Human genetikk
Human genetikk
Påskeøya: Heyerdahl kan ha hatt litt rett
Nye DNA undersøkelser av blodprøver av befolkningen på Påskeøya viser at Thor Heyerdahl likevel kan ha hatt litt rett. Professor Erik Thorsby og hans team ved Universitetet i Oslo har identifisert to HLA gener blant noen av de undersøkte som viser at det sannsynligvis har vært tidlig kontakt mellom Påskeøya og Sør-Amerika.
[Publisert 12.03.2007]
Hele artikkelen
Patenterer omprogrammering av celler
– Dersom vår teknikk holder mål, kan den i prinsippet brukes til å gjøre en hvilken som helst celle om til en hvilken som helst annen celle, sier Philippe Collas. Han har nylig tatt ut patent på sin celleomprogrammeringsmetode, som er et av nyskapingsprosjektene Birkeland innovasjon ved UiO har stor tro på.
[Publisert 21.09.2006]
Hele artikkelen
Selvlysende mus gir kjappere medisinutvikling
Medisinprofessor Rune Blomhoff ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo har tatt patent på sin oppfinnelse som gjør det mulig å bruke selvlysende mus til uttesting av nye legemidler.
[Publisert 30.03.2006]
Hele artikkelen
Mors kosthold påvirker barnets gener
Kvinnens kosthold før og under svangerskapet kan gi langtidsvirkninger på barnets helse og påvirke dets gener. En stor studie viser nå at kvinner som er tynne eller har ubalansert kosthold, føder barn med større risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer seinere i livet.
[Publisert 17.02.2005]
Hele artikkelen
Genreparatøren
– Dei beste ideane mine har eg fått dei gongene eg har vore på fjellet eller på segltur og fått eit skikkeleg overskot. Det seier medisinprofessor Erling C. Seeberg ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet som i år får Anders Jahres store medisinske pris for den banebrytande DNA-forskinga si. Hele artikkelen
Vil lage nytt forskningsspråk
– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.
[Publisert 01.03.2003]
Hele artikkelen
Hva skjer i nervesystemet?
En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgjør nå ett Senter for fremragende forskning. Målet er å få ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celledød ved nevrologiske lidelser.
[Publisert 01.03.2002]
Hele artikkelen
Kroppens borgerkrig
Én av 200 nordmenn har cøliaki - de tåler ikke gluten i mel. Forskere ved Universitetet i Oslo er i ferd med å rulle opp årsakskjeden bak denne utbredte tarmsykdommen. Det kan få avgjørende betydning for også å løse gåten bak sukkersyke, leddgikt og multippel sklerose.
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
Unikt medisinsk samarbeid
MOSKVA/OSLO: - Det er naudsynt med likeverd mellom russiske og norske forskarar om eit forskingssamarbeid med Russland skal bli vellukka. Det seier styreleiar Frode Lærum ved UiOs Senter for medisinske studiar i Moskva. Senteret blei etablert for å hindra hjerneflukt frå Russland. Samarbeidsmodellen Universitetet i Oslo har valt, er heilt unik og har vekt interesse hos andre universitet i Europa.
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
Kjemper mot benskjørhet
Hvert 30. minutt brekker en lårhals eller et håndledd i Norge. Førti prosent av alle norske kvinner over femti år rammes av benskjørhet, osteoporose, og antallet øker stadig. Til nå har behandlingen vært begrenset til å forhindre videre bentap. Ved Universitetet i Oslo jakter forskerne på genene som kan bygge den tapte benmassen opp igjen.
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
Medisinmenn
[Publisert 01.04.2001]
Hele artikkelen
Slutten på begynnelsen - omstart for genforskningen
Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte 'funksjonelle genomforskningen'.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Finner årsaker til brystkreft i genene
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
En vidunderlig verden?
Genforskningen gjør at vi kan gripe inn i livsprosessene til mennesker, planter og dyr på måter som tidligere ikke har vært mulige. Det er selve kjernen i skaperverket det dreier seg om. Derfor er også denne forskningen omstridt.
[Publisert 01.01.2001]
Hele artikkelen
Mikroinjeksjon: Blinkskudd for slappe sædceller
Dårlig sædkvalitet er årsaken til at mange par ufrivillig er barnløse. Tidligere var sæddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for å hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe sædceller helt inn i egget.
[Publisert 05.04.1996]
Hele artikkelen
Våre mangelfulle gener
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på at genene bestemmer over våre liv.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
Forsikret av gentester
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
[Publisert 01.02.1996]
Hele artikkelen
- Ikke rør ved kjønnscellene
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
[Publisert 01.06.1994]
Hele artikkelen