Apollon

Grenseløs kjærlighet i middelalder-Spania

Under maurernes storhetstid i Spania forekom ekteskap mellom muslimer og kristne, til tross for lovgivernes forbud mot å krysse religiøse grenser i ekteskap.
[Publisert 30.10.2007] Hele artikkelen

Norge er frisone for krigsforbrytere

Mangler i det norske lovverket om straffeforfølgelse fører til at internasjonale krigsforbrytere foretrekker Norge som sitt nye hjemland. Lovhullet tettes antakelig igjen 1. januar 2008.

Tekst: Lars Hoff
[Publisert 26.02.2007] Hele artikkelen

Advarsel: Slaraffenland!

Ivar Frønes har skrevet boken Annerledeslandet: Om framtid og utviklingstrekk i Norge.
[Publisert 24.11.2006] Hele artikkelen

Oppdras av samiske navnesøsken

Den tradisjonelle samiske storfamilien kan forstås ut fra et flerforeldre-prinsipp. Barna inngår ikke bare i et skjebnefellesskap med foreldrene i kjernefamilien, men støttes av flere voksne som i prinsippet har foreldreansvar. Ordningen med rituelle slektninger øker barnas evne til å håndtere smerte, hevder forsker Vegard Nergård.
[Publisert 29.11.2005] Hele artikkelen

Når kan stater deles opp?

En av statens viktigste oppgaver er å sikre sine borgeres menneskerettigheter, men staten er likevel historiens største menneskerettighetsforbryter. Stater trenger sterkere insentiver enn i dag for å respektere menneskerettighetene, mener forsker Anne Julie Semb Hele artikkelen

En ARENA for europaforskning

Er det europeiske statssystemet i endring som følge av utviklingen i EU? Ser vi tegn til at en felles europeisk offentlighet er i ferd med å oppstå? Dette er noen av problemstillingene som opptar forskerne på ARENA, Norges fremste forskningsmiljø for studier av politisk integrasjon i Europa. Hele artikkelen

En ARENA for europaforskning

Er det europeiske statssystemet i endring som følge av utviklingen i EU? Ser vi tegn til at en felles europeisk offentlighet er i ferd med å oppstå? Dette er noen av problemstillingene som opptar forskerne på ARENA, Norges fremste forskningsmiljø for studier av politisk integrasjon i Europa.
[Publisert 09.10.2004] Hele artikkelen

Når kan stater deles opp?

En av statens viktigste oppgaver er å sikre sine borgeres menneskerettigheter, men staten er likevel historiens største menneskerettighetsforbryter. Stater trenger sterkere insentiver enn i dag for å respektere menneskerettighetene, mener forsker Anne Julie Semb.
[Publisert 05.10.2004] Hele artikkelen

Løser tanngåtene

– Norge var tidlig ute med å etablere rettsodontologien som fag i forhold til andre land og har en svært høy oppklaringsrate når det gjelder identifisering av døde på bakgrunn av tannforholdene, sier professor Tore Solheim. Han er en nestor innen fagfeltet og leder nå et forskningsprosjekt om identifisering av døde.
[Publisert 01.02.2004] Hele artikkelen

Hvorfor oppstod demokrati?

Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller lå det en tanke bak? La oss se på bystaten Athen.
[Publisert 01.02.2004] Hele artikkelen

Glimrende lærebok om menneskerettighetene

Njål Høstmælingen: Internasjonale menneskerettigheter, Universitetsforlaget 2003, 494 s.
[Publisert 01.01.2004] Hele artikkelen

Kampskrift mot markedstyranniet

[Publisert 01.04.2003] Hele artikkelen

Verdens fattigdom: Historiens største menneskerettsbrudd

– Det er grunn til å hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte å stoppe nazistenes forbrytelser. Ved å opprettholde fattigdommen i verden, begår de rike landene det største menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.
[Publisert 01.03.2003] Hele artikkelen

Bøkenes makt

[Publisert 01.02.2003] Hele artikkelen

Hamsun - en poetokrat med politisk visjon

- 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave å restaurere Knut Hamsun ved å hevde at han var modernist og ved å underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er på høy tid å markere avstand til, sier Ståle Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.
[Publisert 01.02.2002] Hele artikkelen

Historisk om ytringsfrihet

Bokmelding
[Publisert 01.01.2001] Hele artikkelen

- Menneskerettighetene må inn i Grunnloven

Norge har i mange tiår fremstått som et foregangsland når det gjelder kampen for menneskerettighetene - i andre land. Det er typisk norsk å være god, men hvor gode er vi egentlig når det gjelder menneskerettigheter her hjemme? Det forskes som aldri før over emnet.
[Publisert 01.01.2001] Hele artikkelen

Vannets århundre

«Ikke én dråpe vann skal renne ut i havet uten først å ha tjent menneskene», skal den srilankiske Kong Parakrama i sin tid ha proklamert. Han sørget for å få bygd et enestående system av vannmagasiner og vanningskanaler på Sri Lanka på 1100-tallet for å forsyne landbruket med nok vann.
[Publisert 04.03.2000] Hele artikkelen

Viktig bok om fortrengte historiske bånd

Den lange historien handler om Norges nære – og ambivalente – forbindelser til Tyskland gjennom 800 år. Bokas 16 artikler er i hovedsak resultater av forskning som er gjort under Det tysk-norske historikerprogrammet som det tyske konsernet Ruhrgas har finansiert siden 1985. Programmet har vært åpent for “historieforskning i vid forstand” – og kun halvparten av bidragsyterne til boka er historikere av profesjon.
[Publisert 01.02.2000] Hele artikkelen

Historie for og mot forsoning

Israel og Sør-Afrika er eksempler på hvordan man kan nyttiggjøre seg historien. De er begge unge nasjoner med en lang historie av vold bak seg, men valgte å bruke fortiden på ulik måte i forbindelse med nasjonsbyggingen: I det ene tilfellet til å befeste motsetninger, i det andre til å forsøke å forsone dem.
[Publisert 01.02.2000] Hele artikkelen

Nær politistaten

Anders Bratholm: Politi, påtalemyndighet, presse og rettssikkerhet. Politivoldsaken i Bergen - foran og bak kulissene. Tano Aschehoug 1999.
[Publisert 01.04.1999] Hele artikkelen

Danning i støpeskjeen

- Det flerkulturelle samfunn og Internett gjør det nødvendig å tenke nytt om dannelse. Det er skolens oppgave å forenkle en komplisert verden og lære elevene å gjøre et pedagogisk begrunnet utvalg i informasjonsflommen, sier professor i pedagogikk, Lars Løvlie.Lars Løvlie har blant annet ledet det nasjonale prosjektet Skole-KULT under forskningsrådets forrige kulturforskningsprogram.
[Publisert 01.02.1999] Hele artikkelen

Islamismen: Klassekamp med religiøst fortegn

Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ønsker å senke et middelaldersk mørke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgjør de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er støttet av Vesten? Historikeren Bjørn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England på 1600-tallet. I den pågående borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som målbærer kravet om et parlamentarisk demokrati.
[Publisert 01.04.1997] Hele artikkelen

Naturtettens gjenkomst

Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine første dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har vært «forbrytelser mot menneskeheten». Hva er nå det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper står over hva som måtte være i staters nasjonale interesse, stammer fra en årtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.
[Publisert 01.03.1997] Hele artikkelen

Kampskrift mot norsk utakt

Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen.Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet Universitetsforlaget 1997
[Publisert 01.02.1997] Hele artikkelen

Alkohol og arvesynd i politisk teori

Bjørn Qviller: Rusens historie Det Norske Samlaget,1996
[Publisert 01.01.1997] Hele artikkelen

Smertefulle gjenforening

Den tyske gjenforeningen skrider langsomt fram. På universitetene har den skjedd relativt smertefritt, mens tilpasningen til den vesttyske markedsøko-nomien har skapt store skiller blant østtyskerne. Med en reell arbeids-ledighet på 25 prosent i øst har DDR-nostalgien gode kår, noe som gir seg utslag i en økende oppslutning om ekskommu-nistene i PDS (Partiet for demokratisk sosialisme).
[Publisert 05.04.1996] Hele artikkelen