Molekylærbiologi
Molekylærbiologi
Soppen som kom inn fra kulden
Den heter Serpula lacrymans på latin og er alle huseieres skrekk. DNA-analyser viser at den ekte hussoppen har reist fra Nordøst-Asia til Europa – antakelig på treskuter for ikke mange århundre siden. Den liker seg svært godt i våre fuktige murhus med mye trevirke.
[Publisert 26.02.2007]
Hele artikkelen
Genfunn kan gi mer robuste tulipaner
Ergrer du deg over tulipaner som visner fort? Ved Universitetet i Oslo har Melinka Alonso Butenko sammen med sin veileder Reidunn Aalen klart å identifisere hvilket gen som regulerer når en plante mister kronbladene sine. Hvis man finner det tilsvarende genet hos tulipaner, kan det bli en blomstrende affære.
[Publisert 21.11.2006]
Hele artikkelen
Lukt tenner hannfiskens sexualliv
Luktesansen er viktig for fiskens seksualliv. Paringsklare hunnfisker sender ut kjemiske signaler som informerer hannene når de skal jage bort konkurrentene sine, når de skal beile og når akten kan begynne.
[Publisert 11.10.2006]
Hele artikkelen
Syntetisk mat mot sykdommer
Om femti år er sykdomsgenene dine så bra kartlagt at du kan ta en forebyggende kur mot sykdommer. Da får du kanskje beskjed om å spise mat med syntetisk sammensetning.
[Publisert 27.09.2005]
Hele artikkelen
Blinker ut kreftgener
Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.
[Publisert 25.02.2005]
Hele artikkelen
Genreparatøren
– Dei beste ideane mine har eg fått dei gongene eg har vore på fjellet eller på segltur og fått eit skikkeleg overskot. Det seier medisinprofessor Erling C. Seeberg ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet som i år får Anders Jahres store medisinske pris for den banebrytande DNA-forskinga si. Hele artikkelen
Reddes av alkohol: Lever månedsvis uten oksygen
I pytter, dammer og småvann over hele Østlandet svømmer en liten ukjent fisk med en bemerkelsesverdig evne. I iskaldt vann kan den leve uten oksygen i seks måneder.
[Publisert 04.10.2004]
Hele artikkelen
Molekylærbiologi og tomater mot prostatakreft
Prostatakreft er en av de vanligste krefttypene som rammer menn i Norge. Det finnes ingen gode behandlinger i dag, men arbeidet til Fahri Saatcioglu og hans gruppe på Institutt for molekylær biovitenskap kan være med på å rette på dette i framtiden. Blant annet undersøker forskerne kokte, røde tomater.
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
Gendoping og muskelbehandling
Antidopingbevegelsen blir ikke arbeidsledig på lenge. Om en halv mannsalder kan vi få neste generasjons ytelsesfremmende juksemidler i form av gendoping eller treningspillen.
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Vil lage nytt forskningsspråk
– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Spydspisser i forskningen
For å skape norsk grunnforskning i internasjonal toppklasse, er det etablert 13 Sentre for fremragende forskning (SFF). Universitetet i Oslo fikk tre av sentrene som nå er sikret langsiktig finansiering.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Sopp kan rense jorda
Mykolog Trude Vrålstad ved UiO har gjort soppfunn i sin doktoravhandling som med litt flaks vil kunne hjelpe oss med å rense og beplante jord som er ødelagt av industri og tungmetaller. Nå reiser hun til en ekspertgruppe i Belgia for å forske videre, og går det som Vrålstad håper, kan sopp gi oss direkte miljøhjelp i framtiden.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
I soppens eget rike
Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linné likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker på om soppen tilhørte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter på Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.
[Publisert 01.02.2002]
Hele artikkelen
Universets kjemi gir svar på livets opprinnelse?
En rekke kjente, men også ukjente molekyler er de siste årene funnet i verdensrommet. Forskningen på universets kjemi kan også bidra til informasjon om hvordan livet oppstod og om det finnes livsformer andre steder enn på Jorden.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
I verdenstoppen på gensøk
Enorme mengder gener fra dyr, planter og mennesker er blitt kartlagt de siste årene. Nå kan forskerne søke gjennom gendataene opptil ni ganger raskere enn før, ved hjelp av en vanlig PC og dataprogrammene til UiO-forsker Torbjørn Rognes. Programmene er verdens raskeste og mest nøyaktige når en skal finne likheter mellom gener, ifølge professor Erling Seeberg ved Instituttgruppe for laboratoriemedisin.
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Hvorfor virker ikke genmanipulering?
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Nitrogenkretsløpet er i ubalanse
Nitrogenkretsløpet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overfører atmosfærens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike miljøeffekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gjødselproduksjon og en økt tetthet av mennesker og husdyr til overgjødsling av land- og havområder, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter.Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet 'Nitrogen fra fjell til fjord'.
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Russland: Forskning takket være utlandet
-Tidligere ønsket Russland å bli best i verden, ogsåinnen vitenskap.Nå er russisk forskning i en elendig forfatning,forteller Natalia Ponomarenko. Som de fleste andre russiske forskere lever hun påstipend fra utlandet.
[Publisert 01.01.1997]
Hele artikkelen