Du er her: Apollon > Fagområder > Samfunnsvitenskap > Statsvitenskap
Store ungdomskull øker risikoen for politisk ustabilitet, opptøyer, terrorisme og borgerkrig. Faren for borgerkrig er størst i Afrika sør for Sahara.
[Publisert 29.05.2007]
Hele artikkelen
Det ideelle marked er et sted der uavhengige selgere møter interesserte og opplyste kjøpere. Prisen bestemmes av den frie konkurransen, og ”grensenytten” sørger for nødvendig produksjon.
[Publisert 09.01.2007]
Hele artikkelen
Demokratiet har trange kår i Midtøsten. Noen skylder på religiøse konflikter og Vestens prioritering av stabilitet i området. Men indre økonomiske forhold er like viktige.
[Publisert 20.10.2006]
Hele artikkelen
Økt frihandel og konkurranse har ført til omveltninger på matfeltet. Mens politikerne tidligere styrte gjennom subsidier og importrestriksjoner, blir mer makt nå forsøkt overført til ekspertene og forbrukerne. Trygghet er blitt et sentralt begrep.
[Publisert 23.06.2006]
Hele artikkelen
"- Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet, sier idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud, som nå vil ha en kulturkrig for en ny opplysnigstid."
[Publisert 01.04.2005]
Hele artikkelen
En av statens viktigste oppgaver er å sikre sine borgeres menneskerettigheter, men staten er likevel historiens største menneskerettighetsforbryter. Stater trenger sterkere insentiver enn i dag for å respektere menneskerettighetene, mener forsker Anne Julie Semb Hele artikkelen
Sterke økonomiske aktører har hatt stor innflytelse på hvordan norsk miljøpolitikk er blitt utformet i etterkrigstiden. Dette viser to doktorgrader fra Universitetet i Oslo som har gått klimapolitikken og forurensningspolitikken nærmere etter i sømmene. Hele artikkelen
Er det europeiske statssystemet i endring som følge av utviklingen i EU? Ser vi tegn til at en felles europeisk offentlighet er i ferd med å oppstå? Dette er noen av problemstillingene som opptar forskerne på ARENA, Norges fremste forskningsmiljø for studier av politisk integrasjon i Europa. Hele artikkelen
Er det europeiske statssystemet i endring som følge av utviklingen i EU? Ser vi tegn til at en felles europeisk offentlighet er i ferd med å oppstå? Dette er noen av problemstillingene som opptar forskerne på ARENA, Norges fremste forskningsmiljø for studier av politisk integrasjon i Europa.
[Publisert 09.10.2004]
Hele artikkelen
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Statsvitere, sosiologer, geografer og økonomer går i fellesskap globaliseringen etter i sømmene: Hva er drivkreftene bak? Hvilken rolle spiller multilaterale organisasjoner? Har den norske velferdsstaten noen framtid i en globalisert verden?
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Kan samfunnsforsking medverke til demokratisering i eit land som Indonesia? Ja, meiner professor i statsvitskap, Olle Törnquist, som samarbeider tett med Indonesias demokratirørsle for å kaste lys over problema med demokratiutviklinga der.
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
77 rapporter og 50 bøker. 25 000 sider. 200 forskere. 49 millioner kroner. Fem års maktutredning er over. Underveis: Massiv medieoppmerksomhet, høylydte debatter og splittelse. Hva nå?
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Nobelprisvinner i økonomi, indiske Amartya Sen, uttalte en gang at ”ingen hungersnød har noen gang i historien funnet sted i et velfungerende demokrati”. Dette ble kritisert av mange, for det finnes jo mennesker som dør av sult for eksempel i demokratiet India. Seniorforsker Dan Banik ved Senter for utvikling og miljø (SUM) har gått nærmere inn på Sens uttalelse i sin doktorgradsavhandling.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Totalitære ideologier finner sin reneste form i folkemordet, den absolutte fysiske utslettelse av fienden.
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Hver femte norske universitetsforsker har hatt midler fra næringslivet de siste fem årene. Det har vært en beskjeden økning på 1990-tallet, mens kontakten mellom universitetsforskere og næringslivet på 1980-tallet ble tredoblet.
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
– Jeg er lei. Møkka lei.
[Publisert 01.01.2003]
Hele artikkelen
Morten Bøås (SUM, UiO) og Karin Dokken (Institutt for statsvitenskap, UiO) er med denne boka de første som har skrevet en lærebok på norsk om internasjonal politikk og utenrikspolitikk i Afrika sør for Sahara. Det skal de ha stor takk for.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Når vår nære fortid skal granskes med friske blikk, velger samtidshistorikerne ved Historisk institutt samarbeidets vei: de forener krefter innad på instituttet, og de inngår i nært samarbeid med forskere på andre fag: folkloristikk, idéhistorie og statsvitenskap. Dét er i seg selv historisk.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
En ny maktutredning på rekordtid var bestillingen fra Stortinget, en maktutredning som kan skape offentlig debatt. Debatten er kommet, utløst av en ramsalt kritikk mot hele utredningens profil, innhold og forhold til offentligheten. I dette dobbeltintervjuet møter utredningens leder, Øyvind Østerud, sin argeste opponent, Espen Søbye.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
I 1948 starter et globalt siviliseringsprosjekt i regi av FN: Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Året etter blir Nils Butenschøn født. Som barn leser han Odd Nansens dagbøker fra konsentrasjonsleirene i Tyskland, og verden er ikke lenger den samme for åtteåringen. I dag er han direktør ved Institutt for menneskerettigheter (IMR).
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Ideen om at etnisitet alene er hovedårsak til vold og krig, har forskeren Evelin Gerda Lindner liten tro på. Hun tror at ydmykelse ofte er en viktigere drivkraft.
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
Lærerne og forskerne ved Institutt for statsvitenskap gjennomførte en dugnad ved årtusenskiftet. Resultatet er blitt artikkelsamlingen
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Bokmelding
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Egentlig var det psykolog hun ville bli. I stedet ble Hege Skjeie Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap. Men når hun som forsker gjennomfører dybdeintervjuer med statsrådene, er det enkelte av politikerne som opplever samtalen nesten som terapi.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Den italienske fascismen var et eksplosivt amalgam av ulike idépolitiske arvestykker. Teatralsk egodyrkelse? Modernistisk massebevegelse? Nostalgisk lengsel etter det gamle Roma? Nasjonal regenerasjon gjennom opphevelse av klassekampen?
[Publisert 01.02.2000]
Hele artikkelen
Etter å ha blitt presset gjennom tolv år med mer eller mindre påtvunget 'allmenndannende' skole og drøye to år på universitetet, føler jeg meg berettiget til å si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
- I Norge hersker det en slags «politisk unntakstilstand». Mens det skjer enorme endringer i Europa, med EU som selve kraftsenteret, diskuterer vi knapt EU her hjemme. Samtidig tilpasser vi oss i stort tempo.
[Publisert 01.04.1999]
Hele artikkelen
For å vise spennvidden i forskningssamarbeidet mellom Universiteteti Oslo og universiteter i 'Sør', har vi fått 14 aktiveforskningsledere til å svare kort på to spørsmålhver: Hva er det viktigste som til nå er kommet ut av detforskningsprogrammet du leder? På hvilken måte er det faglig viktig med et samspill medforskere fra Sør i dette programmet?
[Publisert 01.02.1999]
Hele artikkelen
[Publisert 01.01.1998]
Hele artikkelen
Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen.Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet Universitetsforlaget 1997
[Publisert 01.02.1997]
Hele artikkelen
Bjørn Qviller: Rusens historie Det Norske Samlaget,1996
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen
Da det senhøstes 1809 skulle utlyses Præmie for den beste avhandling om et universitet i Norge, ble det strid om hvordan utlysningen skulle utformes. J.C. Herman Wedel Jarlsberg ønsket en slags teknisk folkehøyskole et helt annet syn enn det han senere på nasjonens vegne forfektet i København. Beholdt han likevel noen av sine opprinnelige synspunkter?
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Finansiering av forskning gjennom programmer er blitt oppfattet som en trussel mot forskningens frihet og kvalitet. Werner Christie Mathisen gir et annet bilde av programforskningen og hevder at forskere ikke kan late som om forskningen ikke er så integrert i samfunnslivet som den er og i stigende grad blir.
[Publisert 01.01.1995]
Hele artikkelen
EU-parlamentsmedlemmene stemmer vanligvis partilojalt i saker med politiske konsekvenser. Derimot er partipisken meget svak i symbolske saker.
[Publisert 28.03.2007]
Hele artikkelen
Islamistiske bevegelser som engasjerer seg i konkrete samfunnsoppgaver, utvikler seg som oftest i moderat retning. Det viser studier av slike bevegelser i Egypt og Iran. En slik utvikling vil sannsynligvis også skje med Hamas, om de blir sittende ved makten.
[Publisert 10.10.2006]
Hele artikkelen
Islamistiske bevegelser i Midtøsten bidrar til å fremme vestlige verdier. De representerer ofte moderniserende og demokratiske krefter i opposisjon til korrupte og udemokratiske regimer.
[Publisert 03.10.2006]
Hele artikkelen
Alle artikler knyttet til Sammenlignende politikk
Niccolò Machiavelli levde i Firenze under høyrenessansen. Etter et maktskifte som fant sted da han var 29 år, fikk han en stilling innenfor det øverste sjiktet av det florentiske embetsverket. I 14 år gjorde han jobben med glede og glans, inntil han mistet den (og nesten livet) under et nytt maktskifte i 1512.
[Publisert 21.05.2007]
Hele artikkelen
Samarbeidet mellom FN-organisasjoner og private selskaper er ikke alltid vellykket. Bill Gates´ støtte til vaksinefondet GAVI er et hederlig unntak.
[Publisert 29.03.2007]
Hele artikkelen
Store ungdomskull øker risikoen for politisk ustabilitet, opptøyer, terrorisme og borgerkrig. Faren for borgerkrig er størst i Afrika sør for Sahara.
[Publisert 29.05.2007]
Hele artikkelen
Samarbeidet mellom FN-organisasjoner og private selskaper er ikke alltid vellykket. Bill Gates´ støtte til vaksinefondet GAVI er et hederlig unntak.
[Publisert 29.03.2007]
Hele artikkelen
EU-parlamentsmedlemmene stemmer vanligvis partilojalt i saker med politiske konsekvenser. Derimot er partipisken meget svak i symbolske saker.
[Publisert 28.03.2007]
Hele artikkelen