Brønnøysundveven vårt nye nettsted
Etter
flere måneders jobbing og en hektisk innspurt kunne
den nye Brønnøysundveven legges ut i slutten
av april 2001. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Det
kom mange tilbakemeldinger fra brukerne, de fleste var positive.
Noen stabilitetsproblemer var det nok i starten, men etter
hvert har det meste gått seg til, og brukerne har lært
å bruke den nye Brønnøysundveven. Det
vitner antall oppslag om: Brønnøysundveven ligger
blant annet på Kvasirs «Ti på topp»-liste
sammen med Aetat, tabloidavisene og flere chatte-kanaler.
Brønnøysundregistrene var tidlig ute med egen
hjemmeside på Internett. Allerede i 1994 var de første
sidene på nettet. Etter flere utgaver av Brønnøysundveven,
og med en eksplosiv utvikling på Internett i løpet
av få år, ble skallet til den «gamle»
Brønnøysundveven for trangt. Vi måtte
ha rom for å vokse og legge om strukturen. Brønnøysundveven
har nå fått en struktur som er bedre tilpasset
innholdet, og som skal gi brukerne raskere og enklere tilgang
til informasjon.
Brukerorientert
Internett har en sentral plass i Brønnøysundregistrenes
kommunikasjon med omverdenen. Brønnøysundveven
er vårt ansikt på «verdensveven».
Brønnøysundveven er både en informasjonstjeneste
og et servicested for Brønnøysundregistrenes
brukere. Den er et sted hvor brukerne både kan finne
aktuell informasjon og veiledning, og bruke en rekke tjenester
både for uthenting og for innsending av opplysninger.
Da arbeidet med den nye veven ble satt i gang, ble det lagt
vekt på at Brønnøysundregistrene skulle
ha et brukerorientert, helhetlig og kvalitetssikret tilbud
på nettet. Brønnøysundveven skulle på
en best mulig måte dekke brukernes behov både
for opplysninger fra registrene og for veiledning om bruk
av registrene. Samtidig skulle den ivareta Brønnøysundregistrenes
behov for å
få informasjon ut til brukerne.
Nå ut til flest mulig
Den nye Brønnøysundveven skulle være
tilgjengelig for flest mulig av våre brukere. Det innebar
blant annet at Brønnøysundveven fulgte etablerte
standarder, og ikke stilte større krav til brukernes
kunnskaper eller tekniske utrustning enn strengt tatt nødvendig.
Det ble også lagt vekt på at sidene skulle være
så lette og raske å laste ned som mulig, samtidig
som sidene ivaretok behovet for navigasjon, identifikasjon
og forståelse. I tillegg ble det lagt vekt på
at det skulle være mulig å lenke til, eller bokmerke
sidene i Brønnøysundveven.
På denne bakgrunnen ble arbeidet satt i gang med den
nye Brønnøysundveven. Peter Knudsen i Graf AS
stod for det grafiske designet, mens informasjonsstaben i
samarbeid med de forskjellige avdelingene og IT-avdelingen
stod for henholdsvis produksjon av innhold og teknikk.
Tredelt oppbygging
Etter omstruktureringen er Brønnøysundveven
nå delt i tre hovedkapitler: ett for registrering og
tinglysing, ett for produkter og tjenester og ett som omhandler
etaten Brønnøysundregistrene. Hovedkapitlene
får man tilgang til gjennom «arkfaner» på
toppen av siden. Hvert hovedkapittel har sin egen meny som
gir oversikt over innholdet. Innholdet er forsøkt delt
opp på en måte som virker logisk for brukerne.
Dermed håper vi at det skal være lett å
finne fram i Brønnøysundveven både for
erfarne brukere og for de som bruker veven for første
gang. For de erfarne brukerne har vi også lagt opp noen
«snarveier» fra førstesiden. Snarveiene
leder direkte til sider og tjenester som vi vet blir brukt
ofte. På forsiden har vi også gjort plass for
omtale av saker som er aktuelle for våre brukere. Det
kan for eksempel dreie seg om endringer i regelverk, nye tjenester,
påminnelse om frister eller statistikk fra registrene.
Fungert godt
Etter noen innkjøringsproblemer har Brønnøysundveven
fungert bra. Det har kommet mange tilbakemeldinger fra våre
brukere, både ris og ros. Mange hadde lært seg
å bruke den «gamle» veven, og ville fortsatt
beholde denne, mens andre igjen ga gode tilbakemeldinger på
både funksjonalitet og innhold.
Brønnøysundveven er omfattende. Totalt finnes
det ca. 850 sider på veven. På høsten 2001
kom det også til engelske sider for våre mange
utenlandske brukere.
Stadig utvikling
Brønnøysundveven er i stadig endring og utvikling.
Det som nå mangler for at veven er komplett, er en søketjeneste
og et kart eller indeksliste over nettstedet for lettere å
finne fram i de mange sidene. En annen høyt prioritert
oppgave er å få flere sider oversatt til nynorsk.
Nå er ca. 15 prosent av sidene på nynorsk.
Konklusjonen etter snart ett års drift må være
at Brønnøysundveven har blitt et funksjonelt
redskap for Brønnøysundregistrenes eksterne
informasjon. De mange interaktive tjenestene viser også
at Brønnøysundveven blir brukt. 8,2 millioner
direkte oppslag i Brønnøysundregistrenes databaser
i 2001 taler for seg. Så spørs det hvor lenge
den nye Brønnøysundveven kan vokse i sitt nye
og foreløpige rommelige skall.
|