Du er her: Apollon > Fagområder > Matematikk og naturvitenskap > Fysikk > Kjerne- og elementærpartikkelfysikk
Fysikere forbereder nå verdens største eksperiment for å finne universets minste partikler. De vil forstå hva som skjedde i universet rett etter Big Bang. Men først skal de finne forklaringen på hvorfor atomer har masse.
[Publisert 01.10.2007]
Hele artikkelen
CERN oppfant web-teknologien. Nå utvikler partikkelfysikerne et enda mer moderne nettverk for å få Big Bang-eksperimentet i havn.
[Publisert 01.10.2007]
Hele artikkelen
Glem uran! Fremtidens energikilde er grunnstoffet thorium som det fins mye av i Norge. Thoriumkraftverk er langt sikrere enn tradisjonelle kjernekraftverk, hevder CERN-professor, som får støtte av kjernefysikere ved Universitetet i Oslo. Fremskrittspartiet tar nå thoriumdebatten opp i Stortinget.
[Publisert 04.10.2006]
Hele artikkelen
Jordas største fontene er mer enn 50 000 kilometer høy og spyr ut 300 tonn oksygen i døgnet. Luftfontenen kan gi forklaring på hvordan atmosfærer dannes på andre planeter.
[Publisert 12.06.2006]
Hele artikkelen
Da jukseforskeren Sudbø ble avslørt i januar i år, mente en rekke kritikere at de tretten medforfatterne også burde stilles til ansvar. Samtidig ble det stilt et generelt spørsmål om vitenskapelige artikler har for mange medforfattere.
[Publisert 10.03.2006]
Hele artikkelen
På midten av syttitallet beregnet fysikere ved Universitetet i Oslo at det matematisk sett kunne eksistere helt nye typer partikler som verken Einstein eller andre kvantefysikere hadde tenkt på. I sommer fikk fysikerne etter tretti års venting endelig beviset for at partiklene virkelig fins. Nå står kvantecomputere for tur.
[Publisert 22.01.2006]
Hele artikkelen
I 2007 opnar Det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk (CERN) verdas største akselerator eller kollisjonsmaskin (Large Hadron Collider). Fire forskingsprosjekt er knytte til akseleratoren. Fysikkprofessor Steinar Stapnes ved Universitetet i Oslo er viseprosjektleiar for Atlas-prosjektet, som skal finna svaret på tre av universets siste gåter.
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Resultater fra eksperimenter på syklotronen kan både bidra til å løse supernovagåten og finne den optimale måten for hvordan levetiden til radioaktivt materiale kan reduseres.
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Fysikere ved Universitetet i Oslo lager teoretiske beregninger på datamaskinen som kan si noe om hvilke metaller som er best egnet til å lagre hydrogenatomer. Løser de gåten, kan biler kjøre på hydrogen og slippe ut vanndamp som eksos.
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Nordlyset kan føre til at fly i polarområdene mister radioforbindelsen over lengre tid. Nå skal professor Jøran Moen skyte opp raketter for å finne årsaken. Målet er gode varslingsrutiner.
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Matematikerne Erling Størmer og Ola Bratteli fikk årets pris for
fremragende forskning. Teorien deres kan brukes til generelle
matematiske beskrivelser av kvantefysiske problemer.
[Publisert 22.11.2004]
Hele artikkelen
Årlig tar motstandsdyktige tuberkulosebakterier knekken på tre millioner mennesker. Nå tar kjemikere ved Universitetet i Oslo opp kampen mot den dødelige sykdommen. Hele artikkelen
Evigheten sett fra en granskog i tjukkeste Østfold. En gutts undring under glødende gasskuler 50 000 milliarder kilometer borte. Slik begynner historien om en forskningsformidler i stjerneklassen.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Superledere er materialer som kan transportere elektrisitet uten motstand og tap av energi. Men superledere kan også bli ekstremt sterke magneter. Tom Henning Johansen og hans medarbeidere har som eneste forskergruppe i verden utviklet en optisk metode for å se hvordan de kvantiserte magnetfelt-trådene beveger seg og hektes fast inne i superlederen.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Komponentene i datamaskiner blir bare mindre og mindre. Men når dimensjonene blir små nok, trer nye fysiske lover i kraft. Professor Yuri Galperin og hans medarbeidere prøver å finne ut hvordan signaltransport skjer helt ned til det enkelte elektron. På den måten legges blant annet grunnlaget for nye generasjoner integrerte kretser.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den første som framsatte tanken om at alt er sammensatt av små, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter 'atmos', det greske ordet for 'udelelig'. Hvor små disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere nå blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inngå i kommende lærebøker i moderne fysikk.
[Publisert 01.03.1997]
Hele artikkelen
Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det på kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Medlem av Helsingforsgruppen i Moskva, aktiv i Movement Without Frontiers i Moskva, æresmedlem i Rådet til forsvar for menneskerettigheter og friheter i Prishtina, medlem i PEN-klubben og Nansen-komiteen i Norge.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen