Du er her: Apollon > Tema > Ny start for genforskningen
Tema: Ny start for genforskningen
Etter at menneskets arvemasse ble kartlagt, er genforskningen gått inn i en ny fase: Nå gjelder det å finne ut hvilke funksjoner de forskjellige genene har. Denne funksjonelle genomforskningen er et nytt kapittel i genetikkens historie som er helt i startfasen. Genforskningen åpner for behandling av en rekke alvorlige sykdommer, men er samtidig kanskje det mest kontroversielle forskningsfeltet i dag.
Slutten på begynnelsen - omstart for genforskningen
Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte 'funksjonelle genomforskningen'.
Publisert 01.01.2001
Unikt samarbeid om genforskning
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing på 'funksjonell genomforskning', forkortet til FUGE. FUGE-planen innebærer 300 millioner kroner årlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti årene.
Publisert 01.01.2001
Hvorfor virker ikke genmanipulering?
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Publisert 01.01.2001
Finner årsaker til brystkreft i genene
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
Publisert 01.01.2001
- Har vært for skeptisk
Stortingsrepresentant og tidligere forskningsminister, Jon Lilletun (KrF), mener både han og andre politikere har vært for opptatte av farene ved genforskning og for lite fokuserte på mulighetene. Nå tror han det er et stemningsskifte på gang.
Publisert 01.01.2001
Når skjebne blir andre menneskers valg
Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan nå gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget 'repareres'. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi
Publisert 01.01.2001
Investoren: - Satser på marin sektor
- Norge har et godt utgangspunkt når det gjelder bioteknologi og genforskning innen den marine sektoren, men er for puslete når det gjelder medisin, sier investoren
Publisert 01.01.2001