Ofte stilte spørsmål med svar

Jegerprøven
Jegeravgiftskortet
Utlendinger på jakt i Norge
Diverse spørsmål og svar

Jegerprøven

- Hvilke vilkår må oppfylles for å jakte i Norge?

Alle førstegangsjegere må avlegge jegerprøven som består av et obligatorisk kurs på 30 timer og en skriftlig eksamen. Kurset ledes av en instruktør som er utdannet etter et opplegg godkjent av Direktoratet for naturforvaltning. Personer som er bosatt i utlandet, trenger ikke avlegge jegerprøve dersom de kan dokumentere at de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt i sitt hjemland.

- Hva er aldersgrensen for å drive jakt?

Du kan avlegge jegerprøven fra du fyller 14 år. Du må være 16 år for å drive selvstendig jakt på småvilt, og 18 år for å drive selvstendig jakt på storvilt. For jakt på gaupe må du ha fylt 18 år. Fangst kan utøves av personer som har fylt 16 år.

- Når kan en starte opplæring i jakt og fangst?

Den som har fylt 14 år kan fram til fylte 16 år likevel delta i småviltjakt med våpen og delta i fangst av villmink, mår, rype, kråkefugl og måke i opplæringsøyemed når vedkommende:

a) har samtykke fra foreldre eller foresatte og
b) er under forsvarlig tilsyn av person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og betalt jegeravgiften i minst tre år. Tilsynspersonen skal også ha tillatelse fra rettighetshaver. Den som har tilsynet skal ha mulighet til å kontrollere og instruere vedkommende.

Den som har fylt 16 år kan fram til fylte 18 år delta i storviltjakt med våpen i opplæringsøyemed når vilkårene i punkt a og b ovenfor er oppfylt. (Jf. § 29 i lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v.) Det kreves også bestått jegerprøve og skyteprøve for storviltjegere.

- Hvor kan jeg henvende meg for å ta jegerprøven?

Ta kontakt med kommunen på ditt hjemsted, og spør etter den som er viltansvarlig i kommunen. Opplysninger om jegerprøven kan du også få ved å henvende deg til Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannens miljøvernavdeling eller den lokale avdelingen av Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Jegeravgiftskortet

- Hvem må betale jegeravgift?

Alle som vil jakte i Norge må betale jegeravgift til Viltfondet, også utlendinger. Avgiften er et vilkår for å drive jakt, men gir ikke jaktrett på noe område. En jeger må i tillegg til jegeravgiftskortet ha tillatelse fra grunneier og betale jaktkort for å drive lovlig jakt. Jegeravgiften gjelder for et helt jaktår (1. april til 31. mars).

- Hvor høy er jegeravgiften for jaktåret 2007/2008?

Jegeravgiften for inneværende jaktår er 265 kroner. Dersom du også skal jakte elg, hjort eller villrein, må du betale et tillegg på 70 kroner, det vil si 335 kroner.

- Når skjer hovedutsendelsen av jegeravgiftskort?

Jegeravgiftskortene sendes ut i siste halvdel av mars. Jaktåret starter 1. april og da skal alle jegere som har betalt jegeravgift i løpet av de siste tre årene, ha mottatt kortet.

– Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å reise på jakt i dag, men mangler jegeravgiftskortet?

– Du kan både bestille og betale jegeravgiften via våre internettsider. Ved betaling med kredittkort kan du skrive ut en midlertidig kvittering som er gyldig i ti dager. Kvitteringen må tas med på jakt inntil du får et nytt jegeravgiftskort i posten. Jegeravgiftskortet vil være i postkassen din i løpet av 2 - 5 dager, avhengig av postgangen.

- Hva skal jeg gjøre dersom jeg mister jegeravgiftskortet?

Du kan bestille og betale nytt jegeravgiftskort via våre internettsider, eller du kan ta kontakt med Jegerregisteret på telefon, telefaks eller e-post. Nytt kort blir sendt ut dagen etter bestilling eller første arbeidsdag, og er i postkassen din i løpet av 2 - 5 dager avhengig av postgang. Ved betaling med kredittkort kan du skrive ut en midlertidig kvittering som er gyldig i ti dager. Kvitteringen må tas med på jakt inntil du får et nytt jegeravgiftskort i posten. Dersom du har mistet jegeravgiftskortet og bestiller et nytt kort, må du i tillegg til den vanlige avgiften betale en tilleggsavgift på 55 kroner.

- Blir jeg slettet fra Jegerregisteret hvis jeg ikke betaler jegeravgiften?

Nei. Men hvis du ikke har betalt jegeravgiften de tre siste årene, får du status som passiv jeger. Det betyr at du ikke lenger automatisk får tilsendt jegeravgiftskort. Skal du jakte igjen, må du ta kontakt med Jegerregisteret, eller du kan bestille og betale jegeravgiften via våre internettsider. Du trenger ikke gå opp til ny jegerprøve. Er du først registrert i Jegerregisteret, vil du stå i registeret så lenge du lever.

– Hva skal jeg gjøre hvis jeg har betalt for jakt på småvilt, og i tillegg ønsker å jakte på elg/hjort/villrein?

Da må du betale en tilleggsavgift på 70 kroner. Du kan betale via våre internettsider eller du kan ta kontakt med Jegerregisteret på telefon, telefaks eller e-post.

Utlendinger på jakt i Norge

- Hva må utlendinger som vil jakte i Norge gjøre for å få tilsendt jegeravgiftskort?

Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke å ta jegerprøven dersom de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt i sitt hjemland. Skal utlendinger jakte i Norge, må de sende sitt utenlandske jegeravgiftskort (jagttegn, jagdschein, hunting licence, jaktkort, jegerbevis eller lignende) til Jegerregisteret pr. faks eller brev med opplysninger om postadresse. Personer som er bosatt i utlandet trenger ikke å avlegge skyteprøve ved storviltjakt dersom de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt i sitt hjemland.

– Hvilke krav stilles til utlendinger som er bosatt i Norge, og som ønsker å bli registrert i Jegerregisteret?

For utenlandske borgere i Norge, gjelder de samme bestemmelsene som for norske førstegangsjegere. Jegere fra andre land som har kurs og eksamen tilsvarende den norske jegerprøven, kan få norsk jegeravgiftskort og bli registrert i Jegerregisteret. Dokumentasjon (oversatt til norsk) må sendes til Jegerregisteret for vurdering.

- Hvilke regler gjelder for innførsel av våpen til Norge?

Når en utenlandsk borger skal ta med eget våpen inn i Norge, må vedkommende ved innreisen vise Tollvesenet gyldig våpenlisens fra eierens hjemland. Samtidig må vedkommende avgi en skriftlig erklæring på fastsatt skjema fra Tollvesenet som skal inneholde navn, adresse, alder (hvis denne er under 21 år), og opplysninger om våpenets art, kaliber, fabrikkmerke, serienummer, ammunisjonsmengde og art, hva våpenet skal brukes til i Norge og hvor det skal brukes. Erklæringen attesteres av Tollvesenet, og gjelder som våpenkort i to måneder.

- Hvilke regler gjelder for innførsel av hund fra andre land?

Personer bosatt i Sverige kan uten videre ta med seg hund til Norge. Personer bosatt i andre land må forevise helse- og vaksinasjonsattest utfylt og undertegnet av autorisert veterinær. Attest skal gis på et skjema som er utarbeidet eller godkjent av Statens dyrehelsetilsyn. Nærmere informasjon kan du få ved henvendelse til Statens dyrehelsetilsyn eller Landbruksdepartementet.

Diverse spørsmål og svar

- Hvor mange jegere er registrert i Jegerregisteret?

Ved det nye jegerårets start 1. april 2007 var det registrert 403 800 norske jegere i Jegerregisteret. 40 400 av disse var kvinner. I tillegg er det registrert 6 400 utenlandske jegere.

- Trenger jeg å sende adresseendring til Jegerregisteret når jeg flytter?

I prinsippet nei. Jegerregisteret benytter seg av Folkeregisterets adresser, og har du meldt adresseendring til Folkeregisteret er det tilstrekkelig. Dersom du anskaffer postboks eller skal endre postboksnummeret, må du gi melding om dette til Jegerregisteret. Det samme gjelder endring av utenlanske adresser og studentadresser. Husk å oppgi tidsrommet for adresseendringen, samt jegernummeret.

- Må jeg sende inn fangstrapport selv om jeg ikke har vært på jakt?

Ja. Alle som har betalt jegeravgiftskort må sende fangstrapport til Statistisk Sentralbyrå , også de som ikke har drevet jakt i løpet av jaktåret. Da skal du påføre rapporten null i utbytte av jakten eller fangsten. Fra 1. mars til 1. mai kan du rapportere via Internett ved å logge deg inn på www.jakt.ssb.no
De som ikke har sendt inn rapport innen 1. mai vil bli ilagt en tilleggsavgift på 165 kroner. Tilleggsavgiften vil bli lagt til ved betaling av neste års jegeravgift.

- Hva skjer når en jeger blir fradømt jaktretten?

Dersom en jeger blir grepet i en eller annen form for forseelse under jakt, kan jegeren bli fradømt jaktretten for en kortere eller lengre periode, de fleste for en periode fra ett til fem år. En jeger som blir fradømt jaktretten, må etter domsperioden gå opp til ny jegerprøve for fortsatt å kunne drive jakt.