Årsmelding 2002

Regnskap 2002

I likhet med mange andre statlige virksomheter finansieres Brønnøysundregistrenes drift med årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Inntektene skapes gjennom det gebyrnivået som Stortinget bestemmer, og inntektene går rett inn i statskassen.

En vesentlig del av gebyrinntektene er inntjent av namsmyndighetene, men blir innkrevd av Brønnøysundregistrene. Driftsoverskudd eller -underskudd i bedriftsøkonomisk forstand er derfor en lite anvendelig terminologi for en virksomhet som den Brønnøysundregistrene driver.

Tjenestegebyr

(Note 1)
Samlet innbetalt gebyr utgjorde i 2002 630 millioner kroner (2001: 590). Gebyrinntektene for registrering økte med knapt 5 millioner kroner sammenlignet med 2001, eller 1,4 prosent. Dette skyldes at Stortinget vedtok å øke gebyrsatsene med 2,3 prosent.

27,1 millioner kroner er knyttet til salg av gebyrpliktige opplysninger (2001: 26,6).

Gebyr knyttet til tvangsforretninger, 258 millioner kroner, er inntjent av namsmyndighetene, men blir registrert og innkrevd av Brønnøysundregistrene. Disse gebyrene er økt med 35,7 millioner kroner, noe som skyldes økt saksmengde og økte gebyrsatser.

Oppdragsinntekter

(Note 2)
Næringslivet etterspør tjenester og opplysninger som i utgangspunktet ikke inngår i Brønnøysundregistrenes «varesortiment». På oppdrag sammenstiller og presenterer Brønnøysundregistrene opplysninger etter kundens ønske, mot at kunden refunderer kostnadene med å utvikle produktet. I 2002 innbrakte slike oppdrag 14 millioner kroner. Veksten i oppdragsinntektene kommer av generell økt bruk av våre automatiske tjenester og økt interesse i markedet for opplysninger fra Brønnøysundregistrene. 16 millioner kroner av oppdragsinntektene er refusjoner knyttet til utvikling og drift av Lotteriregisteret, Elinn/AltInnprosjektet og Jegerregisteret.

Driftsutgifter

(Note 3)
I 2002 utgjorde lønnskostnadene 113,6 millioner kroner (2001: 105,3). Av dette var 89 millioner knyttet til faste stillinger, mens lønn til ekstrahjelp utgjorde 8,6 millioner kroner og lønn til rengjøringspersonell 1,9 millioner kroner. Utgifter til trygder og pensjon utgjorde 14 millioner kroner. Økte lønnskostnader skyldes lønnsoppgjøret og høyere personalbruk. Dette har hovedsakelig sammenheng med utvikling og drift av nye registre/databaser og økt saksmengde.

Brønnøysundregistrenes virksomhet er i stor grad basert på bruk av informasjonsteknologi. For at registrene skal kunne holde et forsvarlig teknologisk nivå, er det nødvendig med årlige edb-investeringer. I 2002 var edb-investeringene på 8,1 millioner kroner. Investering i kontormaskiner og inventar utgjorde 1,7 millioner kroner, og er hovedsakelig knyttet til de nye lokalene Brønnøysundregistrene tok i bruk i 2001.

Av større forbruksposter i 2002 som omfatter ordinær drift, kan nevnes drift og vedlikehold av edb-maskiner, kontormaskiner og telefoni med 4,8 millioner kroner. Porto utgjorde ca 12,6 millioner kroner, kontorleie var ca. 14,9 millioner kroner.

Drift - resultat

(Note 4)
Samlet økonomisk ramme for driften i 2002 var 196,2 millioner kroner. Dette omfatter bevilgning, refusjon knyttet til oppdrag, refusjon knyttet til fødsel, m.m. Driften i 2002 viser et forbruk på 186,4 millioner kroner (2001: 179,8), 9,8 millioner kroner mindre enn rammen. Årsaken til mindre forbruk er i stor grad forsinkelse i pågående prosjekter, og at det tok tid å omstille driften etter at Brønnøysundregistrene fikk 10 millioner kroner i ekstra bevilgninger sommeren 2002.

Utgifter som dekkes utenom Brønnøysundregistrenes budsjettrammer

(Note 5)
Sideutgifter
Foruten lønns- og driftskostnader, påløp det utgifter (såkalte sideutgifter) direkte knyttet til forretninger for Gebyrsentralen, Gjeldsordningsregisteret, Konkursregisteret, Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret. Totalt utgjorde sideutgiftene 105,6 millioner kroner. Av dette gikk 34,7 millioner kroner til kunngjøringer i Norsk lysingsblad og ca. 28 millioner kroner til lokalpressen. Det kan ligge store muligheter til innsparing dersom kunngjøring på Internett lovmessig likestilles med dagens papirbaserte kunngjøring. Brønnøysundregistrene har alt en kostnadseffektiv og brukertilpasset løsning for nettbasert kunngjøring.

Innkreving - utestående gebyr

Innkrevingsrutinene ved Brønnøysundregistrene er bygd opp omkring automatiserte edb-systemer som krever få ressurser. Brønnøysundregistrenes gebyrpliktige tjenester faktureres etterskuddsvis. Medio februar 2003 hadde Brønnøysundregistrene 19,6 millioner kroner utestående knyttet til gebyr eldre enn 2003. Restansen gjelder hovedsakelig gebyrer for registrerings- og endringsmeldinger i Foretaksregisteret. Det ble ikke avskrevet gebyr i 1998, 1999 og 2001, mens det i 2000 ble avskrevet gebyr for 8,6 millioner kroner. I 2002 avskrev vi 26 millioner kroner i gebyr fra årene 1994 til 1998. Av fakturert gebyr er 99,1% innbetalt. Brønnøysundregistrene har i 2002 inngått avtale med inkassobyrået Lindorff om innfordring av gebyr som ikke blir betalt etter fakturering og purring.