Gjenbruk av grunndata fra Enhetsregisteret i Kredittilsynet
Om Kredittilsynet
Kredittilsynet har tilsyn med banker, finansieringsselskaper, kredittforetak, forsikringsselskaper, pensjonskasser, verdipapirforetak, verdipapirfondsforvaltning og markedsatferd i verdipapirmarkedet, børser og autoriserte markedsplasser, oppgjørssentraler og verdipapirregistre, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsførere og revisorer.
Gjennom tilsyn med foretak og markeder skal Kredittilsynet bidra til finansiell stabilitet, ordnede markedsforhold, og til at brukerne kan ha tillit til at finansielle avtaler og tjenester blir fulgt opp etter sin hensikt. Kredittilsynet må, i tillegg til sitt forebyggende arbeid, ha beredskap for å bidra til å løse problemer som kan oppstå. Kredittilsynet legger til grunn at norsk virksomhet skal ha konkurransevilkår som samlet sett er på linje med virksomheter i andre EØS-land.
Kredittilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som bygger på lover og vedtak fra Stortinget, Regjeringen og Finansdepartementet og på internasjonale standarder for finansielt tilsyn.
Bakgrunn og mål
Det er viktig å besitte korrekte opplysninger om de enkelte objektene når det gjelder tilsynsarbeidet. I det tidligere fagsystemet baserte saksbehandlerne seg på egenregistrerte data, eventuelt kvalitetssikret mot oppslag i Enhetsregisteret i Brønnøysund.
Ved etablering av ny fagdatabase i 2004 var det tidlig klart at bruk av grunndata fra Enhetsregisteret og Det sentrale folkeregisteret ville gi en stor gevinst. På den ene siden ville en slik kopling redusere manuell registrering i tilsynet, samtidig som vi forutså en bedret kvalitet. Det var et siktemål å etablere en maskin-til-maskin kommunikasjon. Fordi Enhetsregisteret og IT-systemene i Kredittilsynet benyttet seg av samme teknologi, var det naturlig å velge webservice som kommunikator. Derfor ble det innledet et samarbeid med Brønnøysundregistrene om å etablere slik kommunikasjon. Som eier av regnskapsfører- og revisor registrene, har Kredittilsynet tilbudt informasjon til Brønnøysundregistrene med samme teknologi.
Da vi begynte arbeidet med etableringen av nytt fagsystem lette vi etter sikker og moderne teknologi. Målsetningen var å etablere en kommunikasjonskanal, ikke bare med Brønnøysundregistrene, men også med andre samarbeidspartnere. I vårt tilfelle kan dette både være andre offentlige etater, og/eller private organisasjoner. Etter samtaler med ekstern samarbeidspartner fremstod webservice som en god kandidat til kommunikasjonsteknologi. Vi tok kontakt med Brønnøysundregistrene, og det viste seg at de var inne på samme tanker. Det var derfor naturlig å inkludere webservices som en del av prosjektet i Kredittilsynet.
Løsningen
Teknisk sett er løsningen enkel. Det er etablert et sett med webservices både hos Brønnøysundregistrene og Kredittilsynet. Disse oversender informasjon om alle endringer og nyregistreringer knyttet til de områdene som henholdsvis Brønnøysundregistrene og Kredittilsynet har ansvaret for. Sett fra Kredittilsynet mottar vi data en gang per døgn. Disse dataene oppdaterer da den interne databasen i tilsynet. Kommunikasjonen fra Kredittilsynet til Brønnøysundregistrene er som sagt ennå ikke etablert.
I Kredittilsynets fagsystem er det registrert ca 10 000 tilsynsobjekter. Organisasjonsnummeret er definert som unik identifikator for et objekt. Knyttet til dette innhentes informasjon om en rekke parametre, som Brønnøysundregistrene har registeransvar for. Dette gjør at saksbehandlerne i tilsynet aldri trenger å registrere eller oppdatere grunndata. Videre vet vi at informasjonen er korrekt, så langt Brønnøysundregistrene har registrert dette.
Det er vanskelig å måle konkrete gevinster. Med det faktum at vi slipper å nyregistrere, oppdatere og kvalitetssikre informasjonen vurderes dette som en stor gevinst. I tidligere systemer opplevde vi at grunndata fra et og samme foretak under tilsyn var registrert på flere måter og at dette var meget uheldig. Vi ser en klar gevinst ved å gjenbruke grunndata for hele organisasjonen.
Erfaringer og resultater
Under etableringen av løsningen gjorde Brønnøysundregistrene og Kredittilsynet en rekke tekniske tester for å få kunnskap om hvor god teknologien var i våre miljøer. Bl.a. målte vi kommunikasjonstider og kapasitet på løsningen. Resultatene av disse testene var så gode at vi valgte å fortsette. Resultatene av testingen ble presentert på et seminar sommeren 2005, som var i regi av Brønnøysundregistrene.
Fordi Kredittilsynet har basert seg på teknologi og løsninger fra en leverandør, har vi ikke støtt på spesielle problemer verken i planleggingsfasen, testfasen eller ved overgang til produksjon. Regelverket knyttet til innhenting av informasjon var etablert før den tekniske løsningen, slik at dette ikke var noe problem. Etableringen av webservice var en del av et større prosjekt. Det er derfor vanskelig å knytte konkrete kostnader til etableringen.
Kontaktpersoner
Ved behov for kontakt:
|
