Du er her: Apollon > Fagområder > Matematikk og naturvitenskap > Geofag
Nå er det mulig å sjekke vannkvaliteten flere hundre år tilbake i tid ved å studere ørsmå skall i havbunnen.
[Publisert 24.10.2007]
Hele artikkelen
Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at omkring 400 000 kinesere hvert år dør som en følge av forurenset inneluft fra primitive kullovner. Nye modellberegninger utført ved CICERO, viser at tallet kan være så høyt som mellom 800 000 og 3,5 millioner. Enkle, mer energieffektive ovner kan redde mange liv, og også føre til lavere utslipp av klimagasser.
[Publisert 14.06.2007]
Hele artikkelen
– Vi har alt passert the point of no return. Det er ikke lenger mulig å stoppe den globale oppvarmingen. Skal vi redde vår sivilisasjon, må vi starte nå, sier Gaia-teoriens far, James Lovelock.
[Publisert 06.06.2007]
Hele artikkelen
Store deler av den norske fjellheimen er dypfrossen året rundt. Hvis permafrosten tiner, kan store fjellsider rase ned. Ved Lyngen i Troms kan flere millioner kubikkmeter fjell styrte ned i fjorden og forårsake en av de verste flodbølgene i historisk tid.
[Publisert 05.06.2007]
Hele artikkelen
Dinosaurforsker Jørn Hurum ble bitt av fossilbasillen da han var seks år gammel. I sommer nådde han høydepunktet da han fant en av verdens største monsterøgler på Svalbard og fikk nyheten spredt over hele verden.
[Publisert 21.12.2006]
Hele artikkelen
Prestisjeflyet Concorde ble i 2003 satt på bakken etter 27 års kommersiell drift. Dette forhindrer ikke at flyfabrikanten Airbus tror overlydsfly i fremtiden vil dekke et viktig marked. Flytrafikk i stratosfæren kan imidlertid medføre nye uforutsette miljøproblemer, ikke minst i forhold til å ødelegge ozonlaget.
[Publisert 24.02.2006]
Hele artikkelen
Da professor David Bruton sjekket synet på en 400 millioner år gammel trilobitt, oppdaget han at øynene var bygd opp på samme måte som hos insekter..
[Publisert 01.06.2005]
Hele artikkelen
"Observasjoner i naturen kan danne utgangspunkt både for kunstnerisk og vitenskapelig virksomhet. Nå har forskningssenteret PGP ved Universitetet i Oslo knyttet til seg to kunstnere og en fotograf som på sine måter bearbeider det samme materialet forskerne studerer."
[Publisert 04.04.2005]
Hele artikkelen
Geologer tok i bruk simuleringer som en av mange puslespillbrikker for å slå
fast at vulkanutbrudd har ført til klimaendringer.
[Publisert 06.10.2004]
Hele artikkelen
For 142 millioner år siden traff en asteroide Barentshavet. Den voldsomme kollisjonen satte havbunnen i brann og sendte flere hundre meter store bølger mot Norge, Grønland og Russland. Nå bruker geologene simulering av flodbølgene for å lete etter spor fra naturkatastrofen.
[Publisert 04.10.2004]
Hele artikkelen
For 8200 år siden sendte et undersjøisk skred i Norskehavet en flere hundre kilometer lang flodbølge inn i vestlandsfjordene. Vannet steg opptil femti meter. Nå har forskere laget en ny simuleringsmodell over katastrofen.
[Publisert 04.10.2004]
Hele artikkelen
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
For å skape norsk grunnforskning i internasjonal toppklasse, er det etablert 13 Sentre for fremragende forskning (SFF). Universitetet i Oslo fikk tre av sentrene som nå er sikret langsiktig finansiering.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Det nære samarbeidet mellom geologer og fysikere ved Universitetet i Oslo, er enestående i internasjonal forskning. Ingen andre land har gjort noe liknende. Samarbeidet har mange års erfaring å bygge videre på, når forskergruppen nå er kommet gjennom nåløyet og fått status som Senter for fremragende forskning (SFF).
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Hvilke effekter får klimaendringer på det norske samfunnet? På CICERO Senter for klimaforskning gjøres det nå en stor innsats for å besvare dette spørsmålet.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Global oppvarming er et minefelt innenfor klimadebatten. Hva skyldes oppvarmingen? Er det oss mennesker som har skylden eller er det andre faktorer vi ikke kan kontrollere?
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Samarbeid på globalt plan er eneste vei når klimavitenskap skal legge grunnlag for politiske avgjørelser, mener professor Ivar Isaksen, som selv deltar på verdensarenaen innen klimaforskning.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
- Selv om mediene ynder å hevde det motsatte: Det råder overraskende stor enighet blant verdens klimaforskere om at vi er inne i en rask global oppvarming og at menneskenes utslipp av klimagasser sannsynligvis må ta en stor del av skylden for dette.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Hvordan aerosolpartikler påvirker klimaet globalt og regionalt, er for tiden et viktig tema innen klimaforskningen. Professor Trond Iversen ved Institutt for geofysikk forsker på nettopp disse små partiklene som skaper mye usikkerhet i klimaberegningene.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller spørsmål ved tesen om at klimaforandringene på Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Kyoto-protokollen har minimal virkning på verdens utslipp av klimagasser. Snart starter imidlertid internasjonale forhandlinger om nye mål.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Et regnfullt og varmere Norge venter oss sannsynligvis i fremtiden som følge av økt drivhuseffekt. Det er særlig Vest- og Nordvestlandet som vil få mer nedbør. Kanskje bør østlendinger forberede seg på våte klimaflyktninger fra Vestlandet?
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Skyer er et av de største usikkerhetsmomentene i dagens klimamodeller. Professor i meteorologi,
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
- Vi tror vi vet hvorfor jordskjelv oppstår og hva som forårsaker et vulkanutbrudd. Likevel mangler vi kunnskap om
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
Anmeldelse av Geir Hestmark: Vitenskap og nasjon: Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905. Oslo 1999 (862 s.)
[Publisert 04.03.2000]
Hele artikkelen
Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader på skog og andre økosystemer. Nå skal norske forskere være med på å bygge opp et nasjonalt overvåkingssystem for sur nedbør i Kina.
[Publisert 01.04.1999]
Hele artikkelen
Vi viser til artikkelen 'Kritisk sollys på klimadebatten'av astrofysikerne Pål Brekke og Oddbjørn Engvold (heretterforkortet til B og E) i Apollon 3/98. Vi kan i hovedsak slutte oss til dekommentarene som er gitt i tilsvaret fra Seip og Fuglestvedt i Apollon4/98, men vi vil gjerne være mer spesifikke på noen punkter.
[Publisert 01.01.1999]
Hele artikkelen
Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer,opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis ogsåden globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonaleklimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene.Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av denoppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirkerpå jorden.I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som erfremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens muligeinnvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatenemot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryterfor skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur påenergiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måtenbidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Nitrogenkretsløpet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overfører atmosfærens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike miljøeffekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gjødselproduksjon og en økt tetthet av mennesker og husdyr til overgjødsling av land- og havområder, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter.Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet 'Nitrogen fra fjell til fjord'.
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
I hele år har det pågått en miljødebatt om den globale bruken av naturgass. Dr.scient. i geofysikk, Terje Berntsen, sier at det beste for miljøet er å spare gassen på havbunnen. Cand.oecon. H. Asbjørn Aaheim stiller seg tvilende til nærings- og energiministerens argument om at norsk naturgass vil erstatte kull og olje i Europa.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen på Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine øyne på de enestående forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge vært et viktig forskningssted.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
Hallingdal for 650 millioner år siden. En gigantisk meteoritt slår plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake står et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende sår i et livløst landskap.
[Publisert 01.03.1995]
Hele artikkelen
- Vi tror vi vet hvorfor jordskjelv oppstår og hva som forårsaker et vulkanutbrudd. Likevel mangler vi kunnskap om
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
LONGYEARBYEN: BU 455 går inn for landing på Svalbard. Hjulene er ute og treffer rullebanen presist. Men Braathens SAFE-flyet rister kraftig, så det norske flagget nærmest vaier på halepartiet. Flyvertinnen forklarer rolig at rullebanen bare er slik på Svalbard Lufthavn.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
Klimafenomenet El Niño har dramatiske effekter på Afrikas evne til å produsere mat og fører til svingninger i kontinentets matvareproduksjon tilsvarende det årlige næringsbehovet til opp mot 20 millioner mennesker.
[Publisert 21.02.2006]
Hele artikkelen
Matematikere ved Universitetet i Oslo har nå laget en matematisk
modell for tidevannsstrømmer som kobles med elektroniske
sjøkart. Dette kan øke sikkerheten for skipstrafikken i farlig farvann.
[Publisert 13.12.2004]
Hele artikkelen
[Publisert 01.04.2002]
Hele artikkelen
Alle artikler knyttet til Meteorologi
Forskere ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo har studert de geologiske forholdene i Øst-Afrika siden tidlig på 1980-tallet. Denne kunnskapen var sterkt medvirkende da man i fjor høst fant et dyptliggende grunnvannsreservoar, flere ganger større enn Mjøsa, som kan forsyne hele millionbyen Dar es Salaam med vann.
[Publisert 21.05.2007]
Hele artikkelen
Fysikere har funnet den matematiske formelen på sammenhengen mellom turbulens i sjøen og matinntaket til små fiskelarver. Nå bruker Havforskningsinstituttet formelen for å simulere torskebestanden i havet.
[Publisert 14.12.2006]
Hele artikkelen
Manglende matematisk forståelse for hvordan olje og gass kan fraktes i lange rør til fastlandet kan lamme oljeutvinningen på Stockman-feltet nord i Barentshavet og føre til norske tap på flere hundre milliarder kroner. Nå jakter UiO-matematikere på mirakelformelen.
[Publisert 20.09.2006]
Hele artikkelen
Alle artikler knyttet til Hydrologi
Hvilke effekter får klimaendringer på det norske samfunnet? På CICERO Senter for klimaforskning gjøres det nå en stor innsats for å besvare dette spørsmålet.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, gjør at antall arter av planter og dyr vil øke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen på Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine øyne på de enestående forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge vært et viktig forskningssted.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
Forskere ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo har studert de geologiske forholdene i Øst-Afrika siden tidlig på 1980-tallet. Denne kunnskapen var sterkt medvirkende da man i fjor høst fant et dyptliggende grunnvannsreservoar, flere ganger større enn Mjøsa, som kan forsyne hele millionbyen Dar es Salaam med vann.
[Publisert 21.05.2007]
Hele artikkelen
Nå har norsk geologi fått sitt praktverk: “Landet blir til. Norges geologi”, med bidrag fra et tyvetall av våre fremste fagfolk, og redigert av Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni og Arvid Nøttvedt. Det er blitt en stor bok i flere betydninger. Med sine over 600 sider, sitt store format og en vekt på ca 2,5 kg (!), blir klisjéen ”murstein” for fattig. Dette er – fysisk sett – en riktig granittblokk.
[Publisert 21.05.2007]
Hele artikkelen
Hvis du lurer på hva som skjer med all drivhusgassen som pumpes ned i havbunnen, kan geologene berolige deg: Lagringen er sikker. I løpet av noen hundre år blir all drivhusgassen forvandlet til stein.
[Publisert 23.12.2005]
Hele artikkelen
Alle artikler knyttet til Sedimentologi
Nå er det mulig å sjekke vannkvaliteten flere hundre år tilbake i tid ved å studere ørsmå skall i havbunnen.
[Publisert 24.10.2007]
Hele artikkelen
Rovdinosaurene er monstre fra fortiden med mytologisk tiltrekningskraft. Nå inntar de store kjøtteterne universitetets naturhistoriske museer. Men på tidenes dinosaurutstilling i Norge kan du ikke bare vandre i skrekkblandet fryd mellom skremmende skjeletter. Du kan også lære noe om hele jordklodens utvikling gjennom millioner av år.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
På Paleontologisk museum i Oslo sitter Øyvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til å forstå evolusjon.
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Hvis du lurer på hva som skjer med all drivhusgassen som pumpes ned i havbunnen, kan geologene berolige deg: Lagringen er sikker. I løpet av noen hundre år blir all drivhusgassen forvandlet til stein.
[Publisert 23.12.2005]
Hele artikkelen
ISLAND
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Når olje og gass har en så framtredende rolle i norsk industri og økonomi, burde det være en del av allmenndannelsen å vite litt mer om hvordan dette råstoffet blir til.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
Hvis du lurer på hva som skjer med all drivhusgassen som pumpes ned i havbunnen, kan geologene berolige deg: Lagringen er sikker. I løpet av noen hundre år blir all drivhusgassen forvandlet til stein.
[Publisert 23.12.2005]
Hele artikkelen
- Mange av våre vakre fjorder er uten plante- og dyreliv på bunnen etter kloakkutslipp og industriforurensning de siste 30-40 årene. Er det ikke slik, førsteamanuensis
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Når olje og gass har en så framtredende rolle i norsk industri og økonomi, burde det være en del av allmenndannelsen å vite litt mer om hvordan dette råstoffet blir til.
[Publisert 01.06.1995]
Hele artikkelen
Alle artikler knyttet til Petroleumsgeologi, sedimentologi
Smeltevann gjør at den 200 meter tykke Engabreen ved Svartisen stadig løfter seg fra underlaget og beveger seg. For første gang har forskere muligheten til å studere hvordan isbreer beveger seg ved å studere breen nedenifra.
[Publisert 23.02.2006]
Hele artikkelen
Nå har norsk geologi fått sitt praktverk: “Landet blir til. Norges geologi”, med bidrag fra et tyvetall av våre fremste fagfolk, og redigert av Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni og Arvid Nøttvedt. Det er blitt en stor bok i flere betydninger. Med sine over 600 sider, sitt store format og en vekt på ca 2,5 kg (!), blir klisjéen ”murstein” for fattig. Dette er – fysisk sett – en riktig granittblokk.
[Publisert 21.05.2007]
Hele artikkelen
- Mange av våre vakre fjorder er uten plante- og dyreliv på bunnen etter kloakkutslipp og industriforurensning de siste 30-40 årene. Er det ikke slik, førsteamanuensis
[Publisert 01.01.2000]
Hele artikkelen
Nå har norsk geologi fått sitt praktverk: “Landet blir til. Norges geologi”, med bidrag fra et tyvetall av våre fremste fagfolk, og redigert av Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni og Arvid Nøttvedt. Det er blitt en stor bok i flere betydninger. Med sine over 600 sider, sitt store format og en vekt på ca 2,5 kg (!), blir klisjéen ”murstein” for fattig. Dette er – fysisk sett – en riktig granittblokk.
[Publisert 21.05.2007]
Hele artikkelen
Nå har norsk geologi fått sitt praktverk: “Landet blir til. Norges geologi”, med bidrag fra et tyvetall av våre fremste fagfolk, og redigert av Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni og Arvid Nøttvedt. Det er blitt en stor bok i flere betydninger. Med sine over 600 sider, sitt store format og en vekt på ca 2,5 kg (!), blir klisjéen ”murstein” for fattig. Dette er – fysisk sett – en riktig granittblokk.
[Publisert 21.05.2007]
Hele artikkelen