Du er her: Apollon > Fagområder > Medisinske fag > Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag > Molekylærmedisin
– Kreftceller er helt avhengige av aminosyren glutamin for å vokse. Om vi kan hindre glutaminopptaket, kan vi kvele kreftcellenes vekst, sier professor Farrukh A. Chaudhry, som nylig fikk Jahre-prisen for yngre forskere.
[Publisert 26.02.2007]
Hele artikkelen
Som de første i verden har forskere i Norge utviklet et dataprogram som kartlegger hvordan DNA-molekyler endrer seg. Resultatene kan gi en langt større forståelse for hva som skjer i selve cellekjernen.
[Publisert 25.05.2005]
Hele artikkelen
Forskere ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet har for første gang i historien tydelig klart å bevise at voksne beinmargceller kan utvikle seg til nerveceller. Det skjedde da de la stamceller fra voksne beinmargceller inn i ryggmargen på et kyllingfoster og cellene utviklet seg til nerveceller. Forskningen gir håp for pasienter med skader i hjerne og ryggmarg.
[Publisert 15.04.2005]
Hele artikkelen
Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.
[Publisert 25.02.2005]
Hele artikkelen
Hjerneforskere har funnet nye sammenhenger mellom molekyler, elektriske signaler og atferd. Oppdagelsen kaster nytt lys over hva som skjer i hjernen når vi husker og kan føre til bedre medisinsk behandling av hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom og visse former for epilepsi.
[Publisert 03.02.2005]
Hele artikkelen
En gruppe forskere fra Universitetet i Oslo er blant de ledende i verden på vannkanalene i hjernen vår. Forskningen deres kan på sikt forbedre behandlingen av pasienter med hjerneslag og noen andre sykdommer som rammer hjernen.
[Publisert 01.02.2004]
Hele artikkelen
En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgjør nå ett Senter for fremragende forskning. Målet er å få ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celledød ved nevrologiske lidelser.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte 'funksjonelle genomforskningen'.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen