Årsmelding 2001

Regnskap 2001

I likhet med mange andre statlige virksomheter finansieres Brønnøysundregistrenes drift med en årlig bevilgning over statsbudsjettet. Inntektene skapes gjennom det gebyrnivået som Stortinget bestemmer, og inntektene går rett inn i statskassen.

En vesentlig del av gebyrinntektene er inntjent av namsmyndighetene, men blir innkrevd av Brønnøysundregistrene. Driftsoverskudd eller -underskudd i bedriftsøkonomisk forstand er derfor lite anvendelig terminologi for en virksomhet som Brønnøysundregistrenes.

Tjenestegebyr

(Note 1)
Samlet innbetalt gebyr utgjorde i 2001 590 millioner kroner (2000: 538 mill. kr.). Gebyrinntektene for registrering økte med knapt 19 millioner kroner sammenlignet med 2000, eller med 6%. Dette skyldes at Stortinget vedtok å øke gebyrsatsene med vel 9%.

26,6 millioner kroner er knyttet til salg av gebyrpliktig informasjon (2000: 26,6 mill. kr.).

Gebyr knyttet til tvangsforretninger, 222 millioner kroner, er inntjent av namsmyndighetene, men blir registrert og innkrevd av Brønnøysundregistrene. Disse gebyrene har økt med 32,7 millioner kroner og skyldes økt saksmengde og økte gebyrsatser.

Oppdragsinntekter

(Note 2)
Næringslivet etterspør tjenester og opplysninger som i utgangspunktet ikke inngår i Brønnøysundregistrenes «varesortiment». På oppdrag sammenstilles og presenteres opplysninger etter kundens ønske, mot at kunden refunderer kostnadene med å utvikle produktet. I 2001 innbrakte slike oppdrag 14 millioner kroner. Veksten i oppdragsinntektene kommer av generell økt bruk av våre automatiske tjenester og økt interesse i markedet for informasjon fra Brønnøysundregistrene. 16 millioner kroner av oppdragsinntektene er refusjon knyttet til utvikling og drift av bl.a. Lotteriregisteret og Jegerregisteret.

Driftsutgifter

(Note 3)
Lønnskostnadene utgjorde 105,3 millioner kroner (2000: 94,7 mill. kr.). Av dette var 82 millioner kroner knyttet til faste stillinger, mens lønn til ekstrahjelp utgjorde 8,9 millioner kroner og lønn til rengjøringspersonell 1,5 millioner kroner. Utgifter til trygder og pensjon utgjorde 12,8 millioner kroner. Økte lønnskostnader skyldes lønnsoppgjøret og høyere personalforbruk. Dette har hovedsakelig sammenheng med utvikling og drift av nye registre/databaser og økt saksmengde.

Brønnøysundregistrenes virksomhet er i stor grad basert på bruk av informasjonsteknologi. For at registrene skal kunne holde et forsvarlig teknologisk nivå, er det nødvendig med årlige edbinvesteringer. I 2001 var edb-investeringene på 11 millioner kroner. Investering i kontormaskiner og inventar utgjorde 4,8 millioner kroner, og er hovedsakelig knyttet til de nye lokalene Brønnøysundregistrene tok i bruk ved årsskiftet.

Av større forbruksposter i 2001 som omfatter ordinær drift, kan nevnes drift og vedlikehold av edb-maskiner, kontormaskiner og telefoni med 4,1 mill. kroner. Porto utgjorde ca 11,3 mill kroner, kontorleie var ca 14,9 mill. kroner.

Drift - resultat

(Note 4)
Samlet økonomisk ramme for driften i 2001 var 174,5 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning, refusjon knyttet til oppdrag, refusjon knyttet til fødsel, m.m. Driften i 2001 viser et forbruk på 179,6 mill. kroner (2000: 152,4) – 5,2 mill. kroner mer enn rammen. Merforbruket er knyttet til lønnsomme investeringer i nye og ombygde lokaler og til inventar og utstyr. Merforbruket må dekkes inn med tilsvarende innsparing i 2002.

Utgifter som dekkes utenom Brønnøysundregistrenes budsjettrammer

(Note 5)
Sideutgifter
Foruten lønns- og driftskostnader, påløp det utgifter (såkalte sideutgifter) direkte knyttet til forretninger for Gebyrsentralen, Gjeldsordningsregisteret, Konkursregisteret, Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret. Totalt utgjorde sideutgiftene 99 mill. kroner. Av dette gikk ca 30 mill. kroner til kunngjøring i Norsk lysingsblad og ca 25 mill. kroner til lokal presse. Det kan ligge store muligheter til innsparing dersom kunngjøring på Internett lovmessig likestilles med dagens papirbaserte kunngjøring. Brønnøysundregistrene har alt en kostnadseffektiv og brukertilpasset løsning for nettbasert kunngjøring.

Innkreving - utestående gebyr

Innkrevingsrutinene ved Brønnøysundregistrene er bygd opp omkring automatiserte edb-systemer som krever få ressurser. Brønnøysundregistrenes gebyrpliktige tjenester faktureres etterskuddsvis. Ved årsskiftet hadde Brønnøysundregistrene 24,8 mill. kroner i utestående gebyr eldre enn 120 dager – knyttet til fakturaer fra 1996 til 2001. Restansen gjelder hovedsaklig gebyrer for registrerings- og endringsmeldinger i Foretaksregisteret. Det ble ikke avskrevet gebyr i 1998, 1999 og 2001, mens det i 2000 ble avskrevet gebyr for 8,6 mill. kroner. Av fakturert gebyr er 99,2% innbetalt.