Biologisk institutt
Biologisk institutt
En tragedie på havbunnen
Sjøbunnen langs kysten fra Nord-Trøndelag og nordover til Kirkenes er i løpet av de siste 30–40 årene forvandlet fra en frodig, produktiv tareskog til en ørken med millioner av kråkeboller. – Dette er en økologisk katastrofe større enn noe oljeutslipp, sier forskerne Stein Fredriksen og Hartvig Christie.
[Publisert 05.06.2007]
Hele artikkelen
Vi er ikke tilpasset moderne mat
Steinaldermenneskene levde av jakt, fiske og sanking. Det er nøkkelen til et sunt og godt kosthold også i dag, sier biolog Iver Mysterud. Rådet hans er: Vær forsiktig med kornprodukter, sukker, melk og ferdigmat, som vi evolusjonsmessig ikke er tilpasset.
[Publisert 12.03.2007]
Hele artikkelen
Hun får skjeletter til å tale
Hun var den første som greide å hente ut arvestoff av et skjelett og har identifisert levningene etter Tsar Nikolaj og Josef Mengele. Nå trekker hun DNA ut av tusen år gamle knokler fra Stillehavsøyene og kan fortelle nye historier om menneskene som bosatte seg der.
[Publisert 12.03.2007]
Hele artikkelen
Soppen som kom inn fra kulden
Den heter Serpula lacrymans på latin og er alle huseieres skrekk. DNA-analyser viser at den ekte hussoppen har reist fra Nordøst-Asia til Europa – antakelig på treskuter for ikke mange århundre siden. Den liker seg svært godt i våre fuktige murhus med mye trevirke.
[Publisert 26.02.2007]
Hele artikkelen
Frykter dramatiske ozonhullskader
Den langvarige reduksjonen av ozonlaget over polarområdene kan skade det arktiske økosystemet. Faren er til stede for at hele årsklasser av fisk blir redusert.
[Publisert 21.09.2005]
Hele artikkelen
Kjøttmeis strøk i gjøktest: Ble sexforvirret
Ornitologer lurte på om kjøttmeisen kunne snylte som gjøken. Men kjøttmeis som vokste opp hos blåmeisforeldre, ble så sexforvirret at de foretrakk å pare seg med blåmeis. Ikke rart at de fleste forble enslige.
[Publisert 07.06.2005]
Hele artikkelen
Fra grunnstoffer til klima
Samspill mellom karbon og andre grunnstoffer kan være med på å bestemme det globale klimaet, mener limnolog og professor i biologi Dag O. Hessen. Sammen med forskere fra en rekke land har han et sabbatsår fra universitetet for å forske på denne sammenhengen ved Senter for Grunnforskning.
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Språk og evolusjon: To sider av samme sak
Hva er egentlig språk og hva er dets opprinnelse? Dette er spørsmål som står i fokus på et tverrfaglig seminar ledet av professor og evolusjonsbiolog Erika Hagelberg og professor og lingvist Jan Terje Faarlund.
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Darwins disippel
Biologen Iver Mysterud vil sette Darwins evolusjonslære på den akademiske dagsorden og forsøker å veilede oss gjennom faghistorie, begrepsanalyse, teori, empiri og faglige kontroverser i sin nye bok Mennesket og moderne evolusjonsteori.
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Sosiobiologi: Hvordan forstå menneskedyret?
Sosiobiologi er et fagfelt så minelagt med kontrovers at de aller fleste ikke våger annet enn å trå uhyre varsomt når temaet kommer opp. Biologer og samfunnsvitere skyter vilt på hverandre uten nødvendigvis å treffe noe eller noen, men også innenfor biologien finnes uenigheter omkring sosiobiologi.
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Varme gir økt biologisk mangfold
Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, gjør at antall arter av planter og dyr vil øke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Fra kontemplasjon til kommers. Om biologiens vilkår i de nye teknologiers tid
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Hvorfor virker ikke genmanipulering?
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
'Balansen i naturen' ...
- Det eksisterer en balanse i naturen, en tilstand av likevekt. Ytre påvirkning, som menneskelig aktivitet, kan forrykke denne fine balansen. Er det ikke slik, førsteamanuensis ved Biologisk institutt,
[Publisert 01.02.2000]
Hele artikkelen
Egoisme mellom de to kulturer
Thomas Hylland Eriksen & Dag O. Hessen:Egoisme. Aschehoug 1999.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Medisinmenn i Mali, medier i Zimbabwe og matte i Namibia
For å vise spennvidden i forskningssamarbeidet mellom Universiteteti Oslo og universiteter i 'Sør', har vi fått 14 aktiveforskningsledere til å svare kort på to spørsmålhver: Hva er det viktigste som til nå er kommet ut av detforskningsprogrammet du leder? På hvilken måte er det faglig viktig med et samspill medforskere fra Sør i dette programmet?
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Hva har Biologisk institutt gjort for menneskeheten?
Bestyreren ved Biologisk institutt, Norbert Roos, hevdet i forrigeApollon at det er «stor allmenn interesse for den såkalteIT-revolusjonen, mens det virkelig interessante skjer innenfor biologi».
[Publisert 01.04.1998]
Hele artikkelen
Myten om ryggsekk-biologien
Idet jeg er i ferd med å pakke ryggsekken for noen dager i felt(populasjonsundersøkelser av antatt sjeldne plantearter iOslofjorden), mottar jeg manuskriptet «Fargerik urokråke»,en presentasjon av liv og lære formidlet av instituttbestyrer vedBiologisk institutt, professor Norbert Roos. Apollon har pekt ut biologisom tema. Den nye redaktør ønsker debatt, og han ante atsynet på hva biologisk forskning er og bør være,kanskje ikke er fullkomment homogent og harmonisk innen MN-fakultetets størsteinstitutt. Han hadde på forhånd spurt meg om jeg ville leseintervjuet før det gikk i trykken og eventuelt kommentere ogopponere. Norbert Roos er laboratorie-biokjemiker, og jeg er hovedsakeligfeltbotaniker. Jeg sa ja.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Norbert Roos: Fargerik urokråke
Ikke har han herbarium. Ikke kryper han i skogen og samler biller.Ikke vet han forskjell på musvåk og fjellvåk heller, påstårhan. Men professor i biologi er han. Ikke nok med det, han er ogsåbestyrer for Biologisk institutt.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Gåter med løsning
Gåte: Hvilken av 1980-tallets moter har holdt seg gjennom hele 90-tallet? Løsning: Påstanden om at ingen gåter har løsning.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Mann på (h)valen
Hval og sel har en egen evne til å vekke folks vrede og glede,tabloidpressens blodtørst og politikernes avmakt i forhold til endebatt som virvler sammen ideologi, synsing og viten i et øredøvendebrøl. Men gjennom bråket har det presset seg fram et behovfor sikker kunnskap - og svaret kom i form av Sjøpattedyrprogrammetunder Norges forskningsråd.
[Publisert 01.02.1998]
Hele artikkelen
Nitrogenkretsløpet er i ubalanse
Nitrogenkretsløpet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overfører atmosfærens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike miljøeffekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gjødselproduksjon og en økt tetthet av mennesker og husdyr til overgjødsling av land- og havområder, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter.Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet 'Nitrogen fra fjell til fjord'.
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Nils Christian Stenseth: Sosialt dyr i elfenbenstårnet
Fint, fint, fint. Jeg skal forklare. Er jeg et godt tilpasset dyr, gjemmer jeg meg, slik at rovdyret ikke får tak i meg, sier øko-logen til intervjueren. Han velger gjerne byttedyrets synsvinkel når han skal beskrive samspillet mellom økologi og evolusjon. Det faller naturlig for Nils Christian Stenseth, som i motsetning til mange andre av oss erkjenner at mennesket er i slekt med dyrene og plantene.
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Forskere usikre på virkning
Resultatene fra våre målinger er svært entyd-ige. Det slippes ut østro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er nærliggende å tro at østro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkjønn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Menneskedyrets disposisjoner
Er sladder, aggresjon og kvinners dragning mot menn med makt, fellesmenneskelige trekk? Er dette noe vi er predisponert for? De såkalte sosiobiologene mener iallfall at disse og en rekke andre trekk er del av en fellesmenneskelig natur: Dette er egenskaper som bidro til at vi overlevde og formerte oss i vår fortid som jegere og samlere. Sosiobiologene hevder dessuten at prinsipper fra darwinisme kan tilføre samfunnsfagene en ekstra dimensjon.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Vi knasker i oss arvestoff hver dag
Jeg tror at vi om ti år drikker øl brygget på genmodifiserte gjærvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gjør det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier førsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Våre mangelfulle gener
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på at genene bestemmer over våre liv.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Spitsbergen - verdens nordligste forskningsøy
Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen på Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine øyne på de enestående forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge vært et viktig forskningssted.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
Jakten på Einstein i Drøbak
Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Drøbak?
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen
Biologisk institutt, Senter for fremragende forskning
Ukjent livsform i havet gir svar på evolusjonsutviklingen
Forskere ved Universitetet i Oslo har oppdaget en helt ny organismegruppe som huser noen av menneskets aller fjerneste slektninger. Når alle genene til den mikroskopiske organismen er kartlagt, vet man enda mer om evolusjonsutviklingen for en milliard år siden.
[Publisert 19.12.2006]
Hele artikkelen
Found Unknown Group of Oceanic Life Forms
Researchers at the University of Oslo, Norway, have discovered a completely new group of organisms that includes some of mankind’s most distant relatives. When the entire genome of this microscopic organism has been mapped, we will know even more about evolutionary events that took place one billion years ago.
[Publisert 19.12.2006]
Hele artikkelen
Pesten lever fortsatt
Det er lenge siden Svartedauden. Men pestbakterien Yersina pestis er langt fra utryddet. I det fattige landet Kasakhstan med 15 millioner innbyggere, ansees pestbakterien fortsatt som en så stor trussel at anslagsvis 2500 personer arbeider med å overvåke den.
[Publisert 28.04.2006]
Hele artikkelen
Alle artikler knyttet til Biologisk institutt, Senter for fremragende forskning