekraftverk og for å kunne møte eventuelle ulykker.
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Et nytt solvarmesystem utviklet ved Universitetet i Oslo skal ut på det kommersielle markedet. General Electric har produsert råmaterialet.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
Satellitter og romskip gir forskere ved universitetet enestående muligheter til å trenge inn i «rom-materien». Prosjekter som realiseres mot slutten av 1995, kan være avgjørende for forståelsen av det nære verdensrom.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
Medlem av Helsingforsgruppen i Moskva, aktiv i Movement Without Frontiers i Moskva, æresmedlem i Rådet til forsvar for menneskerettigheter og friheter i Prishtina, medlem i PEN-klubben og Nansen-komiteen i Norge.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
Glem uran! Fremtidens energikilde er grunnstoffet thorium som det fins mye av i Norge. Thoriumkraftverk er langt sikrere enn tradisjonelle kjernekraftverk, hevder CERN-professor, som får støtte av kjernefysikere ved Universitetet i Oslo. Fremskrittspartiet tar nå thoriumdebatten opp i Stortinget.
[Publisert 04.10.2006]
Hele artikkelen
Fysikere har funnet den matematiske formelen på sammenhengen mellom turbulens i sjøen og matinntaket til små fiskelarver. Nå bruker Havforskningsinstituttet formelen for å simulere torskebestanden i havet.
[Publisert 14.12.2006]
Hele artikkelen
Den magnetiske nordpolen flytter seg med stadig større hastighet mot Sibir, uten at forskerne forstår hvorfor. Fortsetter utviklingen vil flammende nordlys pryde nattehimmelen i Sør-Norge allerede om 20–25 år.
[Publisert 07.12.2006]
Hele artikkelen
Jordas største fontene er mer enn 50 000 kilometer høy og spyr ut 300 tonn oksygen i døgnet. Luftfontenen kan gi forklaring på hvordan atmosfærer dannes på andre planeter.
[Publisert 12.06.2006]
Hele artikkelen