Apollon: Psykologi

Hjernen utvikler seg hele livet

Hos eldre med et høyt mentalt funksjonsnivå fortsetter hjernen å utvikle seg livet ut. Deler av hjernebarken blir tykkere. Studier tyder på at det er en fordel å ta i bruk flere deler av hjernen for å utvide kapasiteten og kompensere for lavere intensitet etter hvert som man blir eldre.
[Publisert 22.11.2006] Hele artikkelen

Prisdryss til dyktige forskere

Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro på universitetets årsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt læringsmiljø ble tildelt Gründerskolen.
[Publisert 04.09.2006] Hele artikkelen

Kompakt og imponerende

Bokanmeldelse av Carl-Erik Grenness: Hva er psykologi, Universitetsforlaget, 2004, 129 s.
[Publisert 26.01.2005] Hele artikkelen

De nye mediers retorikk

Medieforsker Anders Fagerjord ser på den retoriske tradisjonen som et roteloft hvor han finner de analytiske redskapene han trenger for å forstå nye medier.
[Publisert 01.02.2004] Hele artikkelen

Kan galskapen ha et hus?

Wenche Blomberg:Galskapens hus. Internering og utskilling i Norge 1550 - 1850, Universitetsforlaget, 2002, 239 s.
[Publisert 01.01.2003] Hele artikkelen

- Ansvaret pulveriseres

Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange tiår drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Ser ikke dybden

- Retten ser ikke alltid dybden i de sakkyndiges vurderinger, sier jurist Kirsten Sandberg.
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Hanne Haavind: En hverdagslig forsker

Hun fikk to opplagte fordeler med seg i livet: Hun var skoleflink, og hun var eldst blant fire søsken. Hadde jentungen hatt storebrødre foran seg, er det ikke sikkert hennes advokatfar hadde synes det var like sjarmerende at datteren skulle bli 'høstejettssustitujajus' når hun ble stor. På skolen mente de hun burde bli lege. Men Hanne Haavind lurte dem alle. Hun ble psykolog.
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Forskingsformidling: Moden for museum

Kunnskap er makt. Men kva hjelper det å vite om ein ikkje forstår? Å formidle forsking skal ikkje berre handle om faktakunnskap, men òg gi ei forståing som folk kan ta med seg. Kva den enkelte borgar skal meine om til dømes gasskraft og genmodifiserte matvarer eller radioaktivitet langs norskekysten, er avhengig av den forskingsformidlinga dei får.
[Publisert 01.01.2002] Hele artikkelen

Ny teknologi - ny sosial praksis

Det finnes ingen enkle mekanismer der kunnskap overføres mellom 'hoder'. Forskningen på nettbasert læring viser at gode læringssituasjoner ikke kan forstås bare ut fra sosiale aspekter eller teknologiske egenskaper, men oppstår i samspillet mellom dem. Men med ny teknologi oppstår også ny sosial praksis innen høyere utdanning.
[Publisert 01.01.2002] Hele artikkelen

Skillet mellom kunnskap og omsorg har

- I pedagogisk debatt dukker det fra tid til annen opp overskrifter av typen: «Gjenreis kunnskapsskolen», «Ut med sosialpedagogikken» eller «Legg ned matematikken». Tilsynelatende er pedagogiske «kunnskapsidealer» og sosialpedagogiske «omsorgsidealer» skolepolitiske motsetninger, men utgangspunktet er politisk-historiske og vitenskapelige traumer som ligger skjult ieldre historie.
[Publisert 01.01.2000] Hele artikkelen

On the Hypothesis that Students are Automata

Etter å ha blitt presset gjennom tolv år med mer eller mindre påtvunget 'allmenndannende' skole og drøye to år på universitetet, føler jeg meg berettiget til å si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.
[Publisert 01.01.2000] Hele artikkelen

Gledeslæring

- Vi har lett for å skape en motsetning mellom basiskunnskap og effektivitet på den ene siden og frihet, kreativitet og selvutfoldelse på den andre siden, som om det skulle være umulig å oppnå begge deler i samme skolesystem. Barn trenger alt dette, og det er fullt mulig å skape en skole som tar vare på helheten. Gudrun Fleischer Eckblad, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har skrevet boka Det andre landet, der hun skisserer en alternativ skole. Kjernen er å ta vare på barns nysgjerrighet og glede ved å lære, og hun tar utgangspunkt i sitt begrep 'vekstsone' som er inspirert av blant andre den sveitsiske psykologen og filosofen Jean Piaget (1895-1980):
[Publisert 01.01.2000] Hele artikkelen

Rastlaus essayistikk

Finn Skårderud:Uro. En reise i det moderne selvetAschehoug, 1998
[Publisert 01.02.1999] Hele artikkelen

Medisinmenn i Mali, medier i Zimbabwe og matte i Namibia

For å vise spennvidden i forskningssamarbeidet mellom Universiteteti Oslo og universiteter i 'Sør', har vi fått 14 aktiveforskningsledere til å svare kort på to spørsmålhver: Hva er det viktigste som til nå er kommet ut av detforskningsprogrammet du leder? På hvilken måte er det faglig viktig med et samspill medforskere fra Sør i dette programmet?
[Publisert 01.02.1999] Hele artikkelen

Hva skal vi med etisk teori?

De viktigste etiske problemer er ofte de som er skjulte, de man ikketenker over. Når vi skal bringe dem frem i dagen og bygge etiskteori rundt dem, er tradisjoner, følelser og dogmer utilstrekkeligeveiledere. Det er nødvendig med argumentasjon.
[Publisert 01.03.1998] Hele artikkelen

Selvrealisering gjennom sex

Noen mennesker eksperimenterer med seksuelle leker og seksuellidentitet på samme måte som de prøver ut moter og klær.De kaller det selvrealisering når de blåser opp kjønnsdriftog seksuelt image til menneskets kjerne. Dypest sett handler det om noeannet, nemlig om skillet mellom ånd og kropp, mellom religion ogseksualitet i vår kultur, skriver dr. theol. Jone Salomonsen.
[Publisert 01.02.1998] Hele artikkelen

Fengslende og feilaktig om ny vitenskap

Bjørn Vassnes: Myten om fornuften - og den nye vitenskapen om oss selv Pax, 1997
[Publisert 01.04.1997] Hele artikkelen

Streiftog i vitenskapens grenseland

I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814.På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science.Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
[Publisert 01.04.1997] Hele artikkelen

'Tokjernefamilien' - eit brukbart alternativ?

Skilsmisser, oppløyste sambuarforhold og nye familiekonstellasjonar treng ikkje representere noko samfunnsproblem, men kan tvert om vere ein rikdom for kulturen. Ein treng klare alternative modellar til den klassiske mor-far-og-barnfamilien, meiner dr. philos. Odd Arne Tjersland ved Senter for klinisk psykologisk forsking.
[Publisert 01.03.1997] Hele artikkelen

Stimulerende om det ubevisste

Geir Overskeid og Frode Svartdal (red.):Det ubevisste og moderne vitenskapAd Notam Gyldendal 1997
[Publisert 01.02.1997] Hele artikkelen

Profesjonell medfølelse

Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med å true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt drøfter hvor viktig evnen til medfølelse er i sykepleien, i den aller første doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.06.1996] Hele artikkelen

Det mangesidige mennesket

Sosiobiologiens fremstilling av menneskehetens utvikling og derigjennom grunnlaget for et allmennmenneskelig genetisk fellesskap, virker både besnærende og logisk. Mange som leste de to artiklene om sosio-biologi i forrige nummer av Apollon, synes kanskje det er rart at ikke flere antropologer an-vender disse teoriene. Men det er en rekke grunner til det.
[Publisert 05.04.1996] Hele artikkelen

Van Gogh og sjølmordet

Vincent van Gogh sin palett speglar sinnsstemningane som førte til sjølvmordet. Overlege Lars Mehlum har studert sjølvmordsmotiv i lys av målaren.
[Publisert 05.04.1995] Hele artikkelen

Mentale maskiner og kybernetiske familier

Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forstår i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?
[Publisert 01.06.1994] Hele artikkelen

Krigens biologisk røtter

For å forstå krig, må vi dukke under de overfladiske, men populære årsakene; maktsyke despoter, våpenfabrikantene og det militærindustrielle kompleks. Det hevder biologen Eigil Reimers, som i denne artikkelen tar for seg det han mener er de dypereliggende motivene og kreftene som driver mennesker til konflikt og krig. Reimers tror det hadde gavnet fredsarbeidet om fredsinstitusjonene hadde løftet blikket mot forskningsfeltet som kalles sosiobiologi: Det ville gi oss ny kunnskap om krigens innerste vesen og resultere i et mindre ideologisk og et mer realistisk fredsarbeid.
[Publisert 01.03.1996] Hele artikkelen

Menneskedyrets disposisjoner

Er sladder, aggresjon og kvinners dragning mot menn med makt, fellesmenneskelige trekk? Er dette noe vi er predisponert for? De såkalte sosiobiologene mener iallfall at disse og en rekke andre trekk er del av en fellesmenneskelig natur: Dette er egenskaper som bidro til at vi overlevde og formerte oss i vår fortid som jegere og samlere. Sosiobiologene hevder dessuten at prinsipper fra darwinisme kan tilføre samfunnsfagene en ekstra dimensjon.
[Publisert 01.03.1996] Hele artikkelen

Forskningsmagasin fra Universitetet i Oslo

Psykologi

Psykologi

Biologisk psykologi

Klinisk psykologi

Sosialpsykologi

Personlighetspsykologi

Utviklingspsykologi

Kognitiv psykologi

Organisasjonspsykologi

Søk i Apollon

Innholdsoversikten

Hoved kategorier