Enklare for bedrifter og styresmakter
Oppgåveregisteret skal halde løpande oversikt
over oppgåvepliktene til næringslivet og finne
alternativer for forenkling. Målet er å fjerne
overflødig innsamling og registrering av opplysningar,
særleg av omsyn til små og mellomstore bedrifter.
Oppgåveregisteret skal vise kva slag opplysningar som
finst i dei ulike registra og etatane. Sjølve svara
blir sende til dei enkelte etatane som før.
Ei rekkje lover og forskrifter krev at offentlege styresmakter
har detaljerte opplysningar om ulike kategoriar næringsdrivande.
Mange rapporteringsplikter er ganske like for små og
store bedrifter, sjølv om dei store har større
ressursar til papirarbeid og administrasjon. Derfor blir dei
små og mellomstore bedriftene ramma urimeleg sterkt.
Også for etatane krev det mykje å samle inn og
behandle informasjonen som kjem frå bedriftene.
I mange tilfelle stiller forskjellige etatar dei same eller
svært like spørsmål til bedriftene. Det
er desse spørsmåla som i første rekkje
skaper unødvendig meirarbeid både for bedrifter
og styresmakter. Mangelen på samordning skyldast at
ingen har hatt noko samla oversikt over kva opplysningar som
finst i offentlege register og datasamlingar. Oppgåveregisteret
gir akkurat denne oversikta og dermed eit grunnlag for betre
samordning av offentlege skjema til næringslivet.
Oppgåveregisteret samanliknar dei skjemaene som ulike
etatar sender til næringsdrivande. Viser det seg at
to eller fleire etatar stiller same spørsmål
til same type bedrifter, skal etatane heretter samarbeide
om å spørje berre ein gong.
Oppgåveregisteret blei formelt opna 18. november 1997,
og starta med ei oversikt over nesten 600 statlege skjema.
Den første store utfordringa for registeret var å
avdekkje overlapping mellom alle dei oppgåvepliktene
som finst allereie.
Dersom denne kartlegginga viser at to etatar krev same opplysning
frå dei same bedriftene, skal Oppgåveregisteret
peike på dette overfor dei aktuelle etatane. Den nye
oppgåveregisterlova gir etatane ei samordningsplikt
i slike tilfelle. Eit samordningsråd på departementsnivå
skal hjelpe til dersom partane ikkje blir einige om korleis
samarbeidet skal løysast.
I første omgang er registeret avgrensa til statlege
oppgåveplikter. Etter planen skal skjema frå fylkeskommunale
og kommunale styresmakter komme med etter kvart.
Bedriftene er viktige brukarar og bidragsytarar
Det er forvaltninga som skal stå til rekneskap for
Oppgåveregisteret. Bedriftene får inga ny oppgåveplikt,
men det er viktig at dei gir tips om eigne skjemaproblem.
Påtrykk frå næringslivet for å få
gjort noko med skjemaveldet, har hatt mykje å seie for
å få registeret etablert og er framleis med på
å halde forenklingsarbeidet i gang. Gjennom Oppgåveregisteret
kan bedriftene få oversikt over eigne oppgåveplikter.
Det er næringslivet som "best kan gi råd
og vink til Oppgaveregisteret om kor det vil vere størst
samordningseffekt" skreiv Nærings- og handelsdepartementet
da det la fram oppgåveregisterlova for Stortinget. Også
i stortingsdebatten blei det sagt mye om at næringslivet
må med i dette arbeidet.
Næringsdepartementet har valt ei eiga brukargruppe
med næringslivsrepresentantar som både departementet
og Oppgåveregisteret kan spørje til råds
i forenklingsarbeidet. Dessutan kan brukargruppa komme med
eigne forslag og synspunkt når som helst. Den enkelte
bedrifta kan også kontakte Oppgåveregisteret og
melde frå om offentlege skjemakrav som verkar urimelege.
Da pliktar Brønnøysundregistra å ta saka
opp til behandling.
Ved Brønnøysundregistra kan bedrifta få
svar på ei rekkje spørsmål om eigne oppgåveplikter:
- Kva slags oppgåveplikter gjeld for meg? - Kven kan
eg vende meg til for å få eit bestemt skjema og
rettleiing? - Kva etatar har fått tilgang til opplysningane
eg har sendt inn? Slike spørsmål blir besvara
gratis, mens du må rekne med å betale for informasjon
om forhold som ikkje direkte handlar om di eiga bedrift. Tenestetilbodet
ved Oppgåveregisteret vil bli utvikla gradvis, avhengig
av kva slag tenester bedriftene spør etter.
Det er sjølvsagt ikkje meininga at Oppgåveregisteret
skal føre til meirarbeid for bedriftene. Men det kan
tenkjast at nokre fleire vil oppleve å bli spurt om
kor mye tid som går med til forarbeid og utfylling av
skjema. Dette blir gjort for å setje etatane i stand
til å vurdere kostnadene for bedriftene og ta betre
omsyn til dei i framtida. Tidsbruken for den enkelte oppgåveplikta
skal med i etatane sine meldingar til Oppgåveregisteret.
Ei viktig rolle for Oppgåveregisteret blir å
vere høyringsinstans i arbeidet med nye lovar og forskrifter
som gjeld næringslivet. Kjennskap til kostnadene ved
dei ordningningane vi har i dag, skal blant anna hjelpe registerstaben
til å gi gode råd i regelarbeidet. Ved å
konsultere Oppgåveregisteret, kan også næringslivet
sine organisasjonar halde seg orientert om utviklinga i skjemakostnader
og konsekvensar av nye reglar.
Det strengaste samarbeidskravet i verda, men det blir ikkje
slutt på skjemaene
Forvaltninga treng ganske detaljerte opplysningar om bedriftene
til planlegging og saksbehandling som den enkelte etaten er
pålagd i lover og forskrifter. Dermed blir skjemaforenkling
mye eit spørsmål om forenkling av lovverket.
Dei fleste, ikkje minst innan næringslivet, har forståing
for at forvaltninga treng bedriftsopplysningar. Mange viktige
avgjerder om kvar enkelt bedrift og om næringslivet
sine rammevilkår blir fatta på grunnlag av desse
opplysningane.
Oppgåveregisteret vil arbeide for å fjerne unødvendige
oppgåveplikter. Det betyr ikkje nødvendigvis
færre skjema. Aller helst bør vi ha så
mange ulike typar skjema at den enkelte får spørsmål
som passar heilt nøyaktig til si eige verksemd. Truleg
bør vi ha fleire skjema til saman, men færre
spørsmål til den enkelte.
Alt tyder på at mengda av skjema snarare vil auke enn
minke i åra som kjem. Mengda av lover og forskrifter
har i dei seinare åra vore klart aukande, samtidig som
det har vore ein tendens til at reglane har blitt meir komplekse
og detaljerte. Denne utviklinga blir forsterka ytterlegare
ved at EØS-samarbeidet i mange samanhengar stiller
krav om meir detaljert informasjon.
Det er ikkje uvanleg at reglar blir meir kompliserte, og
krev meir detaljerte bedriftsopplysningar, for å ta
omsyn til nyansar næringslivet sjølv har bede
om. Oppgåveregisteret skal auke medvettet om kva konsekvensar
regel- og definisjonsendringar kan få for skjema og
oppgåvepliktar. Så kan både forvaltning
og næringsliv betre vurdere kor tungt det skal vege
i forhold til andre omsyn.
Av omsyn til personvernet skal det aldri bli ei sjølvfølgje
at etatar kan utveksle alle opplysningar. Da Stortinget vedtok
oppgåveregisterlova i 1997, blei det samtidig rydda
opp i ein del reglar om teieplikta mellom etatane. Men nokre
viktige avgrensingar gjeld framleis. Berre etatar som sjølv
har lov til å krevje tilsvarande opplysning direkte
frå bedrifta, vil få tilgjenge til ein annan etat
sine data. Oppgåveregisteret skal også halde nøye
oversikt over korleis innsamla data blir brukt vidare av andre
etatar. Blant andre har næringslivsorganisasjonane lagt
vekt på desse grensene når dei har anbefalt at
datasamarbeidet kan utvidast.
|
