Årsmelding 2000

Regnskap 2000

Brønnøysundregistrene finansieres som andre statlige virksomheter gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Inntektene avhenger av rettsgebyret som vedtas av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.

Brønnøysundregistrenes gebyrinntekter kan deles inn i registreringsgebyr og gebyr for tvangsforretninger. Alle tvangsforretninger gjøres av namsmyndighetene, men gebyrene innkreves av Brønnøysundregistrene, og gebyrinntektene føres i Brønnøysundregistrenes regnskap som inntekter. Alle gebyrinntektene Brønnøysundregistrene tar inn, går rett i statskassen.

Driftsoverskudd eller -underskudd i bedriftsøkonomisk forstand kan derfor ikke anvendes for en etat som Brønnøysundregistrene.

Tjenestegebyr

(Note 1)
Samlet innbetalt gebyr utgjorde i 2000 538 mill. kroner (1999: 467). Gebyrinntektene for registrering økte med vel 40 mill. kroner sammenlignet med 1999 eller med 14%. Dette skyldes at Stortinget vedtok å øke gebyrsatsene med 13,2%.

26,6 mill. kroner er knyttet til salg av gebyrpliktig informasjon (1999: 23,7), en økning med 2,9 mill. kroner eller vel 12%.

Gebyr knyttet til tvangsforretninger, 189,4 mill. kroner, er inntjent av namsmyndighetene, men blir registrert og innkrevd av Brønnøysundregistrene. Disse gebyrene er økt med 28 mill. kroner og skyldes økt saksmengde og økte gebyrsatser.

Oppdragsinntekter

(Note 2)
Næringslivet etterspør tjenester og opplysninger som i utgangspunktet ikke inngår i Brønnøysundregistrenes "varesortiment". På oppdrag sammenstilles og presenteres opplysninger etter kundens ønske, mot at kunden refunderer kostnadene med å utvikle produktet. I 2000 innbrakte slike oppdrag 16 mill. kroner. Veksten i oppdragsinntektene kommer av generell økt bruk av våre automatiske tjenester og økt interesse i markedet for informasjon fra Brønnøysundregistrene.

12 mill. kroner av oppdragsinntektene er refusjon knyttet til utvikling av bl.a. Regnskapsdatabase og Lotteriregistrene og til drift av Jegerregisteret.

Driftsutgifter

(Note 3)
Lønnskostnadene utgjorde 94,7 mill. kroner (1999: 85,5). Av dette var 73,2 mill. kroner knyttet til faste stillinger, mens lønn til ekstrahjelp utgjorde 8,4 mill. kroner og lønn til rengjøringspersonell 1,6 mill. kroner. Utgifter til trygder og pensjon utgjorde 11,5 mill. kroner. Økte lønnskostnader skyldtes lønnsoppgjøret og høyere personalbruk. Dette har hovedsaklig sammenheng med utvikling og drift av nye registre og økt saksmengde.

Brønnøysundregistrenes virksomhet er i stor grad basert på bruk av informasjonsteknologi. For at registrene skal kunne holde et forsvarlig teknologisk nivå, er det nødvendig med årlige edb-investeringer. I 2000 var edb-investeringene 11 mill. kroner. Investering i kontormaskiner og inventar utgjorde 4,3 mill. kroner, og er hovedsaklig knyttet til de nye lokalene Brønnøysundregistrene tok i bruk ved årsskiftet.

Av større forbruksposter i 2000 som omfatter ordinær drift, kan nevnes drift og vedlikehold av edb-maskiner, kontormaskiner og telefoni med 2,9 mill. kroner. Porto utgjorde ca. 9,6 mill kroner, kontorleie var ca. 9,7 mill. kroner.

Drift - resultat

(Note 4)
Samlet økonomisk ramme for driften i 2000 var 158 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning, refusjon knyttet til oppdrag, refusjon knyttet til fødsel, m.m. Driften i 2000 viser et forbruk på 152,4 mill. kroner (1999: 126,3), 5,6 mill. kroner mindre enn rammen. Årsaken til lavere forbruk er at ombygningen av lokalene er forsinket, og utbetalingene til dette påløper i 2001 i stedet for som planlagt i 2000.

Utgifter som dekkes utenom Brønnøysundregistrenes budsjettrammer

(Note 5)

Sideutgifter
Foruten lønns- og driftskostnader, påløp det utgifter (såkalte sideutgifter) direkte knyttet til forretninger for Gebyrsentralen, Gjeldsordningsregisteret, Konkursregisteret, Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret. Totalt utgjorde sideutgiftene 93,7 mill. kroner. Av dette gikk ca. 30 mill. kroner til kunngjøring i Norsk lysingsblad og ca. 25 mill. kroner til lokal presse. Det kan ligge store muligheter til innsparing dersom kunngjøring på internett lovmessig likestilles med dagens papirbaserte kunngjøring. Brønnøysundregistrene har alt en kostnadseffektiv og brukertilpasset løsning for nettbasert kunngjøring.

Innkreving - utestående gebyr

Innkrevingsrutinene ved Brønnøysundregistrene er bygd opp omkring automatiserte edb-systemer som krever få ressurser. Brønnøysundregistrenes gebyrpliktige tjenester faktureres etterskuddsvis. Ved årsskiftet hadde Brønnøysundregistrene 18,6 mill. kroner i utestående gebyr eldre enn 120 dager - knyttet til fakturaer fra 1988 til 2000. Restansen gjelder hovedsaklig gebyrer for registrerings- og endringsmeldinger i Foretaksregisteret. Det ble ikke avskrevet gebyr i 1998 og 1999, mens det i 2000 ble avskrevet gebyr for 8,6 mill. kroner. Av fakturert gebyr er 99,2 % innbetalt.