Bioteknologi
Bioteknologi
Tannleger fikser skjelettskader
Tannleger er blant de fremste forskerne i verden som bruker bionanoteknologi til å gjenoppbygge ødelagte skjelettstrukturer.
[Publisert 18.10.2005]
Hele artikkelen
Syntetisk mat mot sykdommer
Om femti år er sykdomsgenene dine så bra kartlagt at du kan ta en forebyggende kur mot sykdommer. Da får du kanskje beskjed om å spise mat med syntetisk sammensetning.
[Publisert 27.09.2005]
Hele artikkelen
Mikroteknologi manipulerer naturens minste byggesteiner
Ved å sette sammen atomer på nye måter kan forskerne skape nye materialer med helt nye egenskaper. Mikro- og nanoteknologi handler om å kontrollere naturens minste byggesteiner. Denne kunnskapen er helt nødvendig for framtidens teknologiske utvikling.
[Publisert 01.02.2003]
Hele artikkelen
Hva skjer i nervesystemet?
En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgjør nå ett Senter for fremragende forskning. Målet er å få ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celledød ved nevrologiske lidelser.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
- Kjemi er ikke hva du tror!
- Kjemi blir ofte forbundet med forurensende stoffer, giftig røyk fra industrien eller skumle ting som eksploderer. Men kjemi er ikke hva du tror! konstaterer professor Einar Uggerud og viser til at faget nå utvikler seg i retninger som både er miljøvennlige og på andre måter framtidsrettet.
[Publisert 01.01.2002]
Hele artikkelen
Fra kontemplasjon til kommers. Om biologiens vilkår i de nye teknologiers tid
[Publisert 01.03.2001]
Hele artikkelen
Når skjebne blir andre menneskers valg
Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan nå gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget 'repareres'. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Slutten på begynnelsen - omstart for genforskningen
Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte 'funksjonelle genomforskningen'.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Investoren: - Satser på marin sektor
- Norge har et godt utgangspunkt når det gjelder bioteknologi og genforskning innen den marine sektoren, men er for puslete når det gjelder medisin, sier investoren
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
- Har vært for skeptisk
Stortingsrepresentant og tidligere forskningsminister, Jon Lilletun (KrF), mener både han og andre politikere har vært for opptatte av farene ved genforskning og for lite fokuserte på mulighetene. Nå tror han det er et stemningsskifte på gang.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Hvorfor virker ikke genmanipulering?
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Unikt samarbeid om genforskning
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing på 'funksjonell genomforskning', forkortet til FUGE. FUGE-planen innebærer 300 millioner kroner årlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti årene.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
En vidunderlig verden?
Genforskningen gjør at vi kan gripe inn i livsprosessene til mennesker, planter og dyr på måter som tidligere ikke har vært mulige. Det er selve kjernen i skaperverket det dreier seg om. Derfor er også denne forskningen omstridt.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Myten om ryggsekk-biologien
Idet jeg er i ferd med å pakke ryggsekken for noen dager i felt(populasjonsundersøkelser av antatt sjeldne plantearter iOslofjorden), mottar jeg manuskriptet «Fargerik urokråke»,en presentasjon av liv og lære formidlet av instituttbestyrer vedBiologisk institutt, professor Norbert Roos. Apollon har pekt ut biologisom tema. Den nye redaktør ønsker debatt, og han ante atsynet på hva biologisk forskning er og bør være,kanskje ikke er fullkomment homogent og harmonisk innen MN-fakultetets størsteinstitutt. Han hadde på forhånd spurt meg om jeg ville leseintervjuet før det gikk i trykken og eventuelt kommentere ogopponere. Norbert Roos er laboratorie-biokjemiker, og jeg er hovedsakeligfeltbotaniker. Jeg sa ja.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Norbert Roos: Fargerik urokråke
Ikke har han herbarium. Ikke kryper han i skogen og samler biller.Ikke vet han forskjell på musvåk og fjellvåk heller, påstårhan. Men professor i biologi er han. Ikke nok med det, han er ogsåbestyrer for Biologisk institutt.
[Publisert 01.03.1998]
Hele artikkelen
Streiftog i vitenskapens grenseland
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814.På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science.Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Ny handelsavtale kan true biologisk mangfold
Det legges for tiden press på land verden rundt for at de skal privatisere sine ressurser og kunnskaper. Det hevder forskeren Bhanumathi Natarajan i denne artikkelen. Hun viser til at selskaper nå har muligheter for å monopolisere det som har vært gratis tilgjengelig som fellesskapets ressurser: planter, frø og mikroorganismer. Ifølge Natarajan kan dette få alvorlige konsekvenser for ulike samfunn og for bevaringen av biologisk mangfold.
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Hvem er de virkelige biopiratene?
Farmasøytiske firmaers jakt på plantegener i tropiske områder, blir av noen betegnet som genrøveri. De som avviser denne bioprospekteringen kategorisk som genrøveri, nekter i realiteten folk i utviklingsland å utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Det skriver Hanne Svarstad, forsker ved Senter for utvikling og miljø, i denne artikkelen.
[Publisert 01.04.1997]
Hele artikkelen
Forskere usikre på virkning
Resultatene fra våre målinger er svært entyd-ige. Det slippes ut østro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er nærliggende å tro at østro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkjønn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Er sædkvaliteten blitt dårligere?
Enkelte forskere hevder at menns sædkvalitet er blitt dramatisk dårligere de siste tiårene. Andre forskere er skeptiske til resultatene. Det finnes svakheter ved metodene som har vært brukt, og vi er derfor noe avventende, sier Trine B. Haugen, laboratoriesjef ved Andrologisk laboratorium ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet i Oslo.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Mikroinjeksjon: Blinkskudd for slappe sædceller
Dårlig sædkvalitet er årsaken til at mange par ufrivillig er barnløse. Tidligere var sæddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for å hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe sædceller helt inn i egget.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Den som intet våger...
Tukling med gener og triksing med atomer. Vitenskapen gir oss stadig nye muligheter til å manipulere det naturgitte. Har vi kontroll, eller er vi i ferd med å forårsake nye farer etter hvert som naturen «slår tilbake»? Nye, menneskeskapte risikoer fører til stor usikkerhet blant mange.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Vi knasker i oss arvestoff hver dag
Jeg tror at vi om ti år drikker øl brygget på genmodifiserte gjærvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gjør det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier førsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Forskning på veksthormoner: Edle motiver, uante konsekvenser
Verdens matvaremangel er ett motiv for hormonforskning på dyr. Et annet er å lage bedre medisiner for mennesker. Hormonbehandling av laks påvirker ikke arvematerialet, men innebærer likevel uante konsekvenser for miljøet. Derfor har mange forskere etiske betenkeligheter.
[Publisert 01.03.1996]
Hele artikkelen
Vitenskap(t) i verden
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen
- Ikke rør ved kjønnscellene
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen