Revisions for GammelFaq
changed:
-
<h1>Den gamle listen over ofte stilte spørsmål</h1>
<h2>Ofte stilte spørsmål</h2>
<h3>Hvordan får jeg konto ved informatikk?</h3>
Du kan få konto på Institutt for informatikk dersom du tar minst
eitt informatikk-fag (dvs eit fag som har fagkode som begynner
med I-). Etter at du har meldt deg opp i eitt (eller fleire) fag på
Institutt for informatikk kan du sjølv rekvirere brukerkonto ved å
fylle ut skjemaet på: http://www.ii.uib.no/intern/drift/konto.html
<h3>Hvor lenge beholder jeg kontoen ved Instituttet for Informatikk?</h3>
Kontoen blir automatisk fornyet så lenge du betaler
semesteravgiften. Kontoen kan likevel bli fjernet dersom den ikke er
blitt brukt på 1 år.
<h3>Eg har gløymt passordet mitt. Kva gjer eg?</h3>
Du må snakke med drift på Høgteknologisenteret (4. etasje, Ole Arntzen eller Jan Berger Henriksen).
Ha med studentkortet ditt for å få nytt passord.
<h3>Korleis kan eg endre passord på kontoen?</h3>
Bruk kommandoen "yppasswd" utan noko bakom.
<h3>Korleis kan eg endra kva for eit skal (shell, kommandotolkar) eg brukar?</h3>
Det er for tida diverre ikkje mogleg å endra skal. Om dette er viktig for deg, kan du spørje
Ole Arntzen pent, på e-post til olea.
<!--
Bruk kommandoen "ypchsh" utan noko bakom. Du vil bli spurt om ditt
passord og da hvilket skal du ynskjer å bruke.
Du må da skriva *heile* stien til skalet, det vil seia "/bin/bash",
istedenfor bare "bash" (dersom det er skalet "bash" du freistar å
bytta til). Du kan finna ut stien ved å bruke kommandoet 'which',
f.eks. "which bash".
-->
<h3>Kor mykje kan eg lagra på kontoen?</h3>
Du bør ikkje lagra meir enn naudsynt på kontoen din, sidan det fører
til meir arbeid og kostnad med mellom anna backup. Maks grense for
kor mykje som kan lagrast på ein konto er 160MB på UA.
Dersom du har større ting som du vil lagra mellombels, kan desse
puttast på /scratch, men hugs då at /scratch er ein disk som er
lokal for kvar maskin, så filene her er berre tilgjengelege på
akkurat den maskina du lasta ned på. Filene kan likevel enkelt
flyttast til ei anna maskin med scp (sjå eit seinare spørsmål).
Hugs òg at innhaldet på /scratch kan verte sletta utan varsel.
<h3>Korleis kan eg stille om musa til "venstremus"?</h3>
I Gnome startar du konfigurasjonsverktyet ved å trykkje på
verktykasse-ikonet (du kan òg velje Gnome-menyen, og vidare
Applications, Settings og Gnome Control Center). Deretter vel
du "Peripherals/Mouse". Her finn du alle instillingane for mus.
Dersom du brukar KDE er framgangsmåten nesten den same: Køyr
konfigurasjonsverktyet ved å trykkje på ikonet med bilete av ein
dataskjerm og eit krinskort på KDE-panelet i botnen av skjermen,
eller ved å opne K-menyen og velje Control Center der.
<h3>Hva gjør jeg dersom et program har "låst seg"?</h3>
* Start et nytt terminalvindu.
* Skriv "xkill" (eller, hvis du bruker skrivebordsmiljøet KDE, trykk Ctrl-Alt-Esc).
* Musepekeren skal nå ha endret form. Bruk musen til å peke og klikke på programmet du vil avslutte.
I noen tilfeller, der programmet har gått skikkelig i vranglås, vil
ikke dette fungere. Da kan du prøve følgende:
* Finn eller start et ledig terminalvindu.
* Bruk komandoen "ps -ux" for å liste alle dine prosesser.
* Finn "PID" (prosess-ID) for den prosessen som henger.
* Kjør "kill <PID>"
Du kan også bruke kommandoen killall istedenfor kill. Da bruker du
prosessnavn (eksempelvis emacs) istedenfor PID (eksempelvis 3481) som
parameter. Som navnet tilsier, forsøker killall å stanse *alle*
prosesser som har navn som stemmer med parametret. Vær obs på at
prosessens navn undertiden er lite intuitivt. Eksempelvis heter
Mozillas prosess ikke mozilla, men mozilla-bin. Derfor kan det være
lurt å kjøre "ps -ux" selvom du vil benytte killall.
Dersom vanlig kill (eller killall) heller ikke fungerer, kan du som
en siste utvei prøve "kill -9 <PID>". (Du kan også bruke -9 med
killall.)
Dersom dette heller ikke fungerer, eller om hele maskinen er låst så
du ikke kan prøve tingene over, så kontakt terminalvakt for å få
hjelp.
<h3>Hvordan kan jeg lese filer fra en cdrom/diskett på UA?</h3>
<h4>CD-ROM</h4>
Dersom du bruker Gnome eller KDE, er det nok bare å sette inn
cdrom'en/disketten i cdrom-skuffen eller cd-brenner-skuffen.
En filbehandler skal da dukke opp av seg selv.
Filene er tilgjengelige under /mnt/cdrom for cdrom'en eller /mnt/cdrom1
for cd-brenneren.
Dersom du vil gjøre dette manuelt, må du bruke mount/umount:
Før du bruker cdromen:<br>
mount /mnt/cdrom<br>
eller mount /mnt/cdrom1<br>
Filene er tilgjengelige under /mnt/cdrom<br>
for cdromen eller /mnt/cdrom1 for cd-brenneren.
Etter bruk: <br>
umount /mnt/cdrom eller <br>
mount /mnt/cdrom1 alt etter hvilken cdrom du brukte.
<h4>DISKETTER</h4>
Disketter monteres og avmonteres på samme måte som cdrom manuelt:<br>
mount /mnt/floppy<br>
Filene ligger i /mnt/floppy<br>
umount /mnt/flopppy
<h3>CDROM-en nekter å åpne seg. Hva gjør jeg?</h3>
Prøv å avmontere CDROM-en manuelt:<br>
umount /mnt/cdrom eller<br>
umount /mnt/cdrom1 alt etter hvilken CDROM
du har problemer med. Prøv å åpne CDROM-stasjonen nå.
Dersom dette ikke virker, spør terminalvakten.
I nødstilfeller kan du bruke en binders eller nål eller liknende i
det lille hullet på cdromen. Da tvinger du cdromstasjonen opp. Gjør
du dette kan ingen andre bruke cdromen før noen har ordnet
problemet. Si derfor fra til terminal {at} ii.uib.no om hvilken maskin
du gjorde dette på og hvilken CDROM-stasjon du tvangsåpnet.
<h3>Når jeg prøver å laste ned filer for brenning på CDROM får jeg feilmeldingen «disk-quota exceeded», hva gjør jeg?</h3>
Disk-kvoten er på 160MB pr. student. Det er ikke nok til å fylle en
hel CDROM. Det du bør gjøre er å laste ned filene til katalogen
'/scratch' og deretter brenne dem på CDROM derfra. Husk å slette
filene når du er ferdig så ikke '/scratch' blir full. Se over for
ytterligere informasjon om '/scratch'.
<h3>Hvordan kan jeg brenne en CDROM fra et ISO-image?</h3>
For å brenne en CDROM fra et ISO-image bruker du kommandoen:
'cdrecord -dev=0,0 -speed=8 -eject -data -fs=12m -v <filnavn>'
Bytt ut '<filnavn>' med den filen du vil brenne. Denne filen
må være et ISO-image hvis du skal kunne lese CD-en direkte som et
filsystem. Ellers blir CD-en bare en enkeltfil.
Der finnes et script som gjør at du slipper å huske alle disse
opsjonene til cdrecord. I stedet for kommandoen ovenfor kan du
skrive 'burniso <navnet_på_isofilen>'. Om dette ikke fungerer må du
sannsynligvis skrive hele stien til scriptet: '/net/sstud/bin/burniso
<navnet_på_isofilen>'.
<h3>Hvordan kan jeg brenne alle filene i en katalog til en CDROM?</h3>
Når du vil brenne en CD fra en katalog (med alle filene som ligger
under den katalogen), bruker vi et program som heter mkisofs til å
lage ISO-imaget. Vi pipe-er til cdrecord, som igjen brenner på
CD:
'mkisofs -l -J <katalog-navn> | cdrecord -speed=8 -fs=12m -eject
-data -dev=0,0 -v -' (alt dette på én linje)
Der finnes et script som gjør at du slipper å huske alle disse
opsjonene. I stedet for kommandoen ovenfor kan du skrive
'burndir katalog1/ katalog2/ ...'.
<h3>Hvordan kan jeg brenne en katalog til en CDROM, men la CD-en være "åpen" slik at jeg senere kan brenne flere filer til samme CD?</h3>
Bruk opsjonen '-multi' til cdrecord. Bruk samme kommando som i
forrige spørsmål, men legg til opsjonen '-multi' blant opsjonene
til cdrecord.
Der finnes et script som gjør dette for deg: Du kan bruke
kommandoen 'burnmulti katalog1/ katalog2/ ...'
<h3>Hvordan kan jeg brenne en fil med CUE/BIN format?</h3>
1. Bruk cdrecord -scanbus for å finne brenneren
2. Bruk programmet cdrdao for å skrive.
Eksempel: cdrecord -scanbus finner en cd-rw på scsibus0: 0,0,0.
cdrdao write --device 0,0,0 --driver generic-mmc-raw --speed 8 --eject foo.cue
<h3>Korleis kan eg skrive ut ei fil med Java-kildekode?</h3>
Du kan skrive ut alle former for rein tekst med 'lpr <filnamn>' eller
med 'enscript <filnamn>'.
Dersom du vil kan du få Java-kildekoden printa med finare
oppsett, og eventuelt med meir enn éi side per ark ved å bruke
kommandoen 'a2ps' som følgjer:
'a2ps -o output.ps *.java'
Dette vil lage ei fil med namnet 'output.ps'. Du kan først kikke
på fila med 'kghostview output.ps' for å trygge deg om at ho ser
ut slik du vil ho skal sjå ut. Fila kan så skrivast ut med
'lpr output.ps'.
Du kan òg skrive ut utan å lagre til fil først:
'a2ps *.java | lpr'
<h3>Hvordan kan eg vidaresende all epost fra min s- eller st-konto til ei anna addresse?</h3>
Lag ei fil .forward i heimekatalogen din som inneheld addressa som du
vil sende eposten til. For eksempel, hvis du vil sende all mail fra
st-kontoen din til di sxxxx-addresse, so kan du bare skrive
'echo "sxxxx@lstud.ii.uib.no" > .forward'
når du sitter i heimekatalogen din på din st-konto.
(Kommandoet tar strengen sxxxx@lstud.ii.uib.no og puttar den i fila
.forward, se 'man echo' og 'man bash' - Redirecting Output eller
'man tcsh' - Input/Output for meir detaljer.)
<h3>Hvilke servere skal jeg bruke for å sende/hente epost?</h3>
I tilknytning til din s-konto på Institutt for informatikk
bruker du:
* Sever for utgående epost (smtp-server): smtp.ii.uib.no
* Servere for innkommende epost:
- pop3.lstud.ii.uib.no (hvis du bruker POP3-standarden)
- imap.lstud.ii.uib.no (hvis du bruker IMAP-standarden)
For ansatte og hovedfagsstudenter er serverne de samme,
bortsett fra at "lstud"-delen av navnet til serverne for
innkommende epost, utgår.
I tilknytning til st-kontoen, som alle studenter har adgang
til å få, er serverne:
* smtp-server: smtp.uib.no
* pop-server: rasmus.uib.no
* imap-server: rasmus.uib.no
<h3>Hvilken server skal jeg bruke for nntp (news/usenet)?</h3>
nntp.uib.no
<h3>Korleis kan eg lese/skrive ut eit MS Word-dokument under Linux?</h3>
Bruk programsuiten OpenOffice.org (som vi kallar OpenOffice heretter).
OpenOffice vert starta med kommandoen "ooffice". Første gongen du gjer
dette vil OpenOffice leggje inn standardoppsett for deg, noko som tek
litt tid. OpenOffice stiller nokre spørsmål, det skal fungere berre å
trykkje "Ok", eller "Next" på alle desse. Etter at OpenOffice er sett
opp, skriv du "ooffice" ein gong til for å starte programmet.
<h3>Korleis kan eg kopiere filer frå ei maskin til ei anna?</h3>
Det tryggaste er å bruke ssh til det. Då blir både passordet ditt
og alt du overfører, kryptert på nettet.
'scp lokalfil.txt maskinnamn:' vil kopiere lokalfil.txt til
kontoen din på maskinen 'maskinnamn'. Merk at det er viktig at du hugsar
kolonet.
'scp maskinnamn:/scratch/minfil.tgz .' vil kopiere fila
'/scratch/minfil.tgz' frå 'maskinnamn' og til gjeldande katalog (".")
<h3>Korleis kan eg finne ut hva ei maskin heiter?</h3>
Sitter du ved maskina, kan du skrive 'hostname' for å finne det ut.
Ellers kan du bruke kommandoen 'kart' for å vise ei vakker
ASCII-kart over maskinene.
<h3>Jeg har hørt at FTP er usikkert. Fins det et sikkert alternativ?</h3>
Ja, sftp. Bruk:
'sftp brukernavn@maskinnavn'
f.eks.
'sftp s1007@login.lstud.ii.uib.no'
Du vil da få frem et vanlig FTP-prompt som tar de vanlige
FTP-kommandoene som put, get osv. Eneste forskjellen er at alt du
sender (inkl. passordet ditt) nå blir kryptert.
<h3>Hvordan kan jeg beskytte filene mine slik at ingen andre kan lese dem?</h3>
Her finner du redningen i kommandoen 'chmod'. Hvis du f.eks vil beskytte
filen 'hemmeligbrev.txt', så kan du skrive::
chmod go-rwx hemmeligbrev.txt
Dette vil ta lese, skrive og kjøringsrettigheter fra alle utenom deg.
Oppbygningen til en slik kommando er::
chmod <hvilke rettigheter> <hva som skal ha rettighetene>
<hvilke rettigheter> har følgende syntaks::
<hvem><operator><hva>
<hvem> kan være enten::
u - user (dvs den som eier filen)
g - group (dvs gruppen den som eier filen tilhører)
o - other (alle andre)
<operator> kan være::
+ - legg till følgende
- - trekk fra følgende
= - sett rettigheter til følgende
<hva> kan være::
r - read (lesetilgang)
w - write (skrivetilgang)
x - execute (lov til å kjøre programmer)
Så hvis du har en fil du vil at andre skal kunne lese, mens du skal
kunne lese, skrive og kjøre, så blir kommandoen::
chmod u=rwx,o=r filen
Her ser man at man kan spesifisere flere typer tilgang på samme linje,
med komma mellom dem.
Har du flere spørsmål, så er 'man chmod' et godt sted å begynne.
Terminalvakten vil også kunne hjelpe deg.
<h3>Når er UA åpent?</h3>
UA er nå stengt døgnet rundt. Om du vil bruke bygget, må du skaffe deg
nøkkelkort. Med nøkkelkort kan du bruke anlegget hver dag mellom 08 og 24.
Nøkkelkortet er studentkortet ditt. For å få registerert det snakker
du med damen i resepsjonen i 4. etg på Høyteknologisenteret.
For å se når det er en terminalvakt tilstede, gå til TerminalvaktListe.
<h3>UA har ikke mitt favorittprogram for installert. Hva gjør jeg?</h3>
Hvis du tror programvaren du ønsker vil være generelt
nyttig for mange studenter, kan du ta kontakt med
terminalvaktene eller ingeniørene, enten muntlig eller
ved å sende en epost til terminal@ii.uib.no. Da vil
terminalvaktene eller ingeniørene installere programmet
forutsatt at de synes det er en god ide. Sjekk først om
terminalvaktene allerede har installert programmet, på
siden TermvaktProgrammer.
Hvis du tror du er den eneste som har interesse av
programvaren, kan du installere den i din egen
hjemmekatalog. Det kan være lurt å opprette en
katalog "bin" i din brukerkatalog for dette formålet.
Som oftest må man i dette tilfellet kompilere programmene.
Les da README-filen som følger med programkildekoden.
Sannsynligvis må du kjøre configure-scriptet slik:
'./configure --prefix=$HOME'
<h3>Jeg har en bærbar maskin og vil gjerne få den på nett på UA. Hva må jeg gjøre?</h3>
Du kan finne kontaktpunkter i hver de små terminalrommene på UA: små
hvite bokser i taket som er merket "VPN" på siden. Det burde henge en
tp-kabel på minst ett av kontaktpunktene, men for å være sikker bør du
stille med egen tp-kabel. (Det er forbudt å trekke ut tp-kabler fra andre
maskiner for dette!)
Deretter må du autentisere deg for å komme ut på Internett fra VPN-nett. Du
trenger en ansatt- eller rasmus-konto (sistnevnt kan du få utdelt på
https://sebra.uib.no/) for dette. Se på http://www.wlan.uib.no/
for mer info om hvordan komme deg på nettet.
<h3>Jeg fant ikke svar på det jeg lurte på. Hva gjør jeg?</h3>
Ta kontakt med terminalvakten. Vi sitter i store terminalrom på UA.
Der er vi mandag-torsdag kl. 10-18 og fredag 10-16. Se TerminalvaktListe for detaljer.
Hvis terminalvakten ikke er der kan du sende e-post til terminal@ii.uib.no.
<h3>Jeg klarer ikke starte Mozilla. Det kommer ikke oppstartsbilde engang</h3>
Dette er muligens relatert til at noen av gnome sine konfigurasjonsfiler er tomme, eller lignende. *Løsning:* Logg ut av alle X-sesjoner (KDE eller Gnome) og gå inn via terminal (CTRL-ALT-F1 for å hoppe ut fra X innloggingsbilde). Logg inn lokalt og gå til din hjemmekatalog. Slett følgende filer (NB! ta backup av dem først):
<pre>
rm .gconf -r
rm .gnome* -r
rm .metacity -r
rm .nautilus -r
rm .gtkrc*
</pre>
(med forbehold om ansvar for tap av filer).