Inst. for statsvitenskap
Inst. for statsvitenskap
Bifall for Machiavelli
Niccolò Machiavelli levde i Firenze under høyrenessansen. Etter et maktskifte som fant sted da han var 29 år, fikk han en stilling innenfor det øverste sjiktet av det florentiske embetsverket. I 14 år gjorde han jobben med glede og glans, inntil han mistet den (og nesten livet) under et nytt maktskifte i 1512.
[Publisert 21.05.2007]
Hele artikkelen
Overraskende avstemninger i EU-parlamentet
EU-parlamentsmedlemmene stemmer vanligvis partilojalt i saker med politiske konsekvenser. Derimot er partipisken meget svak i symbolske saker.
[Publisert 28.03.2007]
Hele artikkelen
Når kan stater deles opp?
En av statens viktigste oppgaver er å sikre sine borgeres
menneskerettigheter, men staten er likevel historiens største
menneskerettighetsforbryter. Stater trenger sterkere insentiver enn i
dag for å respektere menneskerettighetene, mener forsker Anne Julie Semb.
[Publisert 12.11.2004]
Hele artikkelen
Når kan stater deles opp?
En av statens viktigste oppgaver er å sikre sine borgeres menneskerettigheter, men staten er likevel historiens største menneskerettighetsforbryter. Stater trenger sterkere insentiver enn i dag for å respektere menneskerettighetene, mener forsker Anne Julie Semb Hele artikkelen
Forskar for demokrati
Kan samfunnsforsking medverke til demokratisering i eit land som Indonesia? Ja, meiner professor i statsvitskap, Olle Törnquist, som samarbeider tett med Indonesias demokratirørsle for å kaste lys over problema med demokratiutviklinga der.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Barnekunst i Holocaust
Da konsentrasjonsleiren Theresienstadt ble frigjort i mai 1945, ble det funnet 4000 tegninger og malerier laget av barna som opplevde nazistenes terror. Barnekunsten er et enestående vitnesbyrd fra det 20. århundrets mørkeste kapittel.
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Viktig lærebok med skjemmende feil
Morten Bøås (SUM, UiO) og Karin Dokken (Institutt for statsvitenskap, UiO) er med denne boka de første som har skrevet en lærebok på norsk om internasjonal politikk og utenrikspolitikk i Afrika sør for Sahara. Det skal de ha stor takk for.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Historisk om samtiden
Når vår nære fortid skal granskes med friske blikk, velger samtidshistorikerne ved Historisk institutt samarbeidets vei: de forener krefter innad på instituttet, og de inngår i nært samarbeid med forskere på andre fag: folkloristikk, idéhistorie og statsvitenskap. Dét er i seg selv historisk.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
Et spørsmål om makt
En ny maktutredning på rekordtid var bestillingen fra Stortinget, en maktutredning som kan skape offentlig debatt. Debatten er kommet, utløst av en ramsalt kritikk mot hele utredningens profil, innhold og forhold til offentligheten. I dette dobbeltintervjuet møter utredningens leder, Øyvind Østerud, sin argeste opponent, Espen Søbye.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
Nils Butenschøn: Forskeren som ble vaktbikkje
I 1948 starter et globalt siviliseringsprosjekt i regi av FN: Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Året etter blir Nils Butenschøn født. Som barn leser han Odd Nansens dagbøker fra konsentrasjonsleirene i Tyskland, og verden er ikke lenger den samme for åtteåringen. I dag er han direktør ved Institutt for menneskerettigheter (IMR).
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Vitenskap og politikk
Lærerne og forskerne ved Institutt for statsvitenskap gjennomførte en dugnad ved årtusenskiftet. Resultatet er blitt artikkelsamlingen
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Hege Skjeie: Maktutreder med innlevelse
Egentlig var det psykolog hun ville bli. I stedet ble Hege Skjeie Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap. Men når hun som forsker gjennomfører dybdeintervjuer med statsrådene, er det enkelte av politikerne som opplever samtalen nesten som terapi.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Samfunnsvitenskapene - en diagnose
Er samfunnsvitenskapene egnet til å beskrive dagensvirkelighet, eller er metodene som brukes foreldet? Dette er spørsmålsom Immanuel Wallerstein m.fl. tar opp i boka Åpnesamfunnsvitenskapene. Apollon inviterte til en konfrontasjon mellomprofessorene Thomas Hylland Eriksen og Raino Malnes med utgangspunkt iboka.
[Publisert 01.02.1998]
Hele artikkelen
Islamismen: Klassekamp med religiøst fortegn
Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ønsker å senke et middelaldersk mørke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgjør de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er støttet av Vesten? Historikeren Bjørn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England på 1600-tallet. I den pågående borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som målbærer kravet om et parlamentarisk demokrati.
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Atomer som mulig terrormiddel
Spektakulær terror sikrer maksimal publisitet for utgrupper som ønsker politisk innflytelse eller økonomisk gevinst. Strålingsfrykt og reelle muligheter for masseødeleggelse kan gjøre radioaktive stoffer til velegnede terrormidler.
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Europa etter den kalde krigen
På nokre måtar er Europa tilbake til forholda før den kalde krigen, seier statsvitar Øyvind Østerud. Jubelropa frå Berlinmuren har spakna, og eit teppe av kjølig realisme har senka seg over kontinentet. Men historikar Tor Egil Førland er optimist på vegner av denne delen av verda.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen