Utvikling internasjonalt

Den teknologiske utviklingen gjør oss nå i stand til å publisere en vitenskapelig artikkel og samtidig legge denne åpent tilgjengelig online. Samtidig har systemet for publisering i trykte vitenskapelige tidsskrifter utviklet seg i en negativ retning. Antall tidsskrifter og artikler har økt jevnt og trutt samtidig som gjennomsnittskostnaden for tidsskrifter har økt dramatisk i forhold til generell prisstigning de siste tiårene. I samme periode har budsjettene til forskningsbibliotek vært forholdsvis statiske, og resultatet er at forskerne har tilgang til færre forskningsresultater.

I 2001 definerte Budapest Open Access Initative to Open Access-strategier; selvarkivering og publisering i Open Access-tidsskrift. Siden da har Open Access-bevegelsen i hovedsak fokusert på egenarkivering i institusjonelle arkiv, den såkalte "grønne" veien til Open Access. EU krever nå at forskning innen visse fagområder som finansieres gjennom 7.rammeplan skal arkiveres i et institusjonelt eller fagspesifikk arkiv innen 6 eller 12 måneder og andre institusjoner har lignende krav knyttet til forskningsstøtte. Dette gjelder for eksempel National Health Institute i USA og Wellcome Trust i UK. Universitetet i Zürick er et eksempel på en institusjon som pålegger sine forskere å egenarkivere alle sine publiserte artikler i Zurich Open Repository and Archive (ZORA) og Harvard University sitt juridiske og humanistiske fakultet pålegger det samme.

I de senere årene har det også vokst frem et sterkere krav om å publisere i Open Access-tidsskrift, kalt den "gyldne" vei til Open Access. Flere universitet har opprettet fond for å hjelpe forskere å betale forfatteravgifter knyttet til publisering i Open Access-tidskrift, som blant annet Boston University (via Open Access News)og Delft University of Technology (via Open Access News). Ved noen institusjoner betaler bibliotekene forfatterbetalingen til publisering hos en eller flere utgivere. Dette blir da et alternativ løsning i forhold til de lisensene som bibliotekene betaler for tidsskriftsabonnement. En annen trend er at bibliotekene støtter driften av små, uavhengige tidsskrift slik at de har mulighet til å velge en Open Access-modell.

Andre ser Open Access- modellen som en vei til å styrke publiseringen av fagområder som står svakt i dag. EU krever nå at artikler som bygger på forskning finansiert gjennom 7. rammeprogram, innen utpekte forskningsområder som helse, energi m.fl., skal arkiveres i et institusjonelt eller fagspesifikt arkiv innen 6 eller 12 måneder, avhengig av fagområde. Open Access Publishing in European Networks (OAPEN) er et samarbeidsprosjekt mellom seks europeiske universitet, med mål om å utforske mulighetene rundt Open Access--publisering innenfor humaniora og samfunnsfag. Open Humanities Press er et annet initiativ som fokuserer på tidsskrift innen de samme fagområdene.

Det finnes også en Open Access bevegelse innenfor Open Educational Resources. OER arbeider for åpen tilgang til undervisningsmateriell over hele verden på samme måte som OA-bevegelsen arbeider for fri tilgang til forskningsresultater.

Mer informasjon kan du finne via våre ressurssider.