"Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø er kulturminner" står det i kulturminneloven. Målet er å ta vare på et utvalg kulturminner som til sammen kan fortelle hvordan landet har utviklet seg siden den tidligste bosetning. Kulturminneloven av 9. juni 1978 beskriver kulturminnevernets oppgaver. Med hjemmel i denne loven er blant annet kulturminner fra før 1537 automatisk fredet.
Universitetets kulturhistoriske museer har ansvaret for forvaltningen av automatisk fredete kulturminner i de 10 Østlands- og Sørlandsfylkene, Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Dette innebærer bl.a. ansvar for en rekke større og mindre arkeologiske undersøkelser og utgravninger, noen organisert som større prosjekter.
De fleste av undersøkelsene er eksternt finansierte prosjekter. Med hjemmel i kulturminneloven skal tiltakshaver dekke kostnadene ved slike undersøkelser. Årlig engasjeres ca. 150 korttidsansatte til å ta del i utgravningene, de fleste er studenter.
Gjennom utgravningsvirksomheten skaffer UKM stadig til veie nytt kildemateriale om vår eldste historie. Strukturer som avdekkes gjennom utgravninger blir undersøkt, dokumentert og fotografert. Gjenstander som graves ut blir tatt med tilbake til museet for undersøkelser, dokumentasjon, konservering og blir eventuelt brukt som forskningsgrunnlag. De kan siden stilles ut til glede for alle. Det er en ufordring for museet å utnytte dette i forskningsvirksomheten.
Et eksempel på et større prosjekt etter år 2000 er de arkeologiske utgravningene i forbindelse med ny veitrase gjennom Østfold over Svinesund, den nye E6. Veien skal bygges fra Svingenskogen i nord til riksgrensen i sør og undersøkelsene foregikk over tre sesonger. Veiutbyggingen går gjennom et område der det er registrert usedvanlig mange boplasser fra steinalderen. I området er det funnet spor etter folk som levde der for ca. 9000 år siden og helt frem til jernalderen, omkring Kristi fødsel. Prosjektet er finansiert av norske veimyndigheter.