Astrofysikk, romfysikk, astronomi
Astrofysikk, romfysikk, astronomi
Kavliprisene 2008: Priskomiteene ledes av UiO-professorer
Kavliprisene blir for første gang delt ut høsten 2008. Det Norske Videnskaps-Akademi har valgt professorene Jon Storm-Mathisen, Oddbjørn Engvold og Arne Skjeltorp til å lede de tre priskomiteene. Alle er fra Universitetet i Oslo.
[Publisert 18.12.2006]
Hele artikkelen
Prisdryss til dyktige forskere
Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro på universitetets årsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt læringsmiljø ble tildelt Gründerskolen.
[Publisert 04.09.2006]
Hele artikkelen
Jorda mister 300 tonn oksygen i døgnet
Jordas største fontene er mer enn 50 000 kilometer høy og spyr ut 300 tonn oksygen i døgnet. Luftfontenen kan gi forklaring på hvordan atmosfærer dannes på andre planeter.
[Publisert 12.06.2006]
Hele artikkelen
Kan forkorte levealderen på radioaktivt materiale
Resultater fra eksperimenter på syklotronen kan både bidra til å løse supernovagåten og finne den optimale måten for hvordan levetiden til radioaktivt materiale kan reduseres.
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Rakettoppskytning løser nordlysgåten
Nordlyset kan føre til at fly i polarområdene mister radioforbindelsen over lengre tid. Nå skal professor Jøran Moen skyte opp raketter for å finne årsaken. Målet er gode varslingsrutiner.
[Publisert 14.03.2005]
Hele artikkelen
Månefunn kan løse solsystemets gåte
En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-måner. Dette
er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet.
Oppdagelsen kan gi svar på solsystemets barndom og sannsynligheten
for liv i andre solsystemer.
[Publisert 21.12.2004]
Hele artikkelen
Først i verden: Elektroniske sjøkart med tidevannsstrømmer
Matematikere ved Universitetet i Oslo har nå laget en matematisk
modell for tidevannsstrømmer som kobles med elektroniske
sjøkart. Dette kan øke sikkerheten for skipstrafikken i farlig farvann.
[Publisert 13.12.2004]
Hele artikkelen
Asteroide i Barentshavet: Simulerer naturkatastrofen
For 142 millioner år siden traff en asteroide Barentshavet. Den voldsomme kollisjonen satte havbunnen i brann og sendte flere hundre meter store bølger mot Norge, Grønland og Russland. Nå bruker geologene simulering av flodbølgene for å lete etter spor fra naturkatastrofen.
[Publisert 04.10.2004]
Hele artikkelen
Universitetets historiske skatter
I høst blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten på en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Michael Baziljevich: Klar himmelen over Skjeberg
Evigheten sett fra en granskog i tjukkeste Østfold. En gutts undring under glødende gasskuler 50 000 milliarder kilometer borte. Slik begynner historien om en forskningsformidler i stjerneklassen.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Styrker teorien om kosmisk stråling?
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Om årsaker til klimavariasjoner
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Hvordan forbedre beregningene?
Matematikk blir kalt vitenskapens språk. Uten matematikk kunne vi ikke nådd månen eller hatt vitenskapelig værvarsling. Det nye «Senter for fremragende forskning - Matematikk for anvendelser» ved UiO skal bidra til å forbedre grunnlaget for matematiske beregninger innen en rekke anvendelsesområder.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Avviser teori om kosmisk stråling
Global oppvarming er et minefelt innenfor klimadebatten. Hva skyldes oppvarmingen? Er det oss mennesker som har skylden eller er det andre faktorer vi ikke kan kontrollere?
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
- Liten tvil om klimaendring
- Selv om mediene ynder å hevde det motsatte: Det råder overraskende stor enighet blant verdens klimaforskere om at vi er inne i en rask global oppvarming og at menneskenes utslipp av klimagasser sannsynligvis må ta en stor del av skylden for dette.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Frykter ensretting av klimadebatten
Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller spørsmål ved tesen om at klimaforandringene på Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Klimaflyktninger fra vest?
Et regnfullt og varmere Norge venter oss sannsynligvis i fremtiden som følge av økt drivhuseffekt. Det er særlig Vest- og Nordvestlandet som vil få mer nedbør. Kanskje bør østlendinger forberede seg på våte klimaflyktninger fra Vestlandet?
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Universets kjemi gir svar på livets opprinnelse?
En rekke kjente, men også ukjente molekyler er de siste årene funnet i verdensrommet. Forskningen på universets kjemi kan også bidra til informasjon om hvordan livet oppstod og om det finnes livsformer andre steder enn på Jorden.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Rom og dimensjon - hva er det?
Den store tyske matematikeren Carl-Friedrich Gauss skrev i 1830: «Vi må i all beskjedenhet tilstå at mens tallene er et produkt av vår bevissthet, så har Rommet en realitet utover vår bevisthet, og har regler som vi ikke fullt ut kan formulere.» Det virker altså som om Gauss tvilte på om de da eksisterende matematiske rom-begreper, deriblant hans egen ikke-evklidske geometri, ville være i stand til å stå modell for kosmologiens Rom.
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Usikkerhet har alltid to sider
I boken Klima for alle pengene! etterlyser Øystein Noreng,Svein S. Andersen og Per Anker-Nilssen en mer nyansert klimadebatt der spesieltden vitenskapelige usikkerheten kommer klarere frem. Bokens retorikk og hangtil å mistenkeliggjøre sentrale aktører i klimadebattenvanskeliggjør imidlertid en saklig debatt.
[Publisert 01.01.1999]
Hele artikkelen
Oppklaringer i klimadebatten
I foregående nummer av Apollon (4/98) kritisererCICERO-forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt vår artikkel«Kritisk sollys på klimadebatten». Her antydes det atkritikerne av FNs klimapanel baserer seg på materiale som aldri harvært skikkelig vitenskapelig vurdert. Kritikken kaller på noenfaglige oppklaringer.
[Publisert 01.01.1999]
Hele artikkelen
Drivhuset står støtt i sollyset
Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengenmellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofteblitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikkevitenskapelig grunnlag for å hevde dette. I klimadebatten er detoverraskende få som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplererhverandre. Det er enighet om at endringer både i solaktivitet ogkonsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning på klimaet, men denrelative betydning av de to faktorene er ikke avklart.
[Publisert 01.04.1998]
Hele artikkelen
Kritisk sollys på klimadebatten
Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer,opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis ogsåden globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonaleklimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene.Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av denoppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirkerpå jorden.I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som erfremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens muligeinnvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatenemot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryterfor skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur påenergiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måtenbidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Alv Egeland: Pålysende himmelstier
Han snakker mer enn gjerne om nordlyset, sitt favorittfenomen i det nære verdensrom. På grunn av lysets inspirerende krefter har fysikkprofessor Alv Egeland til alt overmål kalt nordlyset en bro mellom naturvitenskap og humaniora. Nylig mottok professoren prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo. Og jo da, Egeland haren særegen evne til å kommunisere, når han har tid.
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Naturens innerste hemmeligheter
Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den første som framsatte tanken om at alt er sammensatt av små, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter 'atmos', det greske ordet for 'udelelig'. Hvor små disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere nå blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inngå i kommende lærebøker i moderne fysikk.
[Publisert 01.03.1997]
Hele artikkelen
Meteoritter på liv og død
Hallingdal for 650 millioner år siden. En gigantisk meteoritt slår plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake står et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende sår i et livløst landskap.
[Publisert 01.03.1995]
Hele artikkelen
En stjerne
Astrofysikkens byggmester Svein Rosseland har skrevet navnet sitt i vitenskapshistorien og mellom stjernene. Han var en drivkraft i gjenreisingen og utbyggingen av norsk forskning etter krigen.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
Svein Rosselands hus
Beskjedent mellom Fysikkbygningen og det nyoppsatte Helga Engs hus på Blindern ligger huset til Institutt for teoretisk astrofysikk. Svein Rosselands hus virker nesten litt klemt mellom de store murbygningene, men det har en historie som er like usedvanlig som den mannen det er oppkalt etter.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
På veg mot sola
Sola har gjort livet vårt lysare i millionar av år. No skal solobservatoriet SOHO ut i verdsrommet for å skaffe oss meir kunnskap om denne livsviktige stjerna.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen
Universitetet i universet
Satellitter og romskip gir forskere ved universitetet enestående muligheter til å trenge inn i «rom-materien». Prosjekter som realiseres mot slutten av 1995, kan være avgjørende for forståelsen av det nære verdensrom.
[Publisert 01.02.1995]
Hele artikkelen