De forskjellige registrene
Løsøreregisteret - jan. 1980
Løsøreregisteret er et tinglysingsregister
for rettigheter og pant i løsøre. En tinglysing
medfører at rettigheten, eller pantet, blir registrert
som heftelse på den person eller det foretak pantekravet
retter seg mot. Tinglysingen gir rettsvern overfor kreditorer.
Løsøreregisteret er mest kjent som opplysningskilde
i forbindelse med panteheftelser på bruktbiler og andre
kjøretøy..
Ektepaktregisteret - jan. 1981
Ektepaktregisteret inneholder avtaler mellom ektefeller som
regulerer formuesforhold på andre måter enn det
som automatisk følger av lovverket. Ektefeller som
for eksempel ønsker særeie, må opprette
en ektepakt. For at ektepakten skal få rettsvern overfor
eventuelle kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret.
De samme reglene gjelder for registrerte partnere.
Regnskapsregisteret - jan. 1981
Regnskapsregisteret er den viktigste datakilden for alle
som vil skaffe seg rede på den økonomiske tilstanden
i norsk næringsliv. Enheter som har regnskapsplikt etter
regnskapsloven, skal hvert år sende inn årsregnskap,
årsberetning og revisjonsberetning til Regnskapsregisteret.
Gebyrsentralen - mars 1983
Gebyrsentralens oppgave er å registrere og fakturere
bilag som grunnlag for regnskapsføring og innkreving
av gebyrer til staten. Det dreier seg om gebyrer for tvangssalg,
utleggsforretninger og andre tvangsforretninger som blir utført
av lensmenn og byfogder. Driften av Jegerregisteret er lagt
til Gebyrsentralen.
Foretaksregisteret - jan. 1988
Foretaksregisteret har ansvaret for registrering av alle
norske og utenlandske foretak i Norge. Registeret skal sikre
rettsvern og økonomisk oversikt, og er en viktig kilde
for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene
i norsk næringsliv. Alle næringsdrivende foretak
– med begrenset så vel som med ubegrenset ansvar
– plikter å registrere seg i Foretaksregisteret.
Det samme gjelder enkeltmannsforetak som driver handel med
innkjøpte varer eller har mer enn fem ansatte i hovedstilling.
Andre enkeltmannsforetak kan registrere seg på frivillig
basis.
Konkurskaranteneregisteret - jan. 1991
Konkurskaranteneregisteret ble opprettet for å registrere
konkurskarantener ilagt av skifteretten, slik at personer
med konkurskarantene ikke kan stifte nytt selskap eller påta
seg andre roller i et slikt selskap. Da Konkursregisteret
ble opprettet i september 1993, overtok dette registeret oppgavene
fra Konkurskaranteneregisteret.
Gjeldsordningsregisteret - jan. 1993
Gjeldsordningsregisteret inneholder opplysninger om hvem
som har fått innvilget gjeldsforhandlinger og gjeldsordninger,
og har kopi av alle inngåtte gjeldsordningsavtaler.
Gjeldsordningsregisteret inneholder også opplysninger
om hvor i saksbehandlingsprosessen en sak befinner seg, hvilken
namsmann eller namsrett som behandler saken og hvilke frister
det arbeides etter.
Konkursregisteret - sept. 1993
Konkursregisteret inneholder opplysninger om konkursbo og
tvangsavviklingsbo. Registeret inneholder sentrale opplysninger
om hvert bo, blant annet hvem som er eller har vært
daglig leder, styreleder og revisor i et konkursrammet foretak,
og om styrelederen eller daglig leder har roller i andre foretak
på tidspunktet for konkursåpningen. Konkursregisteret
kan også gi opplysninger om noen er ilagt konkurskarantene.
Enhetsregisteret - mars 1995
Enhetsregisteret samordner opplysninger om næringslivet
som finnes i ulike offentlige registre, og som er gjengangere
på offentlige spørreskjemaer. I stedet for at
hver offentlige etat sender ut hvert sitt skjema til bedriftene,
sørger Enhetsregisteret for at opplysningene samles
på ett sted. Enhetsregisteret inneholder grunndata om
enheter som har registreringsplikt i Arbeidsgiverregisteret,
Merverdiavgiftsmantallet, Foretaksregisteret, Statistisk sentralbyrås
bedriftsregister, Skattemanntallet for etterskuddspliktige
eller fylkesmennenes registre over stiftelser.
EMAS - april 1995
EMAS – Eco-Management and Audit Scheme – er en
frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter
innen EU. Gjennom EØS-avtalen kan også norske
bedrifter delta i ordningen. EMAS-registreringen er lagt til
Foretaksregisteret. En EMAS-godkjenning betyr at bedriften
både overholder og går lenger i sitt miljøarbeid
enn det som er lovfestede miljøkrav.
Oppgaveregisteret - nov. 1997
Oppgaveregisterets hovedoppgave er å holde løpende
oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige,
og finne muligheter for samordning og forenkling. Målet
er å hindre overflødig innsamling og registrering
av opplysninger, særlig av hensyn til små og mellomstore
bedrifter. Oppgaveregisteret har oversikt over hvilke opplysninger
de ulike registrene og etatene krever fra de næringsdrivende
og nødvendige tillatelser for næringsdrift.
Jegerregisteret - mars 1999
Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert
seg til å drive jakt i Norge og gir samtidig en oversikt
over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgift.
Jegerregisteret har også opplysninger om hvem som er
fradømt retten til å drive jakt.
European Business Register - nov. 1999
European Business Register (EBR) er et europeisk nettverk
for utveksling av foretaksopplysninger. EBR gjør offisiell
informasjon om europeiske foretak tilgjengelig online via
Internett, på tvers av barrierer som kan oppstå
som følge av forskjeller i språk, teknologi,
lovgivning, o.l. Med en stadig større økning
av handelen over grensene, har korrekt og lett tilgjengelig
informasjon om utenlandske foretak blitt stadig viktigere.
Reservasjonsregisteret - jan. 2001
Reservasjonsregisteret skal gjøre det enklere for
privatpersoner å reservere seg mot at adressene deres
blir brukt til direkte adressert reklame i posten eller til
telefonsalg. Reservasjonene blir registrert i et sentralt
register i Brønnøysund. Alle som skal drive
direkte markedsføring, plikter å oppdatere sine
adresselister mot Reservasjonsregisteret senest tre måneder
før bruk.
Arbeidsformidlings- og utleieregisteret -
jan. 2001
Arbeidsformidlings- og utleieregisteret er et register over
alle bedrifter som har lov til å drive med formidling
og/eller utleie av arbeidskraft. Registeret inneholder opplysninger
om antall utførte oppdrag og antall utleide og formidlede
personer fra hver bedrift – både totalt og fordelt
på forskjellige yrkesgrupper. Bedriftene skal rapportere
disse tallene til registeret innen 31. januar hvert år.
Lotteriregisteret - 2001
Lotteriregisteret holder oversikt over spilleautomater og
oppstillingsplasser, enkeltlotterier og bingoer, organisasjoner
som har adgang til å avholde lotterier, autorisasjoner
av foretak som bistår ved lotterier, bingo og spilleautomater
og autorisasjoner av innehavere av spillelokaler. Registeret
er bygd opp og driftes av Brønnøysundregistrene
for Lotteritilsynet i Førde.
Partiregisteret - sept. 2002
Partiregisteret er et register over politiske partier. Hovedformålet
bak registreringsordningen er å gi politiske partier
mulighet til å skaffe seg enerett til et partinavn.
Registreringen i Partiregisteret danner grunnlag for hvem
som kan representere partiet overfor valgmyndighetene. At
et parti er registrert i Partiregisteret har også betydning
for hvilke regler som gjelder i forbindelse med partiets listeforslag
og for godkjenning av stemmesedler.
|
