Apollon

Torgersens våpendrager

Våpendrageren til drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen tordner mot rettssystemet: Justismordene florerer. Jurister dømmer etter skipperskjønn. Kritikerne beskylder jussprofessor Ståle Eskeland for skråsikkert tunnelsyn og desperate og uverdige beskyldninger overfor de etterlatte. Likevel sover professoren godt om natten.
[Publisert 21.03.2007] Hele artikkelen

Sakkyndige truer rettssikkerheten

Rettsmedisinere som blir oppnevnt som sakkyndige i rettssaker, ser ut til å glemme sine vitenskapelige standarder straks de kommer inn i rettslokalet. Dette er med på å true rettssikkerheten og fører til at uskyldige blir dømt, fremholder jussprofessor Ståle Eskeland og medisinprofessor Per Brandtzæg ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 02.10.2006] Hele artikkelen

Tøffere å være statsråd

Fredrik Sejersted har kontrollert kontrollørene. I sin juridiske doktoravhandling har han gjennomgått Stortingets kontrollfunksjon siden 1814, og kontrollen med Regjeringen er de siste årene blitt stadig tøffere.
[Publisert 01.01.2003] Hele artikkelen

- Ansvaret pulveriseres

Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange tiår drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Fra bølger til bilkrasj

John Grue er professor i fluidmekanikk (væske) og driver med bølgeforskning. Det betyr blant annet at han blir forespurt om å være sakkyndig i saker som handler om bilkrasj.
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Med forskeren i vitneboksen

Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. Både de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som bølgeforskere og språkeksperter, opplever etterspørsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Spørsmålet er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til å svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skjønn. Og hvilken rolle går forskeren egentlig inn i som sakkyndig?
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Ser ikke dybden

- Retten ser ikke alltid dybden i de sakkyndiges vurderinger, sier jurist Kirsten Sandberg.
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Finner spor i ord

Det er ikke bare medisinere og naturvitere som brukes av retten. Språkforskere er blant dem som blir innkalt når domstolene trenger sakkyndig hjelp.
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Det viktige vitnet

Flere store og dramatiske rettssaker har de siste månedene preget norske medier. Men kan vi stole på forklaringer og vitneutsagn? Hva kan et menneske huske og på hvilken måte husker vi?
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Sterk økning i bruk av rettspsykiatere

Psykiatere er blant dem som oftest opptrer som sakkyndige og har i så måte en særstilling innenfor sivil- og straffesaker.
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Ekspertenes tid

[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Historisk om ytringsfrihet

Bokmelding
[Publisert 01.01.2001] Hele artikkelen

Homoseksualitet mellom fortielse og straff

Anmeldelse av Anette Halvorsen Aarset: Rettslig regulering av homoseksuell praksis 1687-1902. Rettshistoriske studier nr. 5. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 2/2000.
[Publisert 04.03.2000] Hele artikkelen

Humanitære intervensjoner - en god idé?

Kosovo-krigen våren 1999 flyttet temaet 'humanitær intervensjon' høyt opp på den internasjonale dagsorden. Etter Serbias kapitulasjon gikk intervensjonen over i hva som kan kalles 'humanitær okkupasjon'. Diskusjonen har i stor grad dreid seg om fraværet av et FN-mandat. Men er slike 'humanitære' aksjoner i det hele tatt hensiktsmessige?
[Publisert 01.02.2000] Hele artikkelen

Tvil kom ikke tiltalte til gode

Liland-saken er en av flere kjente saker som er blitt tatt opp igjen avrettsvesenet i 1990-årene. Privatpersoner oppdaget mer eller mindretilfeldig at domfellelsen bygd på utilstrekkelig bevismateriale, ogengasjerte seg. Det viste seg at tvil ikke hadde kommet tiltalte til gode.
[Publisert 01.03.1998] Hele artikkelen

Etisk søkelys på politimetoder

Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente våpen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet å bruke?- Med tanke på at politiet har monopol på lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder bør gå, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.
[Publisert 01.02.1997] Hele artikkelen

Når sakkyndige synser

[Publisert 09.01.2007] Hele artikkelen

Nær politistaten

Anders Bratholm: Politi, påtalemyndighet, presse og rettssikkerhet. Politivoldsaken i Bergen - foran og bak kulissene. Tano Aschehoug 1999.
[Publisert 01.04.1999] Hele artikkelen

Universitetsjurist bak ny FN-konvensjon

Nylig vedtok FNs hovedforsamling en viktig erklæring omrettighetene til dem som kjemper for menneskerettigheter. Arkitekten bak varJan Helgesen, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet vedUniversitetet i Oslo.
[Publisert 01.02.1999] Hele artikkelen

Norge er frisone for krigsforbrytere

Mangler i det norske lovverket om straffeforfølgelse fører til at internasjonale krigsforbrytere foretrekker Norge som sitt nye hjemland. Lovhullet tettes antakelig igjen 1. januar 2008.

Tekst: Lars Hoff
[Publisert 26.02.2007] Hele artikkelen

Glimrende lærebok om menneskerettighetene

Njål Høstmælingen: Internasjonale menneskerettigheter, Universitetsforlaget 2003, 494 s.
[Publisert 01.01.2004] Hele artikkelen

Tøffere å være statsråd

Fredrik Sejersted har kontrollert kontrollørene. I sin juridiske doktoravhandling har han gjennomgått Stortingets kontrollfunksjon siden 1814, og kontrollen med Regjeringen er de siste årene blitt stadig tøffere.
[Publisert 01.01.2003] Hele artikkelen

Norge er frisone for krigsforbrytere

Mangler i det norske lovverket om straffeforfølgelse fører til at internasjonale krigsforbrytere foretrekker Norge som sitt nye hjemland. Lovhullet tettes antakelig igjen 1. januar 2008.

Tekst: Lars Hoff
[Publisert 26.02.2007] Hele artikkelen

Ingen fred uten menneskerettigheter

– Fred er ikke bare et spørsmål om enighet mellom stridende parter. Den må også ha mekanismer som sikrer respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det sier Midtøsten-ekspert Nils A. Butenschøn om hvorfor Oslo-avtalen ikke førte til fred mellom israelere og palestinere.
[Publisert 20.10.2006] Hele artikkelen

Grundig og velskrevet om jødehatets historie

Jødehat er en dyptpløyende bok om et urgammelt fenomen som nå er på fremmarsj igjen, også i Vest-Europa, etter å ha vært tabubelagt siden krigen. Det er en bok man blir innvendig dårlig av å lese – og som effektivt knuser myten om europeerne som særlig rasjonelle eller humanistiske.
[Publisert 18.04.2006] Hele artikkelen

- Menneskerettighetene må inn i Grunnloven

Norge har i mange tiår fremstått som et foregangsland når det gjelder kampen for menneskerettighetene - i andre land. Det er typisk norsk å være god, men hvor gode er vi egentlig når det gjelder menneskerettigheter her hjemme? Det forskes som aldri før over emnet.
[Publisert 01.01.2001] Hele artikkelen

Jus i kappløp med teknologien

Informasjonsteknologien har de siste årene brutt ned skillene mellom tradisjonelle typer av medier. Juristenes store utfordring er å få lovgivningen til å fange opp utviklingen.
[Publisert 01.02.1995] Hele artikkelen