Genetikk
Genetikk
Vandrefalken tilbake: Oppdrettsfalkens gener vant!
Dagens vandrefalk i Norge har et nærere slektskap med oppdrettsvandrefalken enn med den opprinnelige vandrefalken. Likevel er det genetiske mangfoldet styrket.
[Publisert 20.06.2007]
Hele artikkelen
Hun får skjeletter til å tale
Hun var den første som greide å hente ut arvestoff av et skjelett og har identifisert levningene etter Tsar Nikolaj og Josef Mengele. Nå trekker hun DNA ut av tusen år gamle knokler fra Stillehavsøyene og kan fortelle nye historier om menneskene som bosatte seg der.
[Publisert 12.03.2007]
Hele artikkelen
Genfunn kan gi mer robuste tulipaner
Ergrer du deg over tulipaner som visner fort? Ved Universitetet i Oslo har Melinka Alonso Butenko sammen med sin veileder Reidunn Aalen klart å identifisere hvilket gen som regulerer når en plante mister kronbladene sine. Hvis man finner det tilsvarende genet hos tulipaner, kan det bli en blomstrende affære.
[Publisert 21.11.2006]
Hele artikkelen
Bakteriene har overtatt makten
Det pågår en evig maktkamp mellom mennesker og farlige bakterier. I det forrige århundre vant mennesket over bakteriene med vaksiner og antibiotika. Nå ser det ut til at bakteriene har kontrollen igjen.
[Publisert 14.06.2006]
Hele artikkelen
Oppdager alle farlige E. coli-bakterier
Bakterieekspert ved Universitetet i Oslo har funnet opp en ny metode som gjør det mulig å oppdage alle typer farlige E. coli-bakterier i én og samme test.
[Publisert 14.06.2006]
Hele artikkelen
Varmekjære fortrenger hardføre
Temperaturøkningen på Svalbard kan føre til radikale endringer for den arktiske floraen. Ved å studere opprinnelsen til de varmekrevende plantene på Svalbard er det mulig å spå hvilke planter som vil innvandre og dominere fremtidens flora.
[Publisert 03.11.2005]
Hele artikkelen
Gentester grønlandshval
Grønlandshvalen ved Svalbard er nesten utryddet. Nå undersøker forskere gamle beinrester for å sjekke om grønlandshvalen kan overleve.
[Publisert 03.10.2005]
Hele artikkelen
Syntetisk mat mot sykdommer
Om femti år er sykdomsgenene dine så bra kartlagt at du kan ta en forebyggende kur mot sykdommer. Da får du kanskje beskjed om å spise mat med syntetisk sammensetning.
[Publisert 27.09.2005]
Hele artikkelen
Tolker arvematerialet
Som de første i verden har forskere i Norge utviklet et dataprogram som kartlegger hvordan DNA-molekyler endrer seg. Resultatene kan gi en langt større forståelse for hva som skjer i selve cellekjernen.
[Publisert 25.05.2005]
Hele artikkelen
Aloe-eventyr i Afrika
I åtte måneder trosset Charlotte Sletten Bjorå slanger, geværmenn og
villdyr og reiste rundt i den afrikanske bushen for å samle planter
til doktorgraden sin om Aloe-plantenes slektskap.
[Publisert 07.12.2004]
Hele artikkelen
Valmueplukking i isbjørnland
Heidi Solstad systematiserer den arktiske og alpine valmueslekten. I
sommer lette hun etter valmuer på tundraen langs Lena-elven i Sibir.
[Publisert 07.12.2004]
Hele artikkelen
Lager selvlærende roboter
Havner en robot i et Mars-krater, må den selv lære seg hvordan den
kommer opp igjen. Forskere på institutt for informatikk har nå funnet
læringsalgoritmen.
[Publisert 04.12.2004]
Hele artikkelen
Bibelen for botanikarar
Blomsterelskarane kan gle seg. Ved nyårsleitet kjem den første
nasjonale floraen på ti år ut. Sidan den siste utgåva kom i 1994, har
professor Reidar Elven studert ein halv million pressa blomstrar. Det
har ført til at mellom ti og femten prosent av alle artsnamna er endra.
[Publisert 02.12.2004]
Hele artikkelen
Gendoping og muskelbehandling
Antidopingbevegelsen blir ikke arbeidsledig på lenge. Om en halv mannsalder kan vi få neste generasjons ytelsesfremmende juksemidler i form av gendoping eller treningspillen.
[Publisert 01.01.2004]
Hele artikkelen
Skjebnens genetikk og evolusjonsbiologiens skjebne
[Publisert 01.04.2003]
Hele artikkelen
Filosofi og biologi – reduksjonisme som skjellsord
Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Massivt om mennesket
Iver Mysterud: Mennesket og moderne evolusjonsteori, Gyldendal Akademisk, 2003, 1255 s.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Samspill om de ”gode genene”
Jan Terje Lifjeld er en av landets fremste atferdsøkologer, med blåstrupen som studieobjekt nummer én. Resultatet av hans forskning setter spørsmålstegn ved de ”gode genene” i Darwins utviklingsbiologi.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Vil lage nytt forskningsspråk
– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
”The Mexican maize scandal”: Penger, maktkamp og unnfallenhet
Den unge forskeren David Quist utløste ved en tilfeldighet en verdensomspennende debatt rundt forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. I sommer fortalte han historien om ”The Mexican maize scandal” til biologistudenter fra hele Europa som var samlet på Universitetet i Oslo. Quist beskylder blant annet det anerkjente tidsskriftet Nature for unnfallenhet.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Unikt medisinsk samarbeid
MOSKVA/OSLO: - Det er naudsynt med likeverd mellom russiske og norske forskarar om eit forskingssamarbeid med Russland skal bli vellukka. Det seier styreleiar Frode Lærum ved UiOs Senter for medisinske studiar i Moskva. Senteret blei etablert for å hindra hjerneflukt frå Russland. Samarbeidsmodellen Universitetet i Oslo har valt, er heilt unik og har vekt interesse hos andre universitet i Europa.
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
Fossiler avdekker evolusjonens hemmeligheter
På Paleontologisk museum i Oslo sitter Øyvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til å forstå evolusjon.
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Slutten på begynnelsen - omstart for genforskningen
Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte 'funksjonelle genomforskningen'.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Finner årsaker til brystkreft i genene
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Hvorfor virker ikke genmanipulering?
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Unikt samarbeid om genforskning
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing på 'funksjonell genomforskning', forkortet til FUGE. FUGE-planen innebærer 300 millioner kroner årlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti årene.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Fra atferdsstudier til artsdannelse
Norske biologer i fronten: - Det begynte med at vi ville studere partnervalget hos svarthvitfluesnapper. Dette førte oss over i nye og spennende fagområder,forteller professor i biologi, Tore Slagsvold og forskerkollega Glenn-PeterSætre.
[Publisert 01.04.1998]
Hele artikkelen
Med gener langs grener på slektskapets tre
I vår gruppes forskning har vi benyttet arvestoffet (DNA) tilå avdekke nye deler av utviklingshistorien. Forskningen har ogsåresultert i ny, matnyttig kunnskap og teknologi. Men utgangspunktet er heletiden noen spørsmål som pirrer vår nysgjerrighet.
[Publisert 01.04.1998]
Hele artikkelen
Norbert Roos: Fargerik urokråke
Ikke har han herbarium. Ikke kryper han i skogen og samler biller.Ikke vet han forskjell på musvåk og fjellvåk heller, påstårhan. Men professor i biologi er han. Ikke nok med det, han er ogsåbestyrer for Biologisk institutt.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Ny handelsavtale kan true biologisk mangfold
Det legges for tiden press på land verden rundt for at de skal privatisere sine ressurser og kunnskaper. Det hevder forskeren Bhanumathi Natarajan i denne artikkelen. Hun viser til at selskaper nå har muligheter for å monopolisere det som har vært gratis tilgjengelig som fellesskapets ressurser: planter, frø og mikroorganismer. Ifølge Natarajan kan dette få alvorlige konsekvenser for ulike samfunn og for bevaringen av biologisk mangfold.
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Det naturlige utvalg: Til artens beste?
Det verserer mange rare forestillinger om hva evolusjon egentlig er og hvordan den foregår. Det mener økologen Tormod Vaaland Burkey, som her tar for seg det han betrakter som den vanligste vrangforestillingen. Den går ut på at seleksjonen (det naturlige utvalg) foregår til artens beste, altså at eventuelle endringer i en bestand skjer for at arten skal overleve.
[Publisert 01.03.1997]
Hele artikkelen
Vi knasker i oss arvestoff hver dag
Jeg tror at vi om ti år drikker øl brygget på genmodifiserte gjærvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gjør det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier førsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Forskning på veksthormoner: Edle motiver, uante konsekvenser
Verdens matvaremangel er ett motiv for hormonforskning på dyr. Et annet er å lage bedre medisiner for mennesker. Hormonbehandling av laks påvirker ikke arvematerialet, men innebærer likevel uante konsekvenser for miljøet. Derfor har mange forskere etiske betenkeligheter.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Åpen dialog tjener genforskningen
Prenatal diagnostikk gjør det mulig å oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave å si noe om hva det gjør med oss som samfunn å velge bort «våre små søsken». Men han synes det er vanskelig å forene kvinnens rett til fri abort med ønsket om å forhindre det han kaller et «bortvalgssamfunn». Veldig vanskelig.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Våre mangelfulle gener
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på at genene bestemmer over våre liv.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Forsikret av gentester
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene.
Bjørn Westlie:Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene.Gyldendal Norsk Forlag, 1995
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Genforskningens problematiske arv
Kritiske røster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig å se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Gen-etikken må styrkes
[Publisert 01.01.1996]
Hele artikkelen
Vitenskap(t) i verden
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen
- Ikke rør ved kjønnscellene
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen