Filosofi
Filosofi
Hjerneskanning stimulerer moralfilosofisk debatt
Hjerneskannere og andre nevrovitenskapelige teknikker gjør det nå mulig å studere hva som foregår i hjernen når vi tenker, føler eller må ta stilling til vanskelige moralske spørsmål. Dette har blåst nytt liv i gamle filosofiske debatter om hva som egentlig styrer våre handlinger – og under hvilke omstendigheter vi er moralsk ansvarlige.
[Publisert 24.05.2007]
Hele artikkelen
Tilgivelse eller hevn?
Krig og undertrykkelse skaper ofte hat og bitterhet. Men også dagligdagse konflikter kan skape ondt blod mellom mennesker. Hvorfor velger noen å tilgi, mens andre sverger til hevn?
[Publisert 19.03.2007]
Hele artikkelen
En følelse av å være til
Lukk øynene, slapp av et øyeblikk og vend oppmerksomheten innover: Hvordan vil du beskrive følelsen av å være til? Selve eksistensfølelsen?
[Publisert 19.04.2006]
Hele artikkelen
– Mangler moralsk motivasjon
Moralfilosofene har tradisjonelt vært opptatt av å løse moralske dilemmaer. Men ofte er ikke problemet mangel på kunnskap om hva som er rett og galt, snarere manglende motivasjon til å gjøre det man vet er moralsk riktig, hevder filosofen Jakob Elster.
[Publisert 20.10.2005]
Hele artikkelen
- Akademia har stivnet
"- Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet, sier idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud, som nå vil ha en kulturkrig for en ny opplysnigstid."
[Publisert 01.04.2005]
Hele artikkelen
Arkadia - lykkens land
Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært
umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram
til vår egen tid. Hvorfor? Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om
det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
[Publisert 10.12.2004]
Hele artikkelen
Forskere søker lykken
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie,
svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når
forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de
går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
[Publisert 10.12.2004]
Hele artikkelen
Når dårlig moral blir rasjonell
Sviktende dømmekraft og dårlig moral har vært kjernen i en lang rekke skandaler i næringslivet de siste årene. Hvorfor går det galt?
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Hvorfor oppstod demokrati?
Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller lå det en tanke bak? La oss se på bystaten Athen.
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Kampskrift mot markedstyranniet
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Amartya Sen: Analytisk aktivist
– Akademikere må ikke tro at de lever i en annen verden enn folk flest, sier nobelprisvinneren Amartya Sen til Apollon. I snart et helt liv har han selv latt seg fascinere og brukt tiden til å studere menneskets rettigheter.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Er mennesket kropp eller sjel?
– Vitenskapelige framskritt har ført til at vi trenger ny forståelse av forholdet mellom kropp og sjel, mener filosofene Bjørn Ramberg og Olav Gjelsvik.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Filosofi og biologi – reduksjonisme som skjellsord
Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Etikk under press
Etisk refleksjon er under press fra flere hold: Samfunnet er i så rask endring at vår etiske tenkning ikke henger med. Innen forskningen fører krav om høy vitenskapelig produktivitet til at normativ tekning kan bli skadelidende. Derfor har Universitetet i Oslo gjort etikkforskning til et av sine tre viktigste satsingsfelter.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Krigens etikk
Krig er et spørsmål om liv eller død. Derfor setter krigen de etiske problemstillingene på spissen. Lene Bomann-Larsen og Henrik Syse forsker på etikkens plass i væpnede konflikter.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Inn i minefeltet
Trond Berg Eriksen: Kors på halsen. Betraktninger om religion og vitenskap Universitetsforlaget, 2002, 257 s.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
I Guds bilde
Den ortodokse kirken skapte aldri noe markant skille mellom fornuft og følelser i sitt menneskesyn. Ikonmaleriet er et kunstnerisk uttrykk for kristen tro og like viktig som ordet i kirkene i øst. Filosofen Torstein Tollefsen er forsker, troende ortodoks og ikonmaler. Denne treenigheten mellom forskning, tro og kunst er essensiell i alt han gjør.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Teknologi skaper sykdom
Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er også med på å skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeniør Bjørn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger uløselig sammen, men vi bør stoppe opp og tenke før vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Hva er rettferdighet?
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Fagimperialistisk anmeldelse
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Lite aktuell øko-kritikk
I en tid hvor engasjementet for miljøvern vel nærmest er på et bunnivå, er det kommet en bok med kritikk av økologiens ideologiske og kunnskapsmessige grunnlag. Men kritikken er dessverre lite aktuell.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Et spørsmål om makt
En ny maktutredning på rekordtid var bestillingen fra Stortinget, en maktutredning som kan skape offentlig debatt. Debatten er kommet, utløst av en ramsalt kritikk mot hele utredningens profil, innhold og forhold til offentligheten. I dette dobbeltintervjuet møter utredningens leder, Øyvind Østerud, sin argeste opponent, Espen Søbye.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
Med forskeren i vitneboksen
Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. Både de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som bølgeforskere og språkeksperter, opplever etterspørsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Spørsmålet er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til å svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skjønn. Og hvilken rolle går forskeren egentlig inn i som sakkyndig?
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
Et strålende utkast
Bokmelding
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Musikk er krig og kjærlighet
- All musikk handler om de to grunnleggende menneskelige mål: Makt og beherskelse på én side, og kontakt og samvær på den andre. Med andre ord, all musikk handler om krig og kjærlighet, konkluderer musikkfilosof Arild Pedersen.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Ydmykelse: Følelsenes atombombe
Ideen om at etnisitet alene er hovedårsak til vold og krig, har forskeren Evelin Gerda Lindner liten tro på. Hun tror at ydmykelse ofte er en viktigere drivkraft.
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
Språk, kontekst og mening
Bokmelding
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Universitetet, etikken og høsten 1945
Et universitet har en status som muliggjør at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopulære holdninger kommer klart og velartikulert frem i den offentlige debatt. Høstsemesteret ved Universitetet i Oslo 1945 eksemplifiserer denne universitetenes viktige funksjon, skriver filosofen Arne Næss.
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Andreas Føllesdal: Filosofi - praktisk talt
Han er sønn av en nestor i norsk filosofi, og han har hatt verdens ledende filosofer som læremestre. Men det er like fullt de dagligdagse problemstillingene som ligger hans hjerte nærmest.
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Matemagiske øyeblikk
- Det hadde vært helt meningsløst å slite så fælt som vi gjør hvis det ikke var for disse magiske øyeblikkene.
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Dag Olav Hessen: Meiningane med livet
Då den store BBC-serien hans om livet på jorda blei avslutta, fekk Sir David Attenborough spørsmålet: 'Kva er meininga med livet?' Engelskmannen burde ha dei beste føresetnader for å svare, sidan han nettopp hadde tatt for seg det meste av det.
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Hvorfor er sosiologiske teoretikere så uenige?
De fleste vitenskaper har grunnlagsteoretiske kontroverser. Men sosiologien er ekstrem: Dagens ledende sosiologiske teoretikere står enten i hissig debatt med hverandre eller de refererer ikke til hverandre i det hele tatt. Hvorfor er de så uenige?
[Publisert 01.02.2000]
Hele artikkelen
Feil folk skammer seg
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.
[Publisert 01.02.2000]
Hele artikkelen
Egoisme mellom de to kulturer
Thomas Hylland Eriksen & Dag O. Hessen:Egoisme. Aschehoug 1999.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
La dem få mer av det de synes er artig
Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om 'glød'. Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Listighet og klokskap fra det gamle Kina
Sun Zi: Kunsten å krige, Gyldendal Norsk Forlag 1999
[Publisert 01.04.1999]
Hele artikkelen
Maktens mange ansikter
[Publisert 01.04.1999]
Hele artikkelen
Kunsten å krige
-Forsøk i det lengste å unngå krigen, for den er en ulykksalig hendelse som påfører alle lidelser.-Er krig nødvendig eller uunngåelig, så gjør den så kort og «smertefri» som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for militær seier.
[Publisert 01.04.1999]
Hele artikkelen
All makt til argumentene!
Om vitenskapelig og demokratisk dannelse.Artikkelforfatteren er førsteamanuensis isosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsområdetetikk.
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Humaniora gjør deg ikke human
Forestillingen om at lærdom i de humanistiske fagene skullegjøre oss til bedre mennesker, har intet belegg, mener den danskevitenskaps- og medieforskeren Søren Kjørup, professor II vedUniversitetet i Oslo.
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Antiteoretisk moralfilosofi
Knut Erik Tranøy:Det åpne sinn. Moral og etikk mot et nytt årtusenUniversitetsforlaget, 1998. 249 sider.
[Publisert 01.01.1999]
Hele artikkelen
Nærkontakt med filosofene
Helge Svare: Filosofiske tekster i utvalg, Pax forlag 1988. 365 sider.
[Publisert 01.04.1998]
Hele artikkelen
Mennesket, skammen og kulturen
Knut Inge Riksen disputerte våren 1998 for den filosofiske doktorgrad.Hans avhandling - Im Anfang war die Scham - I begynnelsen var skammen -er ment som et bidrag til å rehabilitere skammen som en siviliserendekraft i mennesket. Riksens avhandling har fått atskillig presseomtale. Idenne artikkelen presenterer Riksen selv for første gang sinesynspunkter på norsk.Tidvis blir dette århundre omtalt som skamløshetensårhundre. Det er nå både tid for å skamme seg ogå erkjenne at skammen virker siviliserende på oss.
[Publisert 01.04.1998]
Hele artikkelen
Etikkforskning
Ved den første jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-åra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville være med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som nå lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men være grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og nå kommer Verdikommisjonen.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Kulturvitenskapene i informasjonssamfunnet
Thorsten Nybom:Kunskap, Politik, Samhälle. Essäer omkunskapssyn, universitet och forskningspolitik 1900-2000
[Publisert 01.02.1998]
Hele artikkelen
Lite nytt om Wittgensteins filosofi
Ludwig Wittgenstein: Den ukjente dagboken Oversattog med forord av Knut Olav Åmås. Etterord av Jon Fosse. SpartacusForlag, Oslo 1998
[Publisert 01.02.1998]
Hele artikkelen
TMV-senteret
Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er blitt evaluerteksternt etter ti års drift. Uttalelsen er ubetinget rosende. Det ersmå sjanser for at TMV oppløses, men det er en risiko for atsenteret nedbygges eller får en mindre selvstendig stilling fra årsskiftet1998/99.
[Publisert 01.02.1998]
Hele artikkelen
Fengslende og feilaktig om ny vitenskap
Bjørn Vassnes: Myten om fornuften - og den nye vitenskapen om oss selv Pax, 1997
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Streiftog i vitenskapens grenseland
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814.På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science.Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Naturtettens gjenkomst
Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine første dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har vært «forbrytelser mot menneskeheten». Hva er nå det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper står over hva som måtte være i staters nasjonale interesse, stammer fra en årtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.
[Publisert 01.03.1997]
Hele artikkelen
Den nødvendige familien
Hvis familien bryter sammen, fører det til at samfunnet bryter sammen. Det mener Kristelig Folkeparti-politikerne. Men er det virkelig slik at familien kan gå i oppløsning? Familien er ifølge sosialantropologien en institusjon som finnes i alle samfunn, om enn i forskjellige former. Førsteamanuensis Trygve E. Wyller ved Det teologiske fakultet er enig med sosialantropologene. For ham er familien et nødvendig fenomen, som også skaper muligheter for det enkelte menneske.
[Publisert 01.03.1997]
Hele artikkelen
Filosofen: - God forskning gir ny innsikt
For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, måden gi ny innsikt. I tillegg må den være velbegrunnet. Den måtåle informert kritikk, mener professor Dagfinn Føllesdal vedFilosofisk institutt.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
Fysikeren: - Fruktbar problemstilling avgjørende
- En fruktbar problemstilling er en forutsetning for at noe skal kunnekalles fremragende forskning, sier professor Jens Feder ved Fysisk institutt.Han har selv mottatt mange priser for sin forskning.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
Sosiologen: Krav til flersidighet og selvrefleksjon
Hva er fremragende forskning for en professor i sosiologi? Synet kan nokvariere, avhengig av for eksempel hvilken kunnskapstradisjon vedkommendearbeider innenfor. - Men man må bestrebe seg på å vurdereandres forskning ut fra det teoretiske perspektivet de anvender, sier professorKarin Widerberg. Ifølge henne skal et godt arbeid oppfylle de kravene tilkunnskap som følger med perspektivet.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
Profesjonell medfølelse
Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med å true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt drøfter hvor viktig evnen til medfølelse er i sykepleien, i den aller første doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Sentre som gavner samfunnet
Et samarbeid mellom flere fag må gjerne til for å bidra til å løse de problemene som samfunnet står overfor. Men tverr-fagligheten er et gode uavhengig om den er relevant for samfunnet eller ei, sier lederen av Senter for utvikling og miljø (SUM), sosial-økonomen Desmond McNeill. SUM er ett av en rekke sentre ved Universitetet i Oslo som legger vekt på tverrfaglig forsk-ning.
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Den beste norske «filosofihistorien»?
Helge Svare: I Sokrates' fotspor,Pax, 1996,
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Den fremmede som fiende
En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bjørn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker på forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet står i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen på at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Descartes bak karikaturen
Descartes? Cogito ergo sum, konglekjertelen, gudsbevis og en metode. Og «kartesianisme»? Vulgær vitenskapelighet, kroppsfiendtlighet og følelsesløshet, det umenneskelige i teknologi og samfunn. Dette er karikaturen. 31. mars fylte René Descartes 400 år. Hva sto han egentlig for?
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Dagfinn Føllesdal: Med skarpt blikk for andres perspektiver
Man bør anstrenge seg for å tre inn i andres perspektiver, sier Dagfinn Føllesdal med lavmælt intensitet. Man tviler ikke på hvordan innlevelsesevne har vært med på å gjøre den nysgjerrige mannen til den framtredende filosofen og brobyggeren han er.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
På vei mot de 20
Det er ikke mange pensjonister som gir seg i kast med å utgi sin egen bokserie på 20 bind. Med Platon og den kristne tro i ryggsekken går filosofiprofessor Egil A. Wyller standhaftig mot nye mål.
[Publisert 05.04.1995]
Hele artikkelen
Etikken i vår holdning til naturen
Vi trenger en ny etikk i vårt forhold til naturen. Det er bare når en foss blir lagt i rør og utnyttet til produksjon av kraft, at den får verdi for oss. Teologen og filosofen K.E. Løgstrup har tatt opp utfordringene fra den økologiske krisen. Mange av hans synspunkter spiller en viktig rolle i dagens forsøk på en etisk nyorientering.
[Publisert 05.04.1995]
Hele artikkelen
En anvendelig filosof
Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden før 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe å formidle.
[Publisert 01.03.1995]
Hele artikkelen
Kristoffer Gjøtterud: En åpen horisont
Medlem av Helsingforsgruppen i Moskva, aktiv i Movement Without Frontiers i Moskva, æresmedlem i Rådet til forsvar for menneskerettigheter og friheter i Prishtina, medlem i PEN-klubben og Nansen-komiteen i Norge.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen