http://hdl.handle.net/2330/6 Search the Channel search http://bora.nhh.no:8080/simple-search http://hdl.handle.net/2330/1685 Title: Analyser og simuleringer i inntektsrammereguleringsmodellen for nettbransjen fra 2007 <br/> <br/>Authors: Askeland, Thomas Haave; Fjellstad, Bjørn <br/> <br/>Abstract: I denne rapporten gjennomfører vi analyser på inntektsrammereguleringsmodellen for nettselskapene i Norge som ble innført 1. januar 2007. Vi går nøye gjennom reguleringsmodellens behandling av normkostnaden i modellen, og ser særlig på effektivitetsanalysene som gjennomføres ved en såkalt Data Envelopment Analysis-modell. I rapporten argumenterer vi for at det kan eksistere aldersskjevheter i datasettet, og at disse bør og kan justeres for i effektivitetsanalysene. Vi vil vise at denne justeringen kan gjøres ved å innføre en aldersparameter i datasettet. I tillegg har vi analysert hvordan kalibreringseffektene i reguleringsmodellen påvirker bransjens totale inntektsramme samt inntektsrammen for det enkelte nettselskap. Slik kalibreringen er presentert mener vi at den ikke fungerer etter sin hensikt, og bør justeres for å kunne gi bransjen referanserenten i avkastning. Tue, 29 May 2007 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2330/1684 Title: Beyond budgeting i Statoil : en analyse av implementering og bruk av nye prinsipper for virksomhetsstyring <br/> <br/>Authors: Grostad, Kjersti Ressem <br/> <br/>Abstract: Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Statoil ASA og inngår i prosjekt 7970 Styringssystemer. Rapporten omhandler innføringen av en ny styringsmodell i Statoil som innebærer å gå vekk fra tradisjonell budsjettstyring. Den nye styringsmodellen er basert på prinsippene for Beyond Budgeting, som beskrevet av Jeremy Hope og Robin Fraser (2003). Rapporten ser på implementering og bruk av den nye styringsmodellen i tre ulike enheter i selskapet, og hvilke endringer som har funnet sted i praksis for disse. Den viktigste utfordringen ved implementeringen er at en ikke bare skal gå vekk fra budsjettet, men også vekk fra den tankegangen og mentaliteten som tradisjonell budsjettering representerer. Bruken av styringsmodellen i de tre enhetene i Statoil tyder på at en i stor grad har lykkes med å få til denne tankegangsendringen. Enhetene setter mer ambisiøse mål, samtidig som planene blir mer realistiske. Den nye styringsmodellen gir større fokus på verdiskaping og kontinuerlig forbedring, og den sikrer helhet og sammenheng fra strategi til handling. Endringene gir dermed økt grunnlag for måloppnåelse. Tue, 29 May 2007 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2330/1683 Title: Et tiår etter Bosman : konsekvenser for utviklingen av norsk toppfotball <br/> <br/>Authors: Gammelsæter, Hallgeir; Jakobsen, Stig-Erik Mon, 26 Feb 2007 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2330/1679 Title: Prioriteringspraksis før og etter sykehusreformen <br/> <br/>Authors: Askildsen, Jan Erik; Holmås, Tor Helge; Kaarbø, Oddvar <br/> <br/>Abstract: Dette notatet dokumenter resultater fra ett av flere arbeider som hadde som formål å evaluere effekter av sykehusreformen. Målet med reformen, som ble gjennomført fra 1. januar 2002, var å legge grunnlaget for en helhetlig og tydelig styring av spesialisthelsetjenesten. Videre skulle reformen legge til rette for en klarere ansvars- og rollefordeling, som kan gi bedre utnyttelse av ressursene i sektoren, og slik sikre alle grupper i befolkningen bedre helsetjenester. Evalueringen er gjennomført på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet og administrert av Norges forskningsråd. Studien ser på virkninger av sykehusreformen på prioriteringspraksis. Prioriteringer måles med faktisk ventetid for elektive pasienter som tildeles rett til nødvendig helsehjelp eller rett til annen helsehjelp. Disse pasienter skal gies en individuell frist om maksimalt medisinsk forsvarlige ventetid. Pasientene deles inn i fem prioriteringsgrupper i henhold til anbefalt maksimal ventetid, innenfor ulike diagnosegrupper etter ICD10 kodeverket. Vi ser på hvorvidt prioriteringer mellom pasientgrupper er blitt mer ensartet mellom helseforetakene etter helsereformen, og om prioriteringspraksis er forbedret. For å besvare den første problemstillingen, analyserer vi om ventetid for pasientene har utjevnet seg mellom de fem RHF, og innad i hvert av RHF-ene etter sykehusreformen sammenlignet med perioden forut. Analysene av utviklingen innad i RHF er basert på endring i ventetider på fylkesnivå, siden fylkene representerer den tidligere eierstruktur. For å vurdere om prioriteringspraksis er forbedret, analyserer vi relativ endring over tid i ventetid for pasienter tilhørende de fem prioriteringsgruppene. Analysene er basert på data fra Norsk pasientregister for perioden 1999-2005. Resultater er at prioriteringspraksis, målt med ventetider, ikke synes å ha blitt utjevnet mellom de fem regionale helseforetak. Der har imidlertid blitt mer ensartet praksis innad i de fem regionale helseforetakene med unntak for Helse Midt. Både nasjonalt og innad i hvert regionale helseforetak finner vi en tendens til at lavere prioriterte grupper har fått relativt størst reduksjon i ventetider, noe som vi oppfatter som en forverring av prioriterings-praksis. Mon, 26 Feb 2007 22:58:59 GMT