 |
|
Anne Marthe Hesjadalen er underdirektør ved
Oppgaveregisteret.
|
(22.01.2002) Samordnings- og forenklingstiltak førte
i 2001 til at belastningen ved statlige oppgaveplikter overfor
næringslivet ble redusert tilsvarende 65,5 årsverk.
Tre av femtien statlige etater sto for hele reduksjonen.
Underdirektør Anne Marthe Hesjadalen ved Oppgaveregisteret
er fornøyd med den beste statistikken så langt
etter at Oppgaveregisteret ble opprettet i 1997.
- Ja, sett i forhold til det vi trodde var realistisk i fjor,
vil jeg si at det er et bra resultat, sier hun.
Samtidig med reduksjonen på 65,5 årsverk, førte
ti nye statlige skjemaer til økt arbeidsbelastning
på 1,8 årsverk i samme periode. Nettoresultatet
er en reduksjon tilsvarende 63,7 årsverk for fjoråret.
Til sammenligning førte 69 nye skjemaer til økt
belastning tilsvarende 60 årsverk i 1998, mens samordnings-
og forenklingstiltakene den gang tilsvarte minus 12 årsverk,
det vil si en netto økning.
Totalbelastningen
Den totale belastningen av statlige oppgaveplikter for næringslivet
var den 31.12.2001 beregnet til 7 358 årsverk. Belastningen
er utregnet på grunnlag av 669 statlige skjemavarianter.
Selv om tallet på skjemaer høres høyt
ut, sier dette tallet egentlig ikke så mye.
- Flere skjemaer i stedet for ett kan faktisk bety en forenkling
for den enkelte, fordi den næringsdrivende får
en variant som er tilpasset akkurat vedkommende virksomhet.
Det som er interessant, er å se på hvordan totalbelastningen
utvikler seg over tid. Det finnes ikke gjennomsnittsbedrifter.
Derfor blir det meningsløst å dele totalbelastningen
på antall foretak. Noen oppgaveplikter er for eksempel
hendelsesutløste, som hvis det skjer en ulykke ved
en bedrift. Andre er avhengige av hva bedriften driver med,
mens noen gjelder for alle, forklarer Anne Marthe Hesjadalen.
Tre etater utmerker seg
Tre etater utmerket seg spesielt positivt i fjor. Norges
Bank, Statens Forurensningstilsyn og Statens Landbruksforvaltning
sto bak hele belastningsreduksjonen på 65,5 årsverk.
Det har de oppnådd ved forenkling av skjema, forbedring
av rutiner, overgang til elektronisk innrapportering og ved
at noen oppgaveplikter er opphørt.
- Det kunne vært flere. Jeg skulle ønske vi
hadde sett resultater fra flere hold. Når tre etater
kan stå for så betydelige reduksjoner, betyr det
at oppgavepliktene kunne blitt redusert enda mer. Det er møysommelig
arbeid som gir resultater. Vi vet jo at dette er arbeid som
tar tid. Det forventes større reduksjoner når
elektronisk innrapportering begynner å gjøre
seg gjeldende for alvor, sier Hesjadalen. Samtidig maner hun
til realistiske forventninger.
- Staten kan ikke forenkle bort alt. Det er tross alt en
viss mengde informasjon Staten må ha. Samtidig har etatene
en stor utfordring når det gjelder å forklare
hvorfor de spør.
Katalysator
Det omfattende arbeidet med forenkling av skjemaer, elektronisk
innrapportering og forbedring av rutiner må nødvendigvis
skje i hver enkelt statlige etat. Oppgaveregisteret sin funksjon
er å overvåke oppgavebelastningen og å være
pådriver for samordning og forenkling. Som ledd i denne
strategien er Oppgaveregisteret i gang med et intrikat prosjekt
for å gjøre samordningen enklere. Prosjektet
tar utgangspunkt i Oppgaveregisteret sin database over datadefinisjoner,
det vil si informasjon om de enkelte skjema, og hvert enkelt
dataelement i disse skjemaene.
- En database over datadefinisjoner har alltid eksistert
i vårt system og er allerede tilgjengelig på Internett.
Nå forsøker vi å utvide den slik at etatene
kan ta den i bruk på sine datadefinisjoner. Vi håper
det vil hjelpe oss i samordningsarbeidet samtidig som vi oppnår
en mer bevisst begrepsbruk og mer presise definisjoner på
hva det spørres om, sier Anne Marthe Hesjadalen.
|
