Nordisk litteratur
Nordisk litteratur
Kona til Ibsen påverka Ibsens drama
I alle biografiane har kona til Ibsen berre fått birolla som ei borgarleg og triviell kvinne. Men det var ho som gav inspirasjon til dei opprørske og kontroversielle kvinnefigurane i Ibsens drama.
[Publisert 01.10.2007]
Hele artikkelen
Fars rolle i Ibsens drama
Fedrene har en oppsiktsvekkende sentral plass i Henrik Ibsens liv og diktning, mener Jørgen Lorentzen. Han lanserer en helt ny lesning av farsproblematikken hos Ibsen.
[Publisert 29.06.2007]
Hele artikkelen
"Deres ærbødige Henrik Ibsen"
Selv om Ibsens brev går for å være tørre, tilknappede og trivielle, er mange av dem rene fyrverkerier. Det mener forsker Ståle Dingstad ved Senter for Ibsen-studier. Brevene slår hull på myten om den ensomme, underkjente, misforståtte dramatikeren som drives utenlands. I virkeligheten hadde han et bredt nettverk med støttespillere.
[Publisert 21.04.2006]
Hele artikkelen
Pirrende negerlek på scenekanten
Alle lovpriser eventyrene til H.C. Andersen, men bare de færreste kjenner til skuespillet Mulatten som gir et bilde av samfunnets negerfordommer på attenhundretallet.
[Publisert 14.10.2005]
Hele artikkelen
Barnebøker også for voksne
Dagens barnebøker er langt mer avanserte enn tidligere. Nå er fortellingene bygd opp på en slik måte at barn og voksne oppdager forskjellige ting i teksten. Da kan de utfylle leseopplevelsen for hverandre.
[Publisert 18.03.2005]
Hele artikkelen
Litteraturvitere: Kunsten å overbevise (hverandre)
– I løpet av to tiår midt på 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastslår stipendiat Jonas Bakken.
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Irans Ibsen-ekspert
KERMAN, Iran: Behzad Ghaderi var tolv år gamal då han oppdaga kva han skulle bli. Han hadde lese ”Bygmester Solness” av Henrik Ibsen, og kjent igjen faren sin i hovudpersonen. I dag er han Ibsen-forskar ved Universitetet i Kerman i Iran.
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Hamsun - en poetokrat med politisk visjon
- 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave å restaurere Knut Hamsun ved å hevde at han var modernist og ved å underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er på høy tid å markere avstand til, sier Ståle Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
Kampen om sakprosaen
Bokmelding
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Arne Garborg og universitetet
Som 22-åring kom Arne Garborg til Kristiania for å 'studere eller dø'. Det tok ikkje lang tid før han mista tiltrua til universitetet.
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Kvifor NO?
Norsk Ordbok har vore både i skotlinja og vinden i år. Lenge var dette filigransarbeidet med norske målføre og nynorsk skriftmål ei sak for spesialistar og ein flokk kulturidealistar i bygd og by. Men i april 2000 hende noko.
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Norske Selskab var ikke norsk-nasjonalt
Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerløw Meyer, at hovedmålet var '
ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet'. Lystighet og uhøytidelige vers preger vårt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebrødrene som slo seg ned i København på slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Maktens mange ansikter
[Publisert 01.04.1999]
Hele artikkelen
Lukkeleg student med kritisk blikk på universitetet
- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personaletogså etter fleire år som heiltidsstudent. Mange studentar blir nokskuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som detstår i festtalane, merkar ein ofte ikkje så mykje til.
[Publisert 01.04.1998]
Hele artikkelen
Ikkje litteraturhistorie om sakprosa
Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til1995Redigert av Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen Universitetsforlaget, 1998
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Otto Hageberg: Ein litterær misjonær
I 30 år har professor Otto Hageberg halde førelesingar om nordisk litteratur med brennande entusiasme. Og stadig snakkar og skriv han om litteratur på ein slik måte at både akademiske kollegaer, norsklærarar og folk utan så mykje som grunnfag i norsk ikkje berre heng med, men ofte også let seg rive med. Hageberg er litteraturprofessoren som påstår at han har eit uteoretisk gemytt og at han eigentleg ikkje er interessert i litteratur ...
[Publisert 01.02.1997]
Hele artikkelen
Kjønnsbestemmelse av modernismen
Irene Iversen og Anne Birgitte Rønning (red.):Modernismenskjønn Pax, 1996
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
Torill Steinfeldt: Med hjerte og gemytt
Da Torill Steinfeld fylte 16 år,fikk hun Camilla Colletts bok Amtmandens Døttre av sine foreldre. Den varlang og tung, men hun leste den. I dag har hun lest alt fra fru Colletts håndog nylig utgitt biografien om den unge Camilla. Den er blitt historien om etkvinnehjerte.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
Den forsømte Ibsenforskningen
Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen på Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten å spørre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier slått opp som en skandale som bare illustrerer vår behandling av den verdensberømte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid Sæther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innrømmer at hun svært gjerne flytter.
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Den internasjonale Ibsen
Det er gått mer enn hundre år siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets støtter sin seiersgang på mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, både som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har økt gjen-nom hele vårt århundre. I dag står utenlandske forskere i kø for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Forboden kjærleik. Spenningsmønster i Olav Duuns diktning
Otto Hageberg:Forboden kjærleikSpenningsmønster i Olav Duuns diktingDet Norske Samlaget, 1996
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Den lange ferda
Ivar Aasen likte ikkje å stå i noko rampelys med han levde, og han ville nok ha halde seg like mykje i bakgrunnen i dag om han hadde fått høve til å vera mellom dei fedrane som han ein gong tenkte seg skulle sjå att på jordi, om dei kjende sitt folk og sitt land. Det får no vera som det vil, vi kan ikkje gjera han til viljes i alt, heller ikkje ved eit hundreårsminne.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Far og sønn under samme tak
Henrik Wergelands hus på Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
«...din Arne Garborg»
«Eg er komen i Basketak med Bjørnstjerne Bjørnson. Han er vill yver det eg skreiv um «Magnhild». Eg firer ikkje, men svarar helder kvasst (i Dagbladet). Men i Fedraheimen vil eg vera lind; fyr eg er glad i Bjørnson.»
[Publisert 05.04.1995]
Hele artikkelen
En vidsynt filolog
Sophus Bugges hus breier seg lavt mellom høyblokkene på Øvre Blindern. Bygningen vender sine vinduer mot alle kanter.
[Publisert 01.01.1995]
Hele artikkelen