Data om data = metadata
I flere år har Oppgaveregisteret jobbet med en database
over datadefinisjoner der hvert enkelt felt i statens skjemaer
for innrapportering fra næringslivet ble definert, kategorisert
og gitt en identifikator. For å kunne bruke metadataene
som grunnlag i elektronisk innrapportering, ble det i oktober
2001 satt i gang et metadataprosjekt som hadde som mål
å utvide Oppgaveregisterets innhold. I 2002 ble metadataprosjektet
avsluttet.
Bakgrunnen for prosjektet var regjeringens handlingsplan
for små og mellomstore bedrifter og arbeidet med døgnåpen
forvaltning. Ved å ta i bruk datadefinisjonene i forbindelse
med elektronisk innrapportering fra næringslivet til
staten, lå det et stort potensiale for innsparing i
næringslivets tidsbruk i forbindelse med innrapportering.
Flere prosjekter som har arbeidet med å etablere løsninger
for elektronisk innrapportering, har signalisert behov for
metadata. AltInn-prosjektet (les mer på www.altinn.no)
har allerede tatt i bruk Oppgaveregisterets metadatabase og
andre etater har meldt sin interesse.
Statlige etater
Både Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå
og Brønnøysundregistrene har i forbindelse med
sitt arbeid med elektronisk innrapportering sett at Oppgaveregisteret
kan gi viktige bidrag i denne sammenhengen, og har vært
pådrivere for å ta i bruk metadata gjennom AltInn-prosjektet.
Skattedirektoratet er den etaten som i dag har kommet lengst
med å ta i bruk Oppgaveregisteret på denne måten.
Dette har ført til at Oppgaveregisteret allerede i
dag er blitt en viktig del av Skattedirektoratets infrastruktur
for elektronisk innrapportering.
Dekke forvaltningens og næringslivets behov
Metadataprosjektet skulle etablere funksjonalitet som gjorde
Oppgaveregisteret til et egnet verktøy i forbindelse
med utvikling av løsninger for elektronisk innrapportering.
Målgruppene har vært alle utviklingsprosjekter/organisasjoner
hvor det foregår elektronisk datautveksling mellom parter.
Banebrytende arbeid
Jobben med metadataprosjektet har betydd store utfordringer
for prosjektdeltakerne. De har pløyd opp upløyd
mark, og arbeidet har vært både komplisert og
utfordrende, nesten på grensen til forskning. Metadata
gir en nøyaktig beskrivelse av opplysninger som hentes
inn. En sentral metadatabase kan derfor sikre at alle som
henter inn eller bruker opplysninger, har samme forståelse
av hva som ligger i de ulike begrepene når de spør
om en bestemt opplysning.
Verktøy for skjemasnekkere
Metadataprosjektet har gjort datadefinisjoner bedre egnet
som verktøy for de som lager løsninger for elektronisk
utveksling og innhenting av data. Samtidig er databasen blitt
mer i tråd med internasjonale standarder for metadatabaser.
Flere store prosjekter for elektronisk innrapportering av
opplysninger forutsetter en sentral metadatabase som grunnlag
for oppbygging av skjemaer. Entydige og tilgjengelige datadefinisjoner
er også nødvendige for eksempel for programvareleverandører
som vil tilpasse sine programmer for innsending av opplysninger
til det offentlige.
En database som vil bli brukt
Oppgaveregisteret har hatt spesielt gode forutsetninger for
å etablere en metadatabase ettersom Oppgaveregisteret
får meldinger om alle nye skjemaer og endringer i skjemaer
fra staten som ledd i sitt arbeid med samordning og forenkling.
Oppbygging av metadatabasen har vært et stort og viktig
løft for Brønnøysundregistrene. Vi er
også sikre på at databasen vil bli brukt ettersom
Nærings- og handelsdepartementet i sin handlingsplan
for «Forenkling og tilrettelegging for næringslivet»
sier følgende:
«For å sikre samordnede systemer for elektronisk
innrapportering, skal alle systemer for data mellom statlige
etater og næringslivet bygge på felles datadefinisjoner,
utviklet i Oppgaveregisteret.»
|
