Vitenskapelig publisering og open access
Open Access-publisering innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på Internett. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fullteksten uten å forlange vederlag.
Open Access betyr egentlig fri og umiddelbar tilgang til publikasjonene. Imidlertid er det slik at mange utgivere tilbyr ”amputerte” Open Access-løsninger ved at de kun tilgjengeliggjør deler av materialet eller at publikasjonene kun blir åpnet tilgjengelig etter en embargoperiode.
Det finnes to veier til Open Access:
- Publisering i Open Access-tidsskrift: Utgiftene ved publisering dekkes i de fleste tilfeller av forfatter eller institusjonen forfatter er ansatt ved. De største Open Access- forlagene er Public Library of Science og BioMed Central. Directory of Open Access Journals (DOAJ) gir en oversikt over kvalitetssikrede, vitenskapelige Open Access-tidsskrifter innefor forskjellige fagområder.
- Egenarkivering i nettbaserte forskningsarkiv: Forfattere egenarkiverer sine forskningspublikasjoner fritt på Internett i åpne arkiv som f.eks. Bergen Open Research Archive (BORA) eller Helsebibliotekets Reserach Archive (HeRA) Det kan enten være såkalt ”gråmateriale” – det vil si publikasjoner som ellers er vanskelig tilgjengelig gjennom andre kanaler - for eksempel doktorgradsavhandlinger, rapportserier, bidrag til antologier og undervisningsmateriale; eller det kan være tilgjengeliggjøring av en versjon av publiserte vitenskapelige artikler.
Det er en vanlig misforståelse å blande sammen disse to retningene innenfor Open Access. Mange tror at egenarkivering i forskningsarkiv er det samme som vanlig publisering, og er dermed engstelig for at materialet i arkivene skal være av for dårlig kvalitet. Når det gjelder vitenskapelige artikler som tilgjengeliggjøres i arkivet så vil dette i hovedsak være versjoner av artikler som publiseres i vanlige, fagfellevurderte tidsskrift. Disse gjøres tilgjengelige i institusjons- eller fagarkiv i tillegg til vanlig publisering for å sørge for åpen tilgang til publikasjonen. I de fleste tilfeller godtar utgivere at forfatters siste fagfellevurderte versjon egenarkiveres i forskningsarkiv, dette er den siste versjonen som sendes til utgiver før publisering, og ikke forlagets formaterte versjon/pdf.
En annen vanlig misforståelse er at publisering i Open Access-kanaler innebærer at publikasjonene ikke blir fagfellevurdert, og at de dermed vil være av dårligere vitenskaplig kvalitet enn artikler publisert hos utgivere som ikke er Open Access. Open Access-publisering skiller seg imidlertid ikke fra annen type publisering når det gjelder fagfellevurdering og kvalitetssikring. Den eneste forskjellen er at siden Open Access fremdeles er relativt nytt innefor elektroniske publisering så er det per dag dato færre Open Access-tidsskrift som har eksistert lenge nok til å få høy ”impact factor”. Open Access-utgivere som har eksistert en stund, som Public Library of Science og BioMed Central, har imidlertid en rekke ledende tidsskrift med høy ”impact factor” innenfor forskjellige fagområder.
