Nysmitte av HIV i et land kan ikke beskrives ved hjelp av observerte data alene fordi noen er smittet uten å vite det selv. I avhandlingen beregnes størrelsen av den reelle utvikling av HIV/AIDS epidemiene i de Skandinaviske land 1977-1995 blant menn smittet gjennom sex med menn. HIV epidemien blant disse startet tidligere i Danmark enn i Norge og Sverige. Nysmitte var også større i Danmark i en lang periode på 80-tallet og dermed ble utbredelsen av HIV blant menn som hadde sex med menn også større i Danmark.
Tilsvarende beregninger blant personer smittet gjennom deling av sprøyter er brukt som mål på effekt av forebygging av denne type smitteoverføring. Nysmitte var lavere i Sverige og Norge (høyt nivå på HIV testing) enn i Danmark (lavere nivå på HIV testing) Forbud mot tilgang til sprøytebruk i Sverige og lovlig tilgang til rene sprøyter i Danmark (og i Norge) var derfor mindre viktig i en samlet forebyggingsstrategi.
I avhandlingen beregnes effekten av de nye medisintyper som ble tatt i bruk i stor skala i Norge i 1996. Blant personer diagnostisert med HIV ble risikoen for å utvikle AIDS kraftig redusert i 1996-2000 i forhold til før 1996. Effekten var mindre for personer smittet gjennom deling av sprøyter enn for personer smittet seksuelt.
Hvis hver HIV positiv i gjennomsnitt viderefører smitten til færre enn én ny person, vil en epidemien avta. Det beregnes for 1981/82 at menn smittet ved sex med menn i alle tre land ville smittet ca 15 nye over sykdomsforløpet. På 90-tallet var tilsvarende tall redusert til under én, men med lavere verdi i 1995 i Danmark (0,55) og Sverige (0,58) enn i Norge (0,85). Epidemiene var på retur, men med lavere takt i Norge.