En byvandring i 1769, i første rekke til Bergens stiftelser og hospitaler

Den som kom landeveien til Bergen sørfra i 1769 ville møte bymuren og den tilhørende Stadsport på Kalfaret. Innenfor porten ville man finne byens hovedgate, som strakte seg fra Kalfaret inn til "Bryggesporen", området ved Bryggen og Torget. På 1700-tallet hadde denne gaten navnet "Adelsgaten", men det skal være ordet "Allmenning", og ikke adel, som lå til grunn. I 1857 ble gaten gitt navnet Kong Oscarsgate. Langs denne "allmenningsgaten" ville man finne samlet svært mange av byens viktigste bygninger, og også to av byens kirker, Domkirken og Korskirken.

Byvandreren i 1769 ville være heldig om byens borgermester Hilbrandt Meyer (1723-1785) ville være guide. Han hadde vært kjøpmann i Bergen, og hadde tatt sitt borgerskap som 22-åring. Men hans store interesser synes å ha ligget i byens historie og byadministrasjon. Han ble allerede i 1751 viserådmann, og tiltrådte i 1763 embetet som borgermester i Bergen, et embete han hadde helt til sin død.

Som politiker og administrator var Hilbrandt Meyer spesielt opptatt av å fremme den økonomiske utviklingen i byen. Han var sterkt påvirket av tankene i opplysningstiden, og hadde nok et klart ønske om å få Bergen til å framstå som moderne og i takt med tidens tanker. Interessen for Bergens historie førte til at Hilbrandt Meyer forfattet flere manuskripter om emnet. Blant disse var Bergens Beskrivelse fra 1764 og Samlinger til den bergenske Kirkehistorie fra samme år. Hilbrandt Meyers samtidige stadsbyggmester Joh. Joachim Reichborn fikk tegnet kart og avbildet en rekke av byens offentlige bygninger. Da Hilbrandt Meyers Bergens Beskrivelse ble trykt i 1904 ble den illustrert med Reichborns tegninger. Det er materialet til Meyer og Reichborn som gir anledning til å "vandre" fra stiftelse til stiftelse i Bergen på 1760-tallet.

Opplysningstiden førte til sterkere sosialt engasjement, og det ble etablert en rekke nye institusjoner i Bergen på 1760- og 1770-tallet: Dårekisten, Zander Kaas, Dankert Krohns.

Klassene møtes. Utsnitt av veggmaleri fra Store Milde gård, midten av 1700-tallet.

Folketallet i Bergen i 1769 var ifølge folketellingen 15. august dette året 13 735. Kvinneoverskuddet var markert for byen hadde 7661 kvinner (56%) og 6074 menn (44%). Folketellingen i 1769 er bevart kun som statistikk, og inndelingen i aldersgrupper er ikke alt for "fin". Alle over 48 ble samlet i en gruppe. Statistikken viser at bare 19% av mennene var over 48, mens 26% av kvinnene var det. Statistikken gjør det også mulig å se hvor stor del av byens befolkning som var hospitalslemmer eller vanføre. I alt utgjorde de 699, 184 av dem var menn, 515 kvinner. Det betyr at 3% av mennene og 7% av kvinnene i Bergen var regnet til denne gruppen. Tallet på plasser i hospitaler og stiftelser var begrenset, og flere av dem var ikke bare beregnet på byens egen befolkning, men skulle kunne ta seg av personer fra hele Bergens Stift. Branntakseringen i Bergen 1768 forteller om 2725 hus, slik at bergenserne tilsynelatende hadde god plass, i snitt fem personer i hvert hus.

Den som begynte sin byvandring fra Stadsporten ville først komme til St. Jacobs kirkegård. Den var anlagt i 1629 som et direkte resultat av at det var så mange dødsfall forårsaket av pesten, at de gamle gravplassene ikke kunne ta imot alle. St. Jacob, som lå helt i utkanten av byen, ble forbeholdt de ubemidlede, på folkemunne omtalt som "Fattigkirkegård". Ved denne kirkegården hadde man i 1663 plassert "De Fattige Enkers Hus" (i dag Kong Oscarsgate 90a), med plass til 30 beboere.

Den neste bygningen man ville møte på vandringen var Zander Kaaes stiftelse (i dag Kong Oscarsgate 67). Den var bygd på slutten av 1760-tallet for midler stilt til disposisjon gjennom testamentet til Alexander Kaae (1712-1765).

Rett innenfor Zander Kaaes stiftelse ligger St. Jørgens Hospital (Kong Oscars gate 59). Det var byens sykehus for spedalske, og det hadde eksistert siden middelalderen. I 1545 hadde det fått ny fundas, og var blitt gjort til allminnelig hospital, med en egen avdeling for spedalske. Tallet på pasienter svingte, i perioder med langt over 100, og det gjorde St. Jørgen til den største av byens stiftelser. I 1545 hadde den fått seg tillagt jordegodset til Selje kloster, og stiftelsen forvaltet gjennom det store eiendommer.

Litt lenger inne i allmenningsgaten ville vi komme til St. Catharina Fattighus, som lå like ved Domkirken og hadde fra først av vært byens hospital, men var blitt overtatt av tyskerne, og ble på 1700-tallet kalt det Tydske Fattig Hus.

Søfarendes fattighus (tomten i dag benevnt Kong Oscars gate 25) lå rett over veien fra Domkirken. Det var blitt opprettet i 1571 under navnet "Det nye Sygehus", men hadde fra 1599 vært omtalt som "De Søfarendes Fattighus".

Fra Allmenningsgaten ville man måtte ta en avstikker i retning Lille Lungegårdsvann for å få med seg det neste stoppet på vandringen: Tukt- og manufakturhuset, som var blitt opprettet i 1646 som et barnehus, men som med tiden mer og mer fikk preg av å være straffeanstalt.

Lazarettet, opprettet 1754, og Dårekisten, opprettet 1762, lå vegg i vegg på Engen, i det som seinere ble betegnet som Teatergaten 13.

Fra Engen var veien til Klosteret kort. Stranges Fattighus (i dag Klostergaten 28) lå i Nykirkesoknet like i nærheten av Klosteret, var opprettet som hjem for fattige kvinner i 1609, og hadde navnet sitt fra giveren, rådmann Strange Jørgensen (1539-1610).

Fra Stranges Fattighus i Nykirkesoknet ville vi måtte krysse Vågen for å komme til den siste av bygningene på vår "vandring". "Slaveriet" lå på Bergenhus festning, og slavene hadde tilhold i en del av den bygningen som er betegnet Håkonshallen. På Festningen var det i 1769 32 mennesker, av disse var 18 "slaver".

Ved å klikke på menypunktene til venstre på siden, kan dere følge Hildebrandt Meyer gjennom hans tur gjennom byen.