Etikk
Etikk
Hjerneskanning stimulerer moralfilosofisk debatt
Hjerneskannere og andre nevrovitenskapelige teknikker gjør det nå mulig å studere hva som foregår i hjernen når vi tenker, føler eller må ta stilling til vanskelige moralske spørsmål. Dette har blåst nytt liv i gamle filosofiske debatter om hva som egentlig styrer våre handlinger – og under hvilke omstendigheter vi er moralsk ansvarlige.
[Publisert 24.05.2007]
Hele artikkelen
Ambivalent forhold til utstoppede dyr
Holdningen har endret seg mye de siste to hundre årene. I dag synes mange at utstoppede dyr er uetisk og ekkelt.
[Publisert 09.03.2007]
Hele artikkelen
Albert Schweitzers disippel
Han gir ikke inntrykk av å være noen verbal slugger. Ingen tøffing heller. Likevel var han raskt ute med kommentarer både i Sudbø-saken og den såkalte Kristina-saken og klarte å erte på seg både deler av akademia og Den norske Lægeforening. De anklager professoren i medisinsk etikk for å komme med giftige personangrep og utidige utspill i media. Med Albert Schweitzer som sitt store forbilde ønsker Jan Helge Solbakk aldri å såre noen, men må ikke for enhver pris bli likt. Bare respektert.
[Publisert 03.07.2006]
Hele artikkelen
– Mangler moralsk motivasjon
Moralfilosofene har tradisjonelt vært opptatt av å løse moralske dilemmaer. Men ofte er ikke problemet mangel på kunnskap om hva som er rett og galt, snarere manglende motivasjon til å gjøre det man vet er moralsk riktig, hevder filosofen Jakob Elster.
[Publisert 20.10.2005]
Hele artikkelen
Et biomedisinsk blikk på virkeligheten
Haakon Breien Benestad og Petter Laake (red.), Forskningsmetode i medisin og biofag, Gyldendal Akademisk 2004, 476 s. Hele artikkelen
Når dårlig moral blir rasjonell
Sviktende dømmekraft og dårlig moral har vært kjernen i en lang rekke skandaler i næringslivet de siste årene. Hvorfor går det galt?
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Kampskrift mot markedstyranniet
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Amartya Sen: Analytisk aktivist
– Akademikere må ikke tro at de lever i en annen verden enn folk flest, sier nobelprisvinneren Amartya Sen til Apollon. I snart et helt liv har han selv latt seg fascinere og brukt tiden til å studere menneskets rettigheter.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Verdens fattigdom: Historiens største menneskerettsbrudd
– Det er grunn til å hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte å stoppe nazistenes forbrytelser. Ved å opprettholde fattigdommen i verden, begår de rike landene det største menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Pressens etikk: Journalisten som aktør
Når går journalistens tolkninger over til å bli ren manipulasjon? Er det et demokratisk problem når mediene påvirker en politisk dagsorden og ”skaper” nyheter? Og hva slags syn på politikken ligger til grunn for medienes oppslag?
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Etikk under press
Etisk refleksjon er under press fra flere hold: Samfunnet er i så rask endring at vår etiske tenkning ikke henger med. Innen forskningen fører krav om høy vitenskapelig produktivitet til at normativ tekning kan bli skadelidende. Derfor har Universitetet i Oslo gjort etikkforskning til et av sine tre viktigste satsingsfelter.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Krigens etikk
Krig er et spørsmål om liv eller død. Derfor setter krigen de etiske problemstillingene på spissen. Lene Bomann-Larsen og Henrik Syse forsker på etikkens plass i væpnede konflikter.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Global etikk
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Teknologi skaper sykdom
Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er også med på å skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeniør Bjørn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger uløselig sammen, men vi bør stoppe opp og tenke før vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Redelig eller juksemaker?
Etter at miljøkritikeren Bjørn Lomborg ble dømt for brudd på god vitenskapelig skikk av det danske Utvalg Vedrørende Videnskabelig Uredelighet (UVVU), kommer debatten hit. Trenger vi et slikt utvalg i Norge? Blir det i så fall en inkvisisjon mot politisk ukorrekte forskere? Eller er det nødvendig med en objektiv instans for å avsløre juks i forskningen
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Truer verdigrunnlag
- Ved økt kommersialisering frykter jeg at allmennhetens interesser og det kritiske potensialet forsvinner fra forskningens verdigrunnlag, sier vitenskapsfilosof Matthias Kaiser.
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Forskning som vare
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Parafrasemakeri
Bokmelding
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
I verdenstoppen på gensøk
Enorme mengder gener fra dyr, planter og mennesker er blitt kartlagt de siste årene. Nå kan forskerne søke gjennom gendataene opptil ni ganger raskere enn før, ved hjelp av en vanlig PC og dataprogrammene til UiO-forsker Torbjørn Rognes. Programmene er verdens raskeste og mest nøyaktige når en skal finne likheter mellom gener, ifølge professor Erling Seeberg ved Instituttgruppe for laboratoriemedisin.
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Fra kontemplasjon til kommers. Om biologiens vilkår i de nye teknologiers tid
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Rettferdig økonomi: Del likt på barneomsorgen
Kvinner tjener langt mindre enn menn, viser statistikkene. Hvorfor? Fordi omsorgen for barna ikke er rettferdig fordelt mellom kvinner og menn, hevder Hilde Bojer, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Andreas Føllesdal: Filosofi - praktisk talt
Han er sønn av en nestor i norsk filosofi, og han har hatt verdens ledende filosofer som læremestre. Men det er like fullt de dagligdagse problemstillingene som ligger hans hjerte nærmest.
[Publisert 01.02.2001]
Hele artikkelen
Når skjebne blir andre menneskers valg
Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan nå gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget 'repareres'. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
- Har vært for skeptisk
Stortingsrepresentant og tidligere forskningsminister, Jon Lilletun (KrF), mener både han og andre politikere har vært for opptatte av farene ved genforskning og for lite fokuserte på mulighetene. Nå tror han det er et stemningsskifte på gang.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
En vidunderlig verden?
Genforskningen gjør at vi kan gripe inn i livsprosessene til mennesker, planter og dyr på måter som tidligere ikke har vært mulige. Det er selve kjernen i skaperverket det dreier seg om. Derfor er også denne forskningen omstridt.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Litt snevert om etikk og IT
Gunnar Hartvigsen, Dag Johansen og Atle Måseide: Etikk og informasjonsteknologi, Fagbokforlaget 2000 (222 sider)
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Vennskapets årtusen
[Publisert 01.04.1999]
Hele artikkelen
Kortslutning
Når vitenskapens etos diskuteres, er det ofte én i forsamlingen som tar ordet og sier: - Tanken om redelighet og åpenhet i vitenskapen er vakker, men hvem tror egentlig at normene faktisk følges av alle forskere? Ingen tror det, og taleren får blod på tann: - Det er ingen grunn til å tro at forskere er bedre enn andre mennesker. De søker makt, ære og penger, akkurat som andre. Flere nikker, og taleren konkluderer: - Nei, vitenskapens såkalte etos er neppe mer enn pynt og ferniss.
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
Antiteoretisk moralfilosofi
Knut Erik Tranøy:Det åpne sinn. Moral og etikk mot et nytt årtusenUniversitetsforlaget, 1998. 249 sider.
[Publisert 01.01.1999]
Hele artikkelen
Engasjementets rytme
Jean Paul Sartre: Hva er litteratur? Oversatt av Knut Stene-Johansen Pax forlag 1998
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Etikk - med revisorblikk
Det kunne vært interessant hvis etikkforskere sånærmere på universitetets «beslutningskultur». Jeg tenkersærlige på aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet,rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Jeg tror bevisstheten pådette området kunne vært større, og det kunne derforvært et viktig område for etikkforskning.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
APOLLON - intervju med redaktør Johan Laurits Tønnesson
Utvidet intervju med Gerd ThorsenIntervju med redaktør Johan Laurits Tønnesson21.08.98
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Den levde morals etikk
- Som arbeidsplass, men med forskning, undervisning og formidling somspesielle oppgaver, er universitetet gjennomsyret av praktisert moral. Viønsker å bidra til at denne levde moral blir synlig og til atden vurderes gjennom reflektert etikk.Det sier Torben Hviid Nielsen, som leder styringsgruppen for innsatsområdet etikk http://www.tf.uio.no/etikk/vedUniversitetet i Oslo.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Manglende etisk refleksjon blant forskere
Lene Bomann-Larsen ved Filosofisk prosjektsenter mener atbevissthetsnivået omkring etiske spørsmål blantforskere og universitetsansatte er for lav. Hun ønsker å fåi gang en kreativ og saklig debatt.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Vil studere studenters moral
Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de påen nostalgisk oppfatning av hvordan ting bør være. De tar enerindring fra da de selv var unge og opphøyer den til moralsk målestokk,uten særlig kritisk omtanke.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
God moral kan bero på flaks
At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes «moralskhell». Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet åbli utsatt for fristelser til å begå noe moralsk klanderverdigog kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blittet annet.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Etikkforskning
Ved den første jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-åra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville være med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som nå lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men være grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og nå kommer Verdikommisjonen.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Hva skal vi med etisk teori?
De viktigste etiske problemer er ofte de som er skjulte, de man ikketenker over. Når vi skal bringe dem frem i dagen og bygge etiskteori rundt dem, er tradisjoner, følelser og dogmer utilstrekkeligeveiledere. Det er nødvendig med argumentasjon.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Drømmen om superhvalen
Hvalen er blitt et spesielt viktig symbol for deler av miljøbevegelsen. De beste egenskapene fra de forskjellige hvalartene er smeltet sammen i forestillinger om en «superhval», med blant annet verdens største hjerne og barnevaktordninger. Førsteamanuensis og antropolog Arne Kalland hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en bærekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst.
[Publisert 01.03.1997]
Hele artikkelen
Naturtettens gjenkomst
Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine første dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har vært «forbrytelser mot menneskeheten». Hva er nå det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper står over hva som måtte være i staters nasjonale interesse, stammer fra en årtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.
[Publisert 01.03.1997]
Hele artikkelen
Den nødvendige familien
Hvis familien bryter sammen, fører det til at samfunnet bryter sammen. Det mener Kristelig Folkeparti-politikerne. Men er det virkelig slik at familien kan gå i oppløsning? Familien er ifølge sosialantropologien en institusjon som finnes i alle samfunn, om enn i forskjellige former. Førsteamanuensis Trygve E. Wyller ved Det teologiske fakultet er enig med sosialantropologene. For ham er familien et nødvendig fenomen, som også skaper muligheter for det enkelte menneske.
[Publisert 01.03.1997]
Hele artikkelen
Kampskrift mot norsk utakt
Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen.Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet Universitetsforlaget 1997
[Publisert 01.02.1997]
Hele artikkelen
Etisk søkelys på politimetoder
Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente våpen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet å bruke?- Med tanke på at politiet har monopol på lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder bør gå, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.
[Publisert 01.02.1997]
Hele artikkelen
Når forskere fusker
To forskningsetiske komiteer utreder for tiden forhold omkringuredelighet i norsk forskning. Om kort tid foreligger resultatene av en spørreundersøkelsesom omfatter universitetene.Fusk i forskningen bryter med akademias mest grunnleggende idealer omredelighet og sannhetssøking. De forskningsetiske komiteene er opptatt avå unngå å mistenkeliggjøre norske forskningsmiljøergjennom undersøkelsen. Samtidig mener de at forskersamfunnet må sedet som en viktig oppgave å rydde opp i egne rekker ved forskningsetiskeovertramp.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
- Misvisende forfatterlister må diskuteres!
Uredelighet oppleves som et problem i medisinske forskningsmiljøer.Det går fram av en undersøkelse som har kartlagt omfanget av bruddpå akseptert forskningsetikk i det medisinske og helsefagligeforskningsmiljøet i Norge.En av dem som tok initiativet til undersøkelsen, AnnaCatharina Hegstad, forteller åpent og kritisk om den vanligste formen foruredelighet som det ble rapportert om. Det dreier seg om et tabubelagt tema imedisinsk forskning: misvisende forfatterlister på vitenskapeligeartikler.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
Fusk i forskningen må tas alvorlig
«Fremragende forskning» heter det gjerne i forbindelse med forskningspriser. Men hva er egentlig fremragende forskning? Meningene om det kan variere fra fag til fag og fra forsker til forsker. Men ingen forskere vil være uenige i at en forutsetning for fremragende forskning er at man innfrir noen generelle krav i vitenskapen, som at man skal være nøye med å vise hvordan man går fram og ikke fuske med data.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
- Forskning på kjernekraft er etisk forsvarlig
John Rekstad og Finn Ingebretsen, begge professorer i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo, reagerer på matematikkprofessor Bent Natvigs uttalelser om etiske sider ved forskning på kjernekraft i Norge, gjengitt i forrige Apollon.Det holder ikke at Natvig på prinsipielt grunnlag går imot kjernekraft. Norge må opprettholde kompetanse på kjernekraft selv om vi satser på andre energi-former. Også vi må forske videre for å bidra til sikrere kjernekraftverk og for å kunne møte eventuelle ulykker.
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Skal universitetsforskere velge en rett vei?
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Profesjonell medfølelse
Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med å true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt drøfter hvor viktig evnen til medfølelse er i sykepleien, i den aller første doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.06.1996]
Hele artikkelen
Kjernesunn etikk
Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det på kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
90-tallets voldsfilm: Mye blod og lite innhold
Det blir stadig mer vold på film. Men dagens kinogjengere er ikke opptatt av volden i seg selv. De er opptatt av filmens tekniske kvaliteter og det kunstneriske uttrykket. Videogenerasjonen har sett for mye film til at de lar seg affisere av voldsscener.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Forskning på veksthormoner: Edle motiver, uante konsekvenser
Verdens matvaremangel er ett motiv for hormonforskning på dyr. Et annet er å lage bedre medisiner for mennesker. Hormonbehandling av laks påvirker ikke arvematerialet, men innebærer likevel uante konsekvenser for miljøet. Derfor har mange forskere etiske betenkeligheter.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Etiske problemer i baltisk presse
Foreløpig har journalistene i Estland og Latvia gode jobbmuligheter, men de tjener dårlig. I Latvia tar de penger under bordet for å intervjue folk. Journalistene har et dårlig yrkessamhold.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Åpen dialog tjener genforskningen
Prenatal diagnostikk gjør det mulig å oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave å si noe om hva det gjør med oss som samfunn å velge bort «våre små søsken». Men han synes det er vanskelig å forene kvinnens rett til fri abort med ønsket om å forhindre det han kaller et «bortvalgssamfunn». Veldig vanskelig.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Forsikret av gentester
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene.
Bjørn Westlie:Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene.Gyldendal Norsk Forlag, 1995
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Genforskningens problematiske arv
Kritiske røster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig å se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Begrepet som mistet sin bærekraft
«Bærekraftig utvikling» er blitt stående som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle berørte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et bærekraftig budskap.
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Gen-etikken må styrkes
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Dagfinn Føllesdal: Med skarpt blikk for andres perspektiver
Man bør anstrenge seg for å tre inn i andres perspektiver, sier Dagfinn Føllesdal med lavmælt intensitet. Man tviler ikke på hvordan innlevelsesevne har vært med på å gjøre den nysgjerrige mannen til den framtredende filosofen og brobyggeren han er.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
Etikken i vår holdning til naturen
Vi trenger en ny etikk i vårt forhold til naturen. Det er bare når en foss blir lagt i rør og utnyttet til produksjon av kraft, at den får verdi for oss. Teologen og filosofen K.E. Løgstrup har tatt opp utfordringene fra den økologiske krisen. Mange av hans synspunkter spiller en viktig rolle i dagens forsøk på en etisk nyorientering.
[Publisert 05.04.1995]
Hele artikkelen
Kristoffer Gjøtterud: En åpen horisont
Medlem av Helsingforsgruppen i Moskva, aktiv i Movement Without Frontiers i Moskva, æresmedlem i Rådet til forsvar for menneskerettigheter og friheter i Prishtina, medlem i PEN-klubben og Nansen-komiteen i Norge.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
Forskningsformidling: minefelt eller møteplass?
- Bare en halv prosent av norske menn er voldtektsforbrytere. Men det er nok til å skape en stemning av frykt blant kvinner. Den samme uroen skaper mediene hos forskere som er blitt misbrukt av en journalist.
[Publisert 01.01.1995]
Hele artikkelen
Vitenskap(t) i verden
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen
- Ikke rør ved kjønnscellene
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen