Du er her: Apollon > Fagområder > Språk og kultur > Teologi og religionsvitenskap > Religionsvitenskap, religionshistorie
Internett brer seg med rekordfart i den arabiske veden og bidrar til å bryte ned tabuer og sprenger sosiale grenser.
[Publisert 20.10.2006]
Hele artikkelen
Forbinder du islamsk forkynnelse kun med eldre imamer i moskeen med langt skjegg i tradisjonelle klær? Glem det. I Egypt har den islamske TV-predikanten Amr Khaled skapt en karismatisk bevegelse som har mange likhetspunkter med kristen herlighetsteologi.
[Publisert 20.10.2006]
Hele artikkelen
Islamistiske bevegelser som engasjerer seg i konkrete samfunnsoppgaver, utvikler seg som oftest i moderat retning. Det viser studier av slike bevegelser i Egypt og Iran. En slik utvikling vil sannsynligvis også skje med Hamas, om de blir sittende ved makten.
[Publisert 10.10.2006]
Hele artikkelen
Gro Steinsland: Norrøn religion: myter, riter, samfunn. Oslo: Pax, 2005. 488 s.
[Publisert 09.02.2006]
Hele artikkelen
De religiøse skillelinjene i Albania kan splitte nasjonens enhet hvis de religiøse lederne spiller på fordommene og setter folk opp mot hverandre. For fordommene florerer og landet er fullt av konspirasjonsteorier.
[Publisert 23.09.2005]
Hele artikkelen
Njål Høstmælingen (red.): Hijab i Norge - Trussel eller menneskerett?,
Abstrakt forlag (2004), 274 s.
[Publisert 05.01.2005]
Hele artikkelen
Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, Samenes historie fram til 1750, Cappelen akademisk forlag, 427 s. Hele artikkelen
De olympiske lekene gir Hellas en unik mulighet til å presentere sin kulturelle kapital, men ønsket om å vise fram kulturarven kan komme i konflikt med kravene til vern og beskyttelse.
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Trond Berg Eriksen: Kors på halsen. Betraktninger om religion og vitenskap Universitetsforlaget, 2002, 257 s.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Den ortodokse kirken skapte aldri noe markant skille mellom fornuft og følelser i sitt menneskesyn. Ikonmaleriet er et kunstnerisk uttrykk for kristen tro og like viktig som ordet i kirkene i øst. Filosofen Torstein Tollefsen er forsker, troende ortodoks og ikonmaler. Denne treenigheten mellom forskning, tro og kunst er essensiell i alt han gjør.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Legenden om den hellige Sunniva er trolig modellert etter liknende helgenfortellinger i gælisk tradisjon. Dette hevder språkforskeren Jan Erik Rekdal som mener Sunniva-myten viser en sterk og vedvarende innflytelse fra det gæliske området på norrøn kultur.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
– Selv om sanskrit i dagligtale refereres til som et ”dødt språk”, er det slett ikke utdødd. Sanskrittradisjonen holdes fortsatt i hevd i India og er et uvurderlig redskap til å forstå klassisk indisk tankegods, sier professor Georg von Simson.
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
ROMA: Hva skjedde i Roma da kristendommen ble den dominerende religionen ved overgangen fra antikken til middelalderen? Dette har vært problemstillingen i et tverrfaglig forskningsprosjekt som Det norske institutt i Roma avsluttet nå i høst.
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
Tibetstudier er mer populært enn noen gang. Kanskje skyldes det Dalai Lama eller at Richard Gere er kjendis-buddhist, men interessen for Tibet kan også være en genuin fascinasjon for en alternativ kultur. Forskningsfronten innen tibetologi er i utvikling, og ved Universitetet i Oslo arbeider blant andre religionhistorikeren Hanna Havnevik, som er en av verdens ledende eksperter på tibetanske nonner.
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
NEMI, Italia: Under en brennhet italiensk sommersol svetter de norske arkeologistudentene i noen dype grøfter. De graver ut det som kan ha vært villaen til Julius Cæsar utenfor Roma. Undersøkelsen av den antikke praktbygningen er et nordisk samarbeidsprosjekt der Det norske institutt i Roma er en av partnerne.
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
En nybyggerånd preger de muslimske miljøene i Norge. Vanlige leiligheter eller et gammelt skolerom blir med relativt enkle midler omgjort til moské. Mangfoldet av menigheter er stort, og aktiviteten høy. Professor Saphinaz-Amal Naguib ved Universitetet i Oslo har studert de 'norske' moskéene og livet rundt gudshusene.
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
- Kvinner har en annen form for religion enn menn. De er mer opptatt avomsorg, opplevelser og fellesskap. Men det har vært liten plass tilkvinnenes religiøsitet i den tradisjonelle teologien, mener Ursula King,professor i kvinneteologi.
[Publisert 01.01.1999]
Hele artikkelen
Pedagogisk, inspirerande og omsorgsfull i høve til studentanesine. Fagleg dyktig, sjølvsikker og tøff. Slik blir ho framstiltav nokon som kjenner henne godt.- Den ideelle kvinna er nok ei blanding av den modige oggrensesprengjande heidenske mytekvinna og den gode og kjærlege jomfruMaria, meiner professor i religionshistorie Gro Steinsland.Kanskje er ho i ferd med å leve opp til sitt eige ideal?
[Publisert 01.04.1998]
Hele artikkelen
Gud materialiserte seg som Jesus på jorden, og Jesusføder Guds barn på korset. Korsfestelsessceneni Johannesevangeliet kan leses som en fødselsmetafor,mener teologiprofesor Turid Karlsen Seim. Jesus føder i smerte og (foster)vann og blod renner ut.
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ønsker å senke et middelaldersk mørke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgjør de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er støttet av Vesten? Historikeren Bjørn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England på 1600-tallet. I den pågående borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som målbærer kravet om et parlamentarisk demokrati.
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814.På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science.Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Når vi utestenger muslimene fra samfunnet, fører vi dem inn i ekstremistiske grupper. Med avdempet stemme og konservativt språk advarer førsteamanuensis Kari Vogt ved Institutt for kultur- og samfunnsfag oss mot rasismen og den ensidige stemplingen av innvandrere fra den muslimske verden.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ånd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede «sykdommen», kan de ifølge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Hans-Emil Lidén (red.): Møtet mellom hedendom og kristendom i NorgeUniversitetsforlaget 1995
[Publisert 05.04.1995]
Hele artikkelen
Møtet med andre religioner tvinger en til å stille spørsmål ved egen kristentro. Samtidig åpner religionsmøtet for muligheten til å oppdage dybdedimensjonen i egen tro. Jeg har oppdaget at kristendommen er et mye større landskap enn hva vi i Norge stort sett har gjort det til.
[Publisert 05.04.1995]
Hele artikkelen
Teologer har tradisjonelt lagt vekt på å finne den riktige tolkningen av skriftene. Representanter for den nyeste utviklingen i nytestamentlig forskning ser det som en viktigere oppgave å åpne fortellingene for ulike lesemåter.
[Publisert 05.04.1995]
Hele artikkelen
Med vandringsstaven i handa gjekk haugianaren Elling Eielsen omkring og delte ut dei første norske skulebøkene i Amerika. Han vandra frå Fox River til New York for å få trykt katekisma, ein avstand tilsvarande Oslo-Tromsø. Smeden frå Voss gjekk seg samstundes rett inn i norsk utvandrarhistorie.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
«Hun holdt seg litt i bakgrunnen. Var han med? Jo, bak i løftingen så hun ham. Hun hev etter pusten. Denne lumre fjordluften! Der så han henne.»
[Publisert 01.01.1995]
Hele artikkelen