Nordiske språk
Nordiske språk
Norsk barnespråkforsking på jumboplass
Språkutviklinga til norske barn er svært dårleg kartlagd. Det gjer det langt verre å hjelpe ungar med språkvanskar.
[Publisert 13.06.2007]
Hele artikkelen
Halden-l til Nord-Noreg, Trøndelag og Austlandet
åkalla Halden-l – eller tungespiss-l – er ikkje lenger bare dominerande i søre Østfold, men har også etablert seg i store delar av Nord-Noreg. Professor Rolf Theil trur Halden-l etter kvart vil overta heile Nord-Noreg, Trøndelag og Austlandet.
[Publisert 04.05.2005]
Hele artikkelen
Skarre-r på frammarsj
Skarre-r er i ferd med å spre seg i Norge. På relativt kort tid har denne uttalen erobret områder hvor det tidligere var vanlig med rulle-r. Vil alle nordmenn skarre om noen år?
[Publisert 04.05.2005]
Hele artikkelen
Kjole eller sjole?
Sjole, sjino og sjærlighet. Sj-lyden ser ut til å erstatte kj-lyden i det norske språket. Det som før ble forbundet med barns mangelfulle uttale, er nå blitt del av mange voksnes dagligtale. Språklig forfall? Nei, et levende språk i utvikling, sier språkforskerne.
[Publisert 04.05.2005]
Hele artikkelen
SPRIK er blitt samarbeid
De forskjellige språkfagene ved universitetet har tradisjonelt hatt lite med hverandre å gjøre. Men forskningsprosjektet SPRIK fordrer språklig samarbeid, noe som gir både bedre forskning og bedre miljø.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Forsking i Serbia: Hard kamp om reformer
Ein tv-reportasje om Fakultetet for musikkunst i Beograd viser studentar som øver på toaletta. Ein kollega på biologi fortel at hans genetiske eksperiment blei redda av ein sekk bønner han fekk i gåve. Studentar på samfunnsøkonomi i Beograd fortel om kjøp av eksamenar. På lærarutdanninga vel dei til prodekanus ein dosent som aldri har halde ein einaste undervisingstime.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Det nynorske blikket
Ottar Grepstad: Det nynorske blikket. Samlaget 2002, 576 s.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Kvifor NO?
Norsk Ordbok har vore både i skotlinja og vinden i år. Lenge var dette filigransarbeidet med norske målføre og nynorsk skriftmål ei sak for spesialistar og ein flokk kulturidealistar i bygd og by. Men i april 2000 hende noko.
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Døde eller gikk bort?
- Marginaliseringa og iscenesettinga av døden i vårt samtidssamfunn skyldes uten tvil i stor grad at den er u- eller motproduktiv for økonomiske formål. Etter mitt syn bør døden gjeninnsettes helt i sentrum av vår oppmerksomhet, fordi den er en kjernefaktor i alles liv, og fordi et usminka og fortrøstningsfullt forhold til den er ei forutsetning for et godt liv, skriver
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Dialekt og normaltalemålet
[Publisert 01.01.1998]
Hele artikkelen
Ordenes teknologiske framtid
Dokumentasjonsprosjek-tet ved Universitetet i Oslo har ansvaret for å bygge opp datateknik-kens svar på en ordbok, en leksikalsk database. Databasens omfang øker fra dag til dag, og egenskapene knyttet til den er langt flere nå enn da arbeidet startet for fem år siden. I dag har leksiko-grafene teknologiske muligheter som virket utopiske den gang.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Norsk grammatikk uten pekefinger
Språkvitere ved universitetet har levert manus til historiens største norskgrammatikk. De mange språkpolitimenn i Norge som elsker å arrestere hverandre for ukorrekt språkbruk, vil neppe få tilfredsstilt sitt behov for regler om hvordan språk-et bør eller skal brukes. Norsk referansegramma-tikk vil derimot gi folk et skikkelig vitenskapelig grunnlag for å mene noe om språket vårt.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Sin fars sønn og vel så det
I berømthet står Moltke Moe utvilsomt i skyggen av sin far Jørgen Moe. Men legger man sønnens mangfoldige livsgjerning under lupen, vil man se at han rager vel så høyt som opphavet.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Den lange ferda
Ivar Aasen likte ikkje å stå i noko rampelys med han levde, og han ville nok ha halde seg like mykje i bakgrunnen i dag om han hadde fått høve til å vera mellom dei fedrane som han ein gong tenkte seg skulle sjå att på jordi, om dei kjende sitt folk og sitt land. Det får no vera som det vil, vi kan ikkje gjera han til viljes i alt, heller ikkje ved eit hundreårsminne.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen