Russiske miljøpersepsjoner og norsk krigsdeltakelse
Miljøspørsmål får en stadig viktigere plass i den offentlige bevisstheten, og forholdet mellom klima og petroleumsvirksomhet vil bli viet mye oppmerksomhet i årene fremover. Vi er derfor glade for at åpningsartikkelen i årets første nummer av Internasjonal politikk tar for seg miljø og problemoppfatninger knyttet til petroleumsutbygging i Barentshavet. Geir Hønneland, Jørgen Holten Jørgensen og Arild Moe gjengir resultatene av en intervjuundersøkelse om holdninger til slik utbygging blant representanter for miljøforvaltning, næringsliv, forskningsinstitutter og miljøvernorganisasjoner i Nordvest-Russland, St. Petersburg og Moskva. Et gjennomgående trekk blant de russiske informantene er at ekspertmeninger samt konkrete erfaringer fra andre havområder blir tillagt stor vekt. Disse meningene og erfaringene tilsier imidlertid at det kan oppstå miljøproblemer ved petroleumsutvinning, men at det er sjelden de blir store. Videre er det en generell motvilje mot å gå inn i det som oppfattes som hypotetiske problemstillinger. En rekke intervjuobjekter i artikkelen ”Miljøpersepsjoner i Nordvest-Russland: Problemoppfatninger knyttet til petroleumsutbygging i Barentshavet” gir uttrykk for at de ikke kan være kritiske så lenge de ikke har konkrete problemer å forholde seg til. Enkelte miljøvernorganisasjoner er noe mer forbeholdne til utbygging enn representantene for forvaltning, næringsliv og forskning, men heller ikke miljøvernerne er mot utbygging, men de ønsker strengere miljøkrav og bedre oljevernberedskap. Miljøvernorganisasjonene kan likevel trolig bidra til å reise en miljøopinion dersom konkrete problemer skulle oppstå, skriver forfatterne.
Da norske soldater ble sendt til Afghanistan i 2001, kunne man i utgangspunktet gå ut fra at både Norge og norske medier befant seg i lojalitetskonflikt, ved både å være en nær amerikansk alliert og ved å ha et selvbilde som fredsskaper og mekler på den internasjonale arena. Det er i denne situasjonen interessant å se hvilket bilde norske medier formidlet både av konflikten generelt og Norges plass i den spesielt. I Rune Ottosens studie ”Mediebildet av krigføringen i Afghanistan: verdige eller uverdige ofre?” blir dekningen i VG og Aftenposten ved oppstarten av krigen analysert. Begge de to mainstream-avisene konsentrerer seg stort sett om den norske vinkelen, om norske forhold, norsk terrorfare etc., og et stort antall andre artikler handler om trusler mot Vesten. Avhengig av om ofrene for krigs- og terrorhandlinger kommer fra Vesten eller ikke, er det stor forskjell på hvordan de blir omtalt. Selv om det også er forskjeller i dekningen mellom de to, med VG som den minst USA-kritiske, kan det se ut som om avisene allerede fra krigens første dag la grunnlaget for et senere fokus på ”verdige” framfor ”uverdige ofre”.
Også neste artikkel dreier seg på mange måter blant annet om norsk tilstedeværelse i Afghanistan. Med problematiseringen av sikkerhetsbegrepet etter den kalde krigen har det også blitt hevdet at norsk nasjonal forsvarsevne blir underordnet til fordel for andre, internasjonale og til dels mer idealistisk betingede oppgaver. Svein Vigeland Rottems artikkel ”Forsvarets mål og strategi: sikkerhet for hvem?” tar for seg det ”nye” norske forsvaret og belyser de utfordringene som oppstår når Forsvaret får utvidet sin sikkerhetspolitiske portefølje. Rottem baserer seg på en nærlesning av aktuelle offisielle dokumenter og pågående debatt samt intervjuer med relevante informanter i Forsvaret og tilstøtende institusjoner, og finner støtte for at statlig sikkerhet fortsatt er hovedelementet. Rottem retter særlig oppmerksomheten mot rettferdiggjøringen av et framskutt norsk forsvar, og et globalt ansvar, og stiller spørsmål om hvem ”sikkerhet” egentlig er til for. I norsk offentlig debatt stilles sjelden slike overordnede spørsmål, men en analytisk og politisk tydeliggjøring av disse to dimensjonene er viktig i en forsvars- og sikkerhetspolitisk turbulent tid, skriver han.
Hovedmålet med Irak-krigen er blitt betegnet som herredømme over Midtøsten med vasallstater og lydige regimer, skriver Øystein Noreng i en bredt anlagt artikkel om amerikansk Midtøsten-politikk. Økende oljeimport, styrking av proisraelske interesser og bortfallet av den konkurrerende supermakten har gitt en mer maktbasert Midtøsten-politikk.
Noreng drøfter hvilke viktige interesser som står på spill både for USA og Israel. Gjenoppbyggingen av Iraks oljeindustri vil ha stor betydning for verdens oljemarked i flere tiår fremover, og USA forsøker å legge føringer på landets oljepolitikk. For Israel vil en allianse mellom Irak og nabolandet Syria kunne bli fatal – samtidig som israelsk maktbruk i Midtøsten forutsetter amerikansk støtte. USAs okkupasjon av Irak og angivelige krigsplaner overfor Iran demper dermed presset på Israel for å finne en forhandlingsfred med palestinerne, Libanon og Syria, mens et amerikansk tilbaketog fra Irak ville øke presset, skriver Noreng.
Mens det kan være i USAs interesse å svekke de arabiske statene og deres kontroll over oljen, kan en oppstykking av stater være i Israels interesse for å unngå sterke enheter. Utkastet til Iraks nye petroleumslov lider under betydelige uklarheter som kan svekke statens forhandlingsposisjon. Irak kan gjenoppbygge sin oljeindustri ved kontraktører som eventuelt kan betales i olje. Mange store, påviste felt med lav geologisk risiko tilsier at Irak ikke har behov for å lete etter nye eller gi eierandeler i allerede påviste felt eller til å inngå langsiktige oljekontrakter så lenge krigen varer. Okkupasjonsmakten USA har imidlertid et presserende behov for å få Iraks oljeindustri i gang igjen, skriver Noreng, som avslutter med å drøfte hva dette vil bety for amerikansk politikk og Midtøsten i tiden framover.
Arne Jon Isachsen debatterer fordeler og ulemper med arbeidsinnvandring fra et økonomisk perspektiv i artikkelen ”Folk på vandring”. Han viser til at den norske velferdsstaten gjør at Norge fungerer som et mye mer attraktivt land å komme til enn for eksempel USA. Men Isachsen hevder også at land med gode velferdsordninger kan ende opp med å trekke til seg folk med mindre innsatsvilje, noe han over tid frykter vil kunne tære på velferdsstatens fundament – en godt fungerende økonomi der flest mulig er i arbeid.
Nummeret avsluttes som vanlig med en fyldig bokspalte.
Vi ønsker våre lesere en god påske!
NUPI, 20. mars 2007
Birgitte Kjos Fonn
