| 391L0676.NOR
Council Directive of 12 December 1991 concerning the protection of waters against pollution caused by nitrates from agricultural sources RÅDSDIREKTIV av 12. desember 1991 om beskyttelse av vann mot forurensning forårsaket av nitrater fra landbruket (91/676/EØF) RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 130 S, under henvisning til forslag fra Kommisjonen(1), under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet(2), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité(3), og ut fra følgende betraktninger: Nitratinnholdet i vann i noen områder av medlemsstatene er økende og er allerede høyt sammenlignet med de standarder som er fastsatt i rådsdirektiv 75/440/EØF av 16. juni 1975 om kvalitetskrav til overflatevann som benyttes til fremstilling av drikkevann i medlemsstatene(4), endret ved direktiv 79/869/EØF(5), og rådsdirektiv 80/778/EØF av 15. juli 1980 om drikkevannets kvalitet(6), endret ved tiltredelsesakten av 1985. Av det fjerde handlingsprogrammet til Det europeiske fellesskap på miljøområdet(7) fremgår det at Kommisjonen har til hensikt å fremme et forslag til et direktiv om kontroll med og reduksjon av vannforurensning som skyldes gjødsling med eller utslipp av husdyrekskreter og overdreven bruk av kunstgjødsel. I forbindelse med reformen av den felles landbrukspolitikken, fastlagt i Kommisjonens "Grønnbok", "Perspektiver for den felles landbrukspolitikken", ble det fastslått at bruk av nitrogenholdig kunst- og husdyrgjødsel er nødvendig for landbruket i Fellesskapet, men at overdreven bruk av kunstgjødsel utgjør en fare for miljøet, at det må treffes felles tiltak for å løse problemer som følger av intensivt husdyrbruk, og at landbrukspolitikken må ta større hensyn til miljøpolitikken. I Rådets resolusjon av 28. juni 1988 om beskyttelse av Nordsjøen og andre farvann i Fellesskapet(8) oppfordres Kommisjonen til å fremme forslag til tiltak på fellesskapsplan. Nitrater fra landbruket er hovedårsaken til vannforurensning fra diffuse kilder i Fellesskapet. For å beskytte menneskers helse, de levende ressurser og vannøkosystemene og for å sikre annen legitim bruk av vann er det derfor nødvendig å redusere vannforurensning forårsaket eller fremkalt av nitrater fra landbruket og hindre ytterligere forurensning av denne type. For dette formål må det treffes tiltak for lagring av og gjødsling med nitrogenforbindelser på landbruksjord samt for bruk av visse arealdisponeringsmetoder. Ettersom vannforurensning forårsaket av nitrater i en medlemsstat kan ha innvirkning på vann i andre medlemsstater, er det nødvendig med tiltak på fellesskapsplan i samsvar med artikkel 130 R. Ved å oppmuntre til god landbrukspraksis kan medlemsstatene sikre alt vann et bestemt beskyttelsesnivå mot forurensning i fremtiden. Visse soner der nedbørfeltene har avrenning til vann som er sårbart for forurensning fra nitrogenforbindelser, krever spesiell beskyttelse. Medlemsstatene må identifisere sårbare soner og utarbeide og iverksette handlingsprogrammer for å redusere vannforurensning fra nitrogenforbindelser i disse sonene. Slike handlingsprogrammer bør omfatte tiltak for å begrense gjødsling med enhver type nitrogenholdig kunstgjødsel og særlig for å fastsette spesifikke grenser for gjødsling med husdyrgjødsel. For å sikre at tiltakene er effektive, bør vannkvaliteten overvåkes og referansemetoder benyttes ved måling av innholdet av nitrogenforbindelser. Det er en kjensgjerning at hydrogeologien i visse medlemsstater er slik at det kan gå mange år før beskyttelsestiltak fører til forbedring av vannkvaliteten. Det bør nedsettes en komité som skal bistå Kommisjonen ved iverksettelsen av dette direktiv og ved tilpasningen av direktivet til den vitenskapelige og tekniske utvikling. Medlemsstatene bør utarbeide rapporter om iverksettelsen av dette direktiv og legge dem frem for Kommisjonen. Kommisjonen bør regelmessig utarbeide rapporter om medlemsstatenes iverksettelse av dette direktiv - VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Formålet med dette direktiv er: -å redusere vannforurensning forårsaket eller fremkalt av nitrater fra landbruket, og - å hindre ytterligere forurensning av denne art. Artikkel 2 I dette direktiv menes med: a)grunnvann, alt vann som befinner seg i mettet sone under jordens overflate, og som er i direkte kontakt med jorden eller undergrunnen, b)ferskvann, naturlig forekommende vann med lavt saltinnhold, og som vanligvis anses egnet for uttak og behandling med sikte på fremstilling av drikkevann, c)nitrogenforbindelse, ethvert nitrogenholdig stoff, med unntak av molekylært nitrogen i gassform, d)husdyr, alle dyr som holdes med henblikk på bruk eller fortjeneste, e)gjødsel, ethvert stoff som inneholder en eller flere nitrogenforbindelser, og som tilføres jorden for å øke planteveksten, herunder husdyrgjødsel, reststoffer fra fiskeoppdrettsanlegg og slam fra renseanlegg, f)kunstgjødsel, enhver gjødsel som er fremstilt ved en industriell prosess, g)husdyrgjødsel, ekskreter fra husdyr eller en blanding av strø og ekskreter fra husdyr, også i bearbeidet form, h)gjødsling, tilførsel av stoffer til jorden ved spredning på overflaten, innpumping, nedgraving eller innblanding i jordens overflatelag, i)eutrofiering, anriking av vann med nitrogenforbindelser, noe som forårsaker øket algevekst og vekst av høyere former for planteliv og som forstyrrer balansen mellom organismer i vannet og forringer vannets kvalitet, j)forurensning, direkte eller indirekte utslipp i vannmiljøet av nitrogenforbindelser fra landbruket, med påfølgende fare for menneskers helse, skade på levende ressurser og vannøkosystemer, ødeleggelse av rekreasjonsområder eller hindring av annen rettmessig bruk av vann, k)sårbar sone, landområde utpekt i samsvar med artikkel 3 nr. 2. Artikkel 3 1. Vann som utsettes for forurensning, eller som kan bli utsatt for forurensning dersom tiltakene i artikkel 5 ikke er truffet, skal identifiseres av medlemsstatene i samsvar med kriteriene fastlagt i vedlegg I. 2. Innen to år etter at dette direktiv er meddelt medlemsstatene, skal de utpeke som sårbare soner alle kjente landområder på sitt territorium som har avrenning til vann identifisert i samsvar med nr. 1 ovenfor, og som bidrar til forurensningen. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om denne opprinnelige utpekningen innen seks måneder. 3. Når vann som er identifisert av en medlemsstat i samsvar med nr. 1, utsettes for forurensning fra en annen medlemsstats vann med direkte eller indirekte tilløp til vannet, kan den medlemsstat hvis vann mottar forurensningen, underrette den andre medlemsstaten og Kommisjonen om de faktiske forhold. De berørte medlemsstatene skal, eventuelt sammen med Kommisjonen, foreta den nødvendige samordning for å identifisere de aktuelle forurensningskilder og treffe de nødvendige tiltak for å beskytte det vann som utsettes for forurensningen, med henblikk på å sikre at dette direktivs bestemmelser blir overholdt. 4. Medlemsstatene skal minst hvert fjerde år gjennomgå, og om nødvendig foreta passende endringer av eller tilføyelser til, listen over utpekte sårbare soner for å ta hensyn til forandringer og forhold som ikke kunne forutses på det tidspunkt da den tidligere utpekingen ble foretatt. Medlemsstatene skal innen seks måneder underrette Kommisjonen om enhver endring av eller tilføyelse til listen over utpekte sårbare soner. 5. Medlemsstater som utarbeider og på hele sitt nasjonale territorium iverksetter handlingsprogrammer som omtalt i artikkel 5 i samsvar med dette direktiv, er unntatt fra forpliktelsen til å utpeke spesielle sårbare soner. Artikkel 4 1. For å sikre alt vann et generelt beskyttelsesnivå mot forurensning skal medlemsstatene innen to år etter at dette direktiv er meddelt dem: a)utarbeide ett eller flere regelverk for god landbrukspraksis som skal iverksettes av gårdbrukere på frivillig basis, og som skal inneholde bestemmelser som minst dekker punktene oppført i vedlegg II avsnitt A, b)om nødvendig utarbeide et program for opplæring av og informasjon til gårdbrukere for å fremme iverksettelsen av regelverket eller regelverkene for god landbrukspraksis. 2. Medlemsstatene skal legge frem for Kommisjonen nærmere enkeltheter om sine regelverk for god landbrukspraksis, og Kommisjonen skal ta med opplysninger om regelverkene i rapporten som er omtalt i artikkel 11. I lys av de mottatte opplysninger kan Kommisjonen, dersom den finner det nødvendig, fremme passende forslag for Rådet. Artikkel 5 1. For å oppfylle målsettingene nevnt i artikkel 1 skal medlemsstatene innen to år etter den opprinnelige utpekingen omtalt i artikkel 3 nr. 2, eller innen ett år etter hver ny utpeking omtalt i artikkel 3 nr. 4, utarbeide handlingsprogrammer for utpekte sårbare soner. 2. Et handlingsprogram kan omfatte alle sårbare soner på en medlemsstats territorium, eller det kan utarbeides, dersom medlemsstaten finner det hensiktsmessig, forskjellige programmer for ulike sårbare soner eller deler av slike soner. 3. Handlingsprogrammene skal ta hensyn til: a)tilgjengelige vitenskapelige og tekniske data, hovedsakelig om mengde nitrogen som stammer fra henholdsvis landbruket og andre kilder, b)miljømessige forhold i de aktuelle områdene i den medlemsstat det gjelder. 4. Handlingsprogrammene skal iverksettes innen fire år etter at de er utarbeidet, og skal inneholde følgende obligatoriske tiltak: a) tiltakene i vedlegg III, b)de tiltak som medlemsstatene har fastsatt i regelverket eller regelverkene for god landbrukspraksis i samsvar med artikkel 4, unntatt dem som er erstattet av tiltakene i vedlegg III. 5. Medlemsstatene skal dessuten innenfor rammen av handlingsprogrammene treffe slike utfyllende eller skjerpede tiltak som de finner nødvendige, dersom det fra starten av eller i lys av erfaringen fra iverksettelsen av handlingsprogrammene viser seg at tiltakene omtalt i nr. 4 ikke vil være tilstrekkelige for å nå de mål som er nevnt i artikkel 1. Medlemsstatene skal ved utvelgelse av slike tiltak ta hensyn til hvordan de virker, og hva de koster i forhold til andre mulige forebyggende tiltak. 6. Medlemsstatene skal utarbeide og iverksette egnede overvåkningsprogrammer for å vurdere virkningen av handlingsprogrammene som er utarbeidet i henhold til denne artikkel. Medlemsstater som anvender artikkel 5 på hele sitt nasjonale territorium skal overvåke nitratinnholdet i vann (overflatevann og grunnvann) på utvalgte målepunkter som gjør det mulig å bestemme omfanget av vannforurensning som skyldes nitrater fra landbruket. 7. Medlemsstatene skal minst hvert fjerde år gjennomgå og om nødvendig endre sine handlingsprogrammer, herunder alle utfyllende tiltak som er truffet i henhold til nr. 5. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om enhver endring i handlingsprogrammene. Artikkel 6 1. Med sikte på utpeking av sårbare soner og endring av listen over dem skal medlemsstatene: a) innen to år etter at dette direktivet er meddelt dem, overvåke nitratkonsentrasjonen i ferskvann i et tidsrom på ett år: i)ved prøvetakingssteder for overflatevann som omhandlet i artikkel 5 nr. 4 i direktiv 75/440/EØF og/eller ved andre prøvetakingssteder som er representative for overflatevann i medlemsstatene, minst en gang i måneden og hyppigere i flomperioder, ii)ved prøvetakingssteder som er representative for grunnvannsførende sjikt i medlemsstatene, med regelmessige mellomrom og under hensyntagen til bestemmelsene i direktiv 80/778/EØF, b)gjenta overvåkningsprogrammet beskrevet i bokstav a) minst hvert fjerde år, unntatt på prøvetakingssteder der nitratkonsentrasjonen i alle tidligere prøver har vært lavere enn 25 mg/l, og der det ikke er påvist nye faktorer som kan få nitratinnholdet til å øke; i slike tilfeller trenger overvåkningsprogrammet å gjentas bare hvert åttende år, c)undersøke eutrofieringsgraden i ferskt overflatevann, estuarvann og kystvann hvert fjerde år. 2. Referansemetodene for måling fastlagt i vedlegg IV skal benyttes. Artikkel 7 Retningslinjer for overvåkningen nevnt i artikkel 5 og 6 kan utformes etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 9. Artikkel 8 Vedleggene til dette direktiv kan tilpasses den vitenskapelige og tekniske utvikling etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 9. Artikkel 9 1. Kommisjonen skal bistås av en komité som er sammensatt av representanter for medlemsstatene og har Kommisjonens respresentant som formann. 2. Kommisjonens representant skal fremlegge for komiteen et utkast til tiltak som skal treffes. Komiteen skal uttale seg om utkastet innen en frist som formannen fastsetter etter hvor mye saken haster. Uttalelsen skal avgis med det flertall som er fastsatt i traktatens artikkel 148 paragraf 2 for beslutninger som Rådet skal treffe etter forslag fra Kommisjonen. Ved avstemning i komiteen skal stemmer avgitt av medlemsstatenes representanter ha vekt som fastsatt i nevnte artikkel. Formannen skal ikke avgi stemme. 3. a)Kommisjonen skal vedta de planlagte tiltakene dersom de er i samsvar med komiteens uttalelse. b)Dersom de planlagte tiltakene ikke er i samsvar med komiteens uttalelse eller ingen uttalelse er avgitt, skal Kommisjonen omgående fremlegge for Rådet et forslag til tiltak som skal treffes. Rådet skal treffe sin beslutning med kvalifisert flertall. c)Dersom Rådet ikke har truffet sin beslutning innen tre måneder etter at forslaget ble fremlagt, skal Kommisjonen vedta de foreslåtte tiltakene, med mindre Rådet med simpelt flertall har forkastet de nevnte tiltakene. Artikkel 10 1. Medlemsstatene skal for fireårsperioden etter at dette direktiv er meddelt dem, og for hver påfølgende fireårsperiode fremlegge for Kommisjonen en rapport som inneholder opplysningene angitt i vedlegg V. 2. En rapport i henhold til denne artikkel skal fremlegges for Kommisjonen innen seks måneder etter utløpet av den perioden rapporten gjelder. Artikkel 11 Kommisjonen skal på grunnlag av de opplysninger den mottar i henhold til artikkel 10, offentliggjøre sammenfattende rapporter innen seks måneder etter at den har mottatt rapportene fra medlemsstatene, og oversende dem til Europaparlamentet og Rådet. I lys av iverksettelsen av dette direktiv, særlig bestemmelsene i vedlegg III, skal Kommisjonen innen 1. januar 1998 fremlegge for Rådet en rapport med eventuelle forslag til endring av dette direktiv. Artikkel 12 1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, innen to år etter at det er meddelt dem(9). De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. 2. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal henvises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 3. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 13 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 12. desember 1991. For Rådet J.G.M. ALDERS Formann VEDLEGG I KRITERIER FOR IDENTIFISERING AV VANN OMTALT I ARTIKKEL 3 NR. 1 A.Vann omtalt i artikkel 3 nr. 1 skal identifiseres ved hjelp av bl.a. følgende kriterier: 1)hvorvidt ferskt overflatevann, særlig overflatevann som benyttes til eller er beregnet på uttak av drikkevann, har eller kan ha, dersom tiltakene fastsatt i artikkel 5 ikke treffes, en høyere nitratkonsentrasjon enn den fastsatt i direktiv 75/440/EØF, 2)hvorvidt grunnvann inneholder eller kan inneholde mer enn 50 mg nitrat pr. liter dersom tiltakene fastsatt i artikkel 5 ikke treffes, 3)hvorvidt naturlige ferskvannsinnsjøer, andre ferskvannsmasser, estuarvann, kystvann eller sjøvann fastslås å være eutrofe eller kan bli eutrofe i nær fremtid dersom tiltakene fastsatt i artikkel 5 ikke treffes. B.Ved anvendelse av disse kriteriene skal medlemsstatene også ta hensyn til: 1)fysiske og miljømessige særtrekk ved vann og landområder, 2)gjeldende kunnskap om nitrogenforbindelsers atferd i miljøet (vann og jord), 3)gjeldende kunnskap om virkningen av de tiltak som treffes i henhold til artikkel 5. VEDLEGG II REGELVERK FOR GOD LANDBRUKSPRAKSIS A.Ett eller flere regelverk for god landbrukspraksis, som har til formål å redusere nitratforurensning, og som tar hensyn til de rådende forhold i de forskjellige områder av Fellesskapet, bør inneholde bestemmelser som dekker følgende punkter, i den grad de er relevante: 1)perioder der gjødsling er uhensiktsmessig, 2)vilkår for gjødsling i bratte skråninger, 3)vilkår for gjødsling av vannmettet, oversvømt, frossen eller snødekket jord, 4)vilkår for gjødsling i nærheten av vassdrag, 5)kapasiteten og konstruksjonen til lagringstanker for husdyrgjødsel, herunder tiltak for å hindre vannforurensning ved avrenning og infiltrasjon i jorden eller ved utstrømming i overflatevann av væske som inneholder husdyrgjødsel og safter fra lagrede plantematerialer, som f.eks. ensilasje, 6)fremgangsmåter for gjødsling med både kunstgjødsel og husdyrgjødsel, herunder gjødslingens hyppighet og ensartethet, for å kunne holde tapet av næringsstoffer til vann på et akseptabelt nivå. B.Medlemsstatene kan også ta med følgende punkter i sitt eller sine regelverk for god landbrukspraksis: 7)arealdisponering, herunder bruk av vekselbruksystemer og fastsettelse av hvor stor del av jordarealet som skal benyttes til permanente kulturer i forhold til ettårige kulturer, 8)opprettholdelse i (nedbør)perioder av en minstemengde plantedekke, som fra jorden vil oppta nitrogenet som ellers kunne ha forårsaket nitratforurensning av vann, 9)utarbeidelse av gjødslingsplaner for hver enkelt driftsenhet og føring av registre over bruken av gjødsel 10)hindring av vannforurensning som i forbindelse med vanningsanlegg skyldes avrenning og at vannet siger under avlingens rotnett. VEDLEGG III TILTAK SOM SKAL INNGÅ I HANDLINGSPROGRAMMENE SOM OMTALT I ARTIKKEL 5 NR. 4 BOKSTAV a) 1.Tiltakene skal omfatte regler for: 1)i hvilke perioder gjødsling med visse typer gjødsel er forbudt, 2)kapasiteten til lagringstanker for husdyrgjødsel; kapasiteten må være større enn den som kreves for den lengste perioden der gjødsling i sårbare soner er forbudt, unntatt når det overfor vedkommende myndighet kan påvises at enhver mengde husdyrgjødsel som overstiger den faktiske lagringskapasiteten, vil bli fjernet på en måte som ikke skader miljøet. 3)begrensning av gjødsling av jorden, i samsvar med god landbrukspraksis og ut fra særtrekk ved den aktuelle sårbare sonen, særlig: a) jordens kvalitet, type og helningsgrad, b)klimatiske forhold, nedbørsmengde og kunstig vanning, c)utnyttelse av jorden og landbrukspraksis, herunder vekselbruksystemer, og være basert på en likevekt mellom: i)avlingenes antatte nitrogenbehov, og ii)tilførselen av nitrogen til avlingene fra jorden og fra gjødsel, som tilsvarer: -mengden av nitrogen i jorden på det tidspunkt avlingene i betydelig grad begynner å utnytte det (restmengder på slutten av vinteren), -tilførselen av nitrogen ved netto mineralisering av reservene av organisk nitrogen i jorden, -tilførselen av nitrogenforbindelser fra husdyrgjødsel, -tilførselen av nitrogenforbindelser fra kunstgjødsel og andre typer gjødsel. 2.Tiltakene skal sikre at mengden av husdyrgjødsel tilført jorden hvert år, medregnet den fra dyrene selv, ikke overstiger en gitt mengde pr. hektar for hver driftsenhet eller besetning. Mengden gitt pr. hektar er den mengden gjødsel som inneholder 170 kg N. Medlemsstatene kan imidlertid: a)for det første fireårige handlingsprogrammet tillate en gjødselmengde som inneholder opp til 210 kg N, b)under og etter det første fireårige handlingsprogrammet fastsette andre mengder enn dem angitt ovenfor. Disse mengdene må fastsettes slik at de ikke hindrer oppnåelse av målene nevnt i artikkel 1, og må begrunnes ut fra objektive kriterier, f.eks.: - lange vekstperioder, -avlinger med høyt nitrogenopptak, -stor netto nedbør i den sårbare sonen, -jord med usedvanlig høy denitrifikasjonsevne. Dersom en medlemsstat tillater en annen mengde under bokstav b), skal den underrette Kommisjonen, som skal undersøke begrunnelsen for dette etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 9. 3.Medlemsstatene kan beregne mengdene nevnt i nr. 2 på grunnlag av antall dyr. 4.Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om hvordan de anvender bestemmelsene i nr. 2. I lys av de opplysninger den mottar, kan Kommisjonen, dersom den finner det nødvendig, fremme passende forslag for Rådet i samsvar med artikkel 11. VEDLEGG IV REFERANSEMETODER FOR MÅLING Kunstgjødsel Innholdet av nitrogenforbindelser skal måles etter metoden som er beskrevet i kommisjonsdirektiv 77/535/EØF av 22. juni 1977 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om prøvetakings- og analysemetoder for gjødsel(10), som endret ved direktiv 89/519/EØF(11). Ferskvann, kystvann og sjøvann Nitratkonsentrasjonen skal måles i samsvar med artikkel 4a nr. 3 i rådsvedtak 77/795/EØF av 12. desember 1977 om innføring av en felles fremgangsmåte for utveksling av opplysninger om kvaliteten av ferskt overflatevann i Fellesskapet(12), som endret ved vedtak 86/574/EØF(13). VEDLEGG V OPPLYSNINGER SOM SKAL FINNES I RAPPORTENE NEVNT I ARTIKKEL 10 1.En redegjørelse for de forebyggende tiltak som er truffet i henhold til artikkel 4. 2.Et kart som viser følgende: a)vann som er identifisert i samsvar med artikkel 3 nr. 1 og vedlegg I, og i hvert tilfelle en angivelse av kriterier i vedlegg I som er benyttet ved identifiseringen, b)beliggenheten av de utpekte sårbare soner, med et skille mellom tidligere utpekte soner og soner som er utpekt siden forrige rapport. 3.Et sammendrag av resultatene av overvåkningen utført i henhold til artikkel 6, herunder en redegjørelse for de overveielser som førte til utpekingen av hver enkelt sårbar sone, og for enhver endring av eller tilføyelse til listen over utpekte sårbare soner. 4.Et sammendrag av handlingsprogrammene utarbeidet i henhold til artikkel 5, særlig: a)tiltakene som kreves etter artikkel 5 nr. 4 bokstav a) og b), b)opplysningene som kreves etter vedlegg III nr. 4, c)alle utfyllende eller skjerpede tiltak truffet etter artikkel 5 nr. 5, d)et sammendrag av resultatene av overvåkningsprogrammene iverksatt i henhold til artikkel 5 nr. 6, e)medlemsstatenes anslag av innen hvilken omtrentlig frist vann identifisert i henhold til artikkel 3 nr. 1 forventes å reagere på tiltakene i handlingsprogrammet, samt en angivelse av den grad av usikkerhet som inngår i anslaget. (1)EFT nr. C 54 av 3.3.1989, s. 4 og EFT nr. C 51 av 2.3.1990, s. 12. (2)EFT nr. C 158 av 26.6.1989, s. 487. (3)EFT nr. C 159 av 26.6.1989, s. 1. (4)EFT nr. L 194 av 25.7.1975, s. 26. (5)EFT nr. L 271 av 29.10.1979, s. 44. (6)EFT nr. L 229 av 30.8.1980, s. 11. (7)EFT nr. C 328 av 7.12.1987, s. 1. (8)EFT nr. C 209 av 9.8.1988, s. 3. (9)Dette direktiv ble meddelt medlemsstatene 19. desember 1991. (10)EFT nr. L 213 av 22.8.1977, s. 1. (11)EFT nr. L 265 av 12.9.1989, s. 30. (12)EFT nr. L 334 av 24.12.1977, s. 29. (13)EFT nr. L 335 av 28.11.1986, s. 44. ?? 22. 8.2002 391L0676.BAA |