Omtale av forskningsprosjekt 

"IKT-basert dialog som utgangspunkt for språk- og kunnskapsutvikling"

15. januar 2001

0. Sammendrag

Med utgangspunkt i empirien fra det nasjonale LINGO-prosjektet, som har utviklet IKT-baserte studieopplegg i språkfag ved flere norske universiteter og høyskoler, skal dette forskningsprosjektet utvikle ny teoretisk innsikt i de endrede forståelses- og læringsprosesser som skjer ved bruk av IKT-baserte medier, og generere kunnskap som kan brukes i nettbasert læring generelt, og i språkfag (i litterære, lingvistiske, kulturkunnskaplige og språkpraktiske disipliner) spesielt. Prosjektet tar metodisk utgangspunkt i konseptene dialog og diskurs, som i følge teorien er sentrale innenfor meningsdannelse, kunnskapsutvikling og (språk-) læring. Den IKT-baserte dialogen undersøkes for å belyse sentrale aspekter innen språk- og kunnskapsutvikling, og for å klarlegge premisser og betingelser i gitte læringssituasjoner.

1. Bakgrunn

Bruk av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i undervisning, læring og faglig arbeid har i de siste årene blitt betraktet som en sentral utfordring for forsknings- og læringsinstitusjoner. Tallrike prosjekter av ulikt omfang, hovedsaklig i utviklings- og implementeringsstadium, har blitt gjennomført, innen de fleste fag og på nesten alle (institusjonelle og faglige) nivå.

Likevel etterlyses det systematisk og forskningsbasert innsikt i IKT-medienes premisser, metodiske forutsetninger og funksjonsmåter. Sentralt står spørsmålet om hvordan disse mediene påvirker underliggende meningsdannelses-, forståelses- og læringsprosesser. Senest siden hypertekstens sterke fremvekst siden begynnelsen av 1990-tallet har man forsket på det potensial IKT har til å påvirke og endre den akademiske diskursen, kunnskapsoppbyggingen og læringen (f.eks. Landow, 1992, Lemke, 1993). Likevel kan det sies at det først nå, etter internettets gjennombrudd som globalt kommunikasjonsmedium, eksisterer tilstrekkelig empirisk grunnlag for systematisk teoretisk innsikt. Samtidig øker behovet for nettopp slik kunnskap – ikke bare fra UH-sektoren, men også fra andre samfunnsgrupper som etterutdanning i næringslivet, der konsepter som "eLæring" spiller en viktig rolle og betegnes som "the next killer application of the Internet".

2. Prosjektets konkrete utgangspunkt

Ved Seksjon for humanistisk informatikk ved UiB har man siden 1997 utviklet IKT-baserte medier i samarbeid med språkfag. For Germanistisk institutt ved UiB har man utviklet Dreistadt, en IKT-basert læringsomgivelse som er konseptualisert som en "virtuell" tysk by. Denne er blitt tatt i bruk i stor skala, hovedsaklig i distribuert læring (fjernundervisning), men også innenfor det regulære on-campus-tilbudet. Modellen er blitt skal»rt og er også i bruk ved romansk institutt, som det virtuelle instituttet IVEREN. Ved seksjonen har man også koordinert et nasjonalt nettverksprosjekt for IKT-baserte læringsopplegg innen språkfag (LINGO-nettverket). Samlet sett har dette generert en bred base av empiriske data: observasjoner og funn fra undervisningen, transkripsjoner av synkrone online-undervisningstimer, studenttekster, læringsmateriale, eksamensresulater; materiale fra spørreundersøkelser. På bakgrunn av dette ser prosjekt et behov - og en empirisk godt støttet mulighet - til å utvikle innsikt i IKT-medienes virkning, muligheter og begrensninger innen språkstudier.

Et gjennomgående trekk i oppleggene er at IKT-mediene brukes på to måter: a) som medium for dialog og kommunikasjon (i form av synkron og asynkron skriftlig dialog og samtale; funksjoner for online-samhandling og samarbeidskriving), og b) til presentasjon av materiale (publisering av dokumenter / "stoff"). Nyere teorier innen epistomologi og læring fremhever dialogens og diskursens betydning ved å påpeke at kunnskap må forstås som noe som konstrueres i diskurser og er avhengig av konteksten den skapes i. Med utgangspunkt i dette defineres prosjektets hovedinteresse og Òproblemstilling.

3. Problemstilling

Hvordan påvirker den IKT-medierte dialogen og diskursen utviklingen av (a) språk- og tekstkompetanse spesielt og (b) kunnskap generelt innenfor fremmedspråkstudier? ‚ Dette kjernespørsmålet i prosjektet skal besvares med utgangspunkt i empirien. Det vil bli avledet flere relaterte spørsmålsområder som kan skisseres som følger:

Kompetansedimensjonen; språk- og tekstkompetanse
Observasjoner og foreløpige analyser av erfaringer med Dreistadt kan tyde på at den IKT-medierte dialogen i form av skriftlig-synkron kommunikasjon, innehar en egen dynamikk som kan sies å forene spontanitet med rom for refleksjon over språklig form. (Fremmed-) språkproduksjonen ser ut til å bli påvirket mht. lingvistisk korrekthet. Samtidig tyder foreløpige analyser på at læringssituasjonen preges av trekk fra kommunikasjon i ikke-formelle læringssituasjoner som er basert på hypoteseutprøving med avkrefting/bekreftelse. Relevante spørsmål i denne sammenhengen er: Hvilken kompetanse utvikles innenfor slike former for IKT-medierte diskurser, og hvordan/i hvilken grad kan den være relevant innenfor et språkfaglig studium? Videre stilles spørsmålet om premisser, betingelser og metodiske forutsetninger når man vil ta i bruk et IKT-medium for å utvikle en spesiell type kompetanse i en læringssammenheng.

Generelt vil det være relevant å undersøke hvordan den tradisjonelle kompetanseprofilen innenfor fremmedspråkfag (som inneholder lingvistisk, kommunikativ, pragmatisk, kulturell kompetanse og tekstkompetanse) påvirkes. Utvikles det ny kompetanse i den digitale diskursen, og, i så fall, hva slags, og hvordan virker dette inn på den nåværende kompetanseprofilen? Som eksempel kan det nevnes metakognitiv / metalingvistisk kompetanse, som av mange påstås å være av stor betydning for språklæringen (bl.a. D. Little, 1990).

Kunnskapsdimensjonen
Når ytringer i et medium, for eksempel skrift eller tale, blir representert i et annet medium (f.eks IKT-basert medium), foregår det en remediering (Bolter, Grusin, 1999). Hva er de "nye signifikantenes" potential og begrensninger i kommunikasjonen, og hva skjer med kunnskapen når den representeres i et annet (IKT-basert) medium?

De empiriske data viser tendenser til at studenter i IKT-støttete læringsmiljøer begynner å orientere seg mot andre informasjons- og kunnskapsinstanser og f.eks. trekker inn stoff som de finner selv. Innenfor den IKT-medierte, "digitale" dialogen - og dermed læringssamspillet - gjelder dessuten andre kommunikative betingelser enn f.eks. i ansikt-til-ansikt kommunikasjon: det finnes belegg på at digitale samtaler, både synkrone og asynkrone, i mindre grad kan "lærerstyres", og at dynamiske prosesser i større grad kan føre både lærer og studenter ut i ikke-planlagte retninger. Når faglærer og studenter sammen bringer inn nytt lærestoff, og gjennom interaksjon sammen gir læringen nye retninger, vil det være relevant å spørre hvilke konsekvenser dette har for den tradisjonelle måten å definere et fags "innhold" på ("pensumtenking"), og om / i hvilken grad dette på sikt vil kunne gi faglige endringer, også når det gjelder den tradisjonelle disiplininndelingen.

Tekstformer
I de fleste her aktuelle IKT-baserte medier er dialogen en skriftlig dialog. Ytringers manifestasjoner blir til (en) tekst, og et viktig aspekt er å undersøke hvilke tekstformer som produseres i den IKT-medierte dialogen, hvordan disse kan fungere som læringsressurser innen den videre kompetanse- og kunnskapsdanningen, og hvordan disse tekster virker i forhold til ikke-digitale tekstformer i en gitt studiesituasjon.

Læringssituasjon
IKT-mediene kan sies å innga i en større læringssammenheng der de fungerer som »n faktor. Det er relevant å spørre hvilken funksjon et IKT-medium kan spille her særlig med tanke på den sosiale organiseringen og samhandlingen mellom aktørene. Hvordan og under hvilke forutsetninger kan IKT-medier virke kontakskapende i en læringssammenheng?

4. Målsetning

Målet er

• å utvikle ny teoretisk innsikt i de endrede forståelses- og læringsprosesser som skjer ved bruk av IKT-baserte medier i utviklingen og formidlingen av kunnskap, innen (fremmed-) språk, kultur og litteratur, og i utviklingen av språk- og tekstkompetanse.

Forskningsresultatene skal bidra til å forstår hvordan IKT-baserte medier påvirker disse prosessene, og danne grunnlag for deres videre forskningsbaserte anvendelse innen språk- og litteraturfag i universitets- og høyskolesektoren.

Delmål

• lag en analyse på hvordan disse påvirker læringssituasjonen innen språkfag, både når det gjelder kompetanse- og kunnskapsdimensjonen
• analysér prosesser for meningsdannelse
• bygge opp forståelse, kunnskap og innsikt som har overføringsverdi for andre fag
• skaffe kunnskap som kan bidra til praktisk utvikling av nye, innovative nettbaserte studieopplegg

5. Empiri

Ved Germanistisk og romansk institutt ved UiB har man siden 1998 tatt i bruk nettbaserte læringsopplegg innen tysk og fransk. Dette gjelder komplette grunnfagstilbud som foregår hhv. i den "virtuelle" byen Dreistadt (for tysk) og det "virtuelle" instituttet IVEREN for fransk. Dreistadt og IVEREN ble utviklet av prosjektgruppen LINGO/CALLMOO ved UiB.

Aktivitetene har generert belegg på at

• studentenes fremmedspråkproduksjon påvirkes ved bruk av IKT-medier
• det generers andre typer læringsressurser (f.eks. loggfiler av online-samtaler) som synliggjør kommunikasjon og språklig samhandling
• de sosiale strukturene i en kurssammenheng endres

Materialet består av

• transkripsjoner av synkrone og asynkrone online-aktiviteter (online-seminarer, diskusjonsfora)
• studenttekster, læringsmateriale
• observasjoner og funn fra online-læringsaktiviteter
• materiale fra spørreundersøkelser
• rapporter
• eksamensresultater

Parallelt har man ved UiO, NTNU, HiØ og HSF utviklet IKT-baserte studiemoduler (innenfor LINGO-nettverket) i fagene tysk, engelsk og fransk. Forskningsprosjektet vil ha tilgang til de empiriske data også fra disse aktivitetene.

Samlet sett kan prosjektet støtte seg på en god empirisk basis som inkluderer språkstudieopplegg som dekker største delen av det tradisjonelle språkfaglige disiplinspekteret varierer mht. størrelse av de enkelte opplegg varierer mht. underliggende læringsmodell: fra å basere seg på et "gammelt", behaviouristisk-inspirert fundament til "nye" modeller med fokus på samarbeids- og "oppdagelses"-læring bruker ulike tekniske løsninger.

6. Metode

For å nå målsetningen om å utvikle ny teoretisk innsikt i de endrede forståelses- og læringsprosesser som skjer ved bruk av IKT-baserte medier i utviklingen og formidlingen av kunnskap [...] og i utviklingen av (fremmed-)språkkompetanse skal det tas utgangspunkt i konseptene dialog og diskurs. Siden disse er sentrale både innenfor teorier om meningsdannelse og om læring, ansees de som en slags metodologisk grunnenhet som skal danne et fundament for det påfølgende teoretisk arbeid. Dialog og diskurs kan også sies å være pregende for det empiriske materialet, som analyseenheter for både samtalen (dialog) som foregår innenfor IKT-medier, og for den mer overordnete, kontekstuelle diskursen, der f.eks. også læringssituasjonen i sin helhet (som bruk av IKT er en del av) spiller inn. Innenfor prosjektet kan de to konseptene dialog og diskurs på denne måten integrere teori og empiri.

Det foreligger materialet bl.a. i form av et korpus med loggfiler fra online-samtaler. Disse kan analyseres ved hjelp av både kvantitative/statistiske og kvalitative metoder.

Det skal også observeres kursaktiviteter som foregår i forskningsperioden, med evt. konkrete bidrag i den (hypotesebaserte) tilretteleggingen av mindre studiemoduler, og påfølgende utprøving / evaluering.

7. Teori

Dialog, diskurs og kunnskapsutvikling

En grunnmodell av "dialogen" (Bakhtin 1996) går ut på at den konstitueres av tre elementer; en kommunikativ hendelse ("communicative event") som beskrives av en ytrings hvem, hva, hvor og når; tilstedeværelse ("presence") som forutsetter at flere parter har etablert kontakt; og respons, en reaksjon på en ytring. Mening og forståelse dannes i en prosess der respons kan sies å være det sentrale leddet (Bostad, 2000). Denne modellen er relevant både som grunnlag for teoridannelsen og som et analyseredskap der IKT-medienes potential til å stimulere til respons kan fokuseres på.

Mens "dialog" kan sies å beskrive en prosess, kan "diskurs" ses på som en prakis eller sosial aktivitet der man bruker språk og andre symbolsystemer til å skape mening i en spesiell situasjon eller setting, og som resultat av visse sosiale vaner i et samfunn (Lemke, 1995). Diskursanalysen (Gee, 1999) vil også være relevant som teoretisk (og praktisk) bakgrunn.

Nyere teorier innen epistomologi og læring fremhever dialogens og diskursens betydning ved å påpeke at kunnskap må forstås som noe som konstrueres i diskurser og er avhengig av konteksten den skapes i. (Ludvigsen/Østerud, 2000)

Læring

Situert læring
Innen læringsteorien går man mer og mer over til å betrakte læring som situert / situativt betinget, dvs. avhengig av ulike kontekstnivåer som spiller sammen i en gitt (lærings-) situasjon (Ludvigsen/Østerud, 2000). I et seminarrom f.eks. er læreren »n aktør som igjen er del av en (faglig /personlig) kontekst som hun "bærer med seg" og som implisitt virker inn på den gitte læringssituasjonen. Det samme kan sies om andre konstituenter av en læringssituasjon; studenten, læringsinnholdet, men også fysiske enheter som læringsmaterialet eller medier.

Det som gjør dette læringsperspektivet relevant er at det åpner for et integrert syn der IKT-mediers virkning i en gitt læringssituasjon kan bli analysert og definert i avhengighet av andre variabler.

Språklæring
Vygotsky (1978) har pekt på sammenhenger mellom tenkning / kunnskapsutvikling og språkutvikling, og i dag er f.eks. skriving et anerkjent redskap for læring. Språket muliggjør tenkning samtidig som det viser oss hva vi tenker og forstår. Nye teorier med bakgrunn i et sosial-konstruktionistisk grunnsyn påpeker at språklæring er en konstruktiv prosess som skjer gjennom kontinuerlig sosial kontak og dialg med og gjennom målspråket, der man utveksler personlig meningsfull informasjon (Little, 1990).

8. Fremdrift

• Kartlegging av det empiriske materialet; metodeutvikling
• Analyse; studiet av relevante teoretiske kilder; teoretisk refleksjon
• Teori- og hypotesedanning
• Evt.: Teori- og hypotesebasert tilrettelegging av mindre pilotmoduler, til utprøving
• Teoridanning

9. Nettverk

Med sitt fokus på (humanistiske) språkfag, IKT og læring har prosjektet en flerfaglig profil. Ved siden av å være forankret ved seksjonen for humanistisk informatikk, har prosjektet etablert kontakt med følgende relevante miljøer:

• språkfaglige / HF-institutter (særlig ved UiB, NTNU),
• pedagogisk / didaktiske miljøer (f.eks. Institutt for praktisk pedagogikk ved UiB)
• teknisk / teknologiske stabsenheter (IT-tjenester, HIT-senteret ved UiB)
• mediefaglige enheter (ved UiB, UiO)

10. Litteratur (utvalg)

Bakhtin, M.M., 1981, The Dialogic Imagination, University of Texas Press, Austin.

Bolter, J.D. / Grusin, R., 1999, Remediation, Understanding New Media, The MIT Press, Cambridge, Ma., London.

Bostad, F., 2000, Betingelser for å lære på nettet. Den elektroniske diskursen: ei remediering av mening. Foredrag på konferansen Betingelser for læring, NTNU 10.-11. oktober 2000 i Trondheim. Under publisering. http://www.hf.ntnu.no/anv/lingo/babel2000.htm (online 12.12.2000)

Gee, J.P., 1996, An Introduction to Discouse Analysis, Theory and Method, Routledge, London og New York

Landow, G.P., 1992, Hypertext, The Convergence of Contemporary Critical Theory and Technology, The Johns Hopkins University Press Ltd, Baltimore & London

Lemke, J.L., 1993, Hypermedia and Higher Education, http://infosoc.uni-koeln.de/etext/text/lemke.93b.txt (online 13.1.2001)

Lemke, J.L., 1995, Textual Politics: Discourse and Social Dynamics, Taylor and Francis, London, UK, og Bristol, PA.

Little, D., 1991, Learner Autonomy 1: Definitions, Issues, and Problems. Authentik, Dublin.

Ludvigsen, S. /Østerud, S (red.), 2000: Ny teknologi ñ nye praksisformer. Teoretiske og empiriske analyser av IKT i bruk, Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), Pedagogisk Forskningsinstitutt UiO, Oslo.

Vygotsky, L. S., 1978, Mind in society. Harvard University Press, Cambridge, Mass.